Følger utviklingen i EU- og EØS-regelverket
Nesten all norsk lovgivning berøres av EU- og EØS-retten. Derfor må det norske rettsapparatet kjenne og forstå disse reglene og hvordan de virker på norsk rett.
Professor Finn Arnesen ved Senter for Europarett lener seg mot en bokhylle med et hundretalls røde bøker.
– Dette er samtlige årganger av EU-domstolens avgjørelser fra 1973 og fram til i dag, forteller jusprofessoren.
Bok om internasjonalisering og rettsspørsmål
Arnesen har selv nylig avsluttet arbeidet med boken ”Internasjonalisering og juridisk metode” – en bok som tar for seg hva internasjonaliseringen betyr når man skal vurdere rettsspørsmål. Boken har han skrevet sammen med kollega Are Stenvik, professor på Institutt for privatrett.
EU-retten er viktig
– Hvorfor er det så viktig for Norge å følge med på EU-retten?
– EU-retten er av stor betydning for innholdet i EØS- avtalen, og den er Norge forpliktet av, understreker Arnesen.
Kjenner EØS-lovgivningen
– Vi skal kjenne EØS-retten og hvilken betydning den har for Norge, sier Arnesen.
Norge må forholde seg til EØS-retten på to plan.
– Vi må vite hvilke krav EØS-retten stiller til norsk rett. Dette er det folkerettslige planet. Dessuten må vi vite om Norge gjennomfører EØS-retten i samsvar med kravene EØS-retten stiller. Dette er det internrettslige planet. Vår oppgave er derfor blant annet å ha oversikt over hvilken betydning EØS-retten har for norske myndigheter, det være seg Storting, forvaltning eller domstoler.
Myndigheter og næringsliv
Senteret blir ofte kontaktet av departementene, næringslivet og journalister, og blir bedt om å skrive utredninger, holde foredrag og delta i debatter. For eksempel utredninger om tjenestedirektivets betydning, spørsmål i tilknytning til datalagringsdirektivet, og en analyse av EØS-rettslige rammer for revisjon av energilovgivningen.
– Manglende kjennskap til føringer fra EØS-retten kan være et hinder for realisering av norske myndigheters målsettinger, mener Arnesen.
Norge brøt EØS-avtalen
Arnesen trekker fram striden om den såkalte hjemfallsretten som et eksempel på dette. Hjemfall er et juridisk begrep som brukes om fosser og vannkraftverk som uten økonomisk vederlag skal leveres til staten.
– Reglene om hjemfall ble innført for å hindre at norsk vannkraft skulle overtas av utenlandske eiere. Reglene innebar at som utgangspunkt skulle vannkraftverk eid av andre enn stat, kommune eller offentlige foretak overføres til staten etter 60 år, forteller Arnesen.
Men i juni i 2007 fastslo EFTA-domstolen at forskjellsbehandlingen mellom offentlige og private eiere var i strid med EØS-reglene, og at Norge dermed brøt EØS-avtalen.
Hjemfallsretten ble endret
– Etter EFTA-domstolens vedtak måtte hjemfallsreglene endres, slik at de ble i samsvar med EØS-avtalen. EØS-retten hindrer ikke at vi kan ha bestemmelser som sier at fosser og vannfall kun kan eies av det offentlige. Denne innsikten gjorde at vi tilpasset oss, og innførte en regel om at det ikke kan gis såkalte ervervskonsesjoner til private og at private ikke kan eie over en tredjedel av offentlige vannkraftverk, forteller Arnesen.
– Tilpasningen ble dermed en tilstramning i forhold til hva som gjaldt før, ikke en liberalisering, som enkelte kanskje hadde forventet.
Skal sikre norske rettigheter
Den delen av EØS-retten som er viktigst for Norge, omtales gjerne som ”de fire friheter”.
– Disse sikrer fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital mellom medlemslandene i EØS. Gjennom dette kan EFTA-landene ta del av EUs indre marked, slik at norske varer, tjenester og personer får den samme behandling i EU som varer, tjenester og personer hjemmehørende i EU. Dette gjelder selvsagt også den andre veien, sier Arnesen
Betydning for alle rettsområder
– Da Romatraktaten ble vedtatt i 1957, hadde den ikke stor direkte betydning for Norge. Siden den gang har antallet medlemsland økt fra 6 i 1957 til 27 i 2009. I tillegg har samarbeidet i EU økt, både i saklig omfang og i intensitet. I dag har EU-retten innflytelse på så godt som alle rettsområder, forteller Arnesen.
– Den som skal ta stilling til norsk rett må derfor kjenne de internasjonale normene, de må forstå dem, og se hvilken betydning de har for norsk rett, og det er dette vi bidrar til.