Minoritetsstudenter og masterstudie i rettsvitenskap

1. Bakgrunn, sammensetning og mandat

Den etniske pluralismen i Norge øker, og en stadig større andel av befolkningen har bakgrunn fra andre kulturer enn den norske. Undersøkelser viser at det er færre studenter med minoritetsbakgrunn ved Universitetet i Oslo enn andelen av befolkningen skulle tilsi, [1]  og andelen er lavest ved Det juridiske fakultet, der under 5 % av studentene oppgir at de selv eller foreldrene er født utenfor Norden. Masterstudiet i rettsvitenskap er en nødvendig forutsetning for en rekke stillinger i rettsvesenet, og en ettertraktet kvalifikasjon i andre sammenhenger. Det er generelt sett ønskelig at juristprofesjonen har en sammensetning som i noen grad speiler befolkningen. Blant annet av denne grunn er det ønskelig med et større innslag av jurister med minoritetsbakgrunn i alle deler av juristprofesjonen. Norske studenter med minoritetsbakgrunn besitter i tillegg en unik kompetanse i den forstand at mange både er flerspråklige og har inngående kjennskap til andre kulturer enn den norske. Dette er egenskaper som er svært verdifulle for juristprofesjonen og i juristutdanningen. Erfaringer fra andre land viser at dersom man har en andel etniske minoritetsstudenter av en viss størrelse, vil dette bidra til å: 1) bryte ned stereotyper, 2) øke mangfoldet i meningsutvekslingen og 3) unngå at minoritetsstudenter blir oppfattet som talsmenn for sine minoritetsgrupper. [2] Minoritetsstudentene er derfor en ressurs, ikke bare for Det juridiske fakultet og etnisk norske studenter, men også for fremtidige arbeidsgivere og juridisk forskning.

Fakultetet bør derfor vurdere tiltak som både kan bedre rekrutteringen av studenter med minoritetsbakgrunn til masterstudiet i rettsvitenskap, og hindre at disse faller fra underveis i studiet.

Dekanus har nedsatt et Utvalg for et etnisk mer mangfoldig fakultet. Utvalget er gitt følgende sammensetning:

• Prodekan Finn Arnesen, leder
• Professor Kirsti Strøm Bull
• Post doc Ronald Craig
• Student Fadla Dahri
• Student Ihlam Hassan
• Cand. jur Arshad Khan
• Avdelingsleder Steinar Hafto Myre
• Student Usman Riaz, Juristforeningen
• Student Elma Sulic, Juridisk studentutvalg
• Førstekonsulent Eirik Haakstad, sekretær

Mandatet for Utvalget er følgende:

«Utvalget bør foreslå og begrunne tiltak som kan øke andelen minoritetsstudenter på fakultetets studietilbud, motvirke diskriminering og sikre en god integrering og studiegjennomføring. Utvalget bør også vurdere tiltak som kan øke andelen med minoritetsbakgrunn blant de vitenskapelige og administrativt ansatte, og om minoritetsspørsmål kan ivaretas bedre i forskning og undervisning.»

Hovedmålet for Det juridiske fakultet er at alle studenter, uavhengig av etnisk opprinnelse, inkluderes og tar eller har muligheten til å ta del i fakultetets faglige og sosiale miljø på lik linje. I innstillingen er det dette som legges i begrepet integrering.

Utvalget har rettet søkelyset mot studenter som enten selv er født utenfor Norden eller har foreldre som er født utenfor Norden. I innstillingen brukes begrepene studenter med minoritetsbakgrunn og minoritetsstudenter om disse studentene. Begrepet majoritetsstudenter brukes derimot om etnisk norske og nordiske studenter.

2. Anbefalinger

Utvalget har hatt fem møter, der problemstillinger, løsninger og utkast til innstillingen har blitt diskutert. På det ene møtet presenterte Nirmala Eidsgård fra MiFA (Minoriteter i Fokus i Akademia) MiFAs arbeid. I tillegg har innstillingen vært diskutert på sirkulasjon blant utvalgets medlemmer.

Utvalget kan sammenfatte drøftelsene i følgende anbefalinger:

1. Fakultetet bør innhente kunnskap om beveggrunnene til at minoritetsungdom søker, eventuelt unnlater å søke, jusstudiet.

2. Fakultetet bør forbedre informasjonen om jusstudiet og hvilke yrkesmuligheter det gir, herunder utvikle og forbedre arenaer for studentinformasjon.

3. Fakultetet bør kartlegge årsakene til både manglende oppmøte til undervisning og frafall for henholdsvis minoritetsstudenter og majoritetsstudenter.

4. Fakultetet bør legge til rette for utvikling av studentenes nettverk gjennom justeringer i fadderordningen og arrangementer i fadderuken.

5. Fakultetet bør vurdere å innføre mentorordning og innledningskurs for nye studenter.

6. Fakultetet bør rekruttere personer med minoritetsbakgrunn til vitenskapelige stillinger, herunder vit.ass stillinger, og som timelærere.

3. Oversikt over utredningen

Masterstudiet i rettsvitenskap er attraktivt, og inntakskravene er strenge. Dette er imidlertid ikke årsak til underrepresentasjonen av studenter med minoritetsbakgrunn ved dette studiet; andelen studenter med minoritetsbakgrunn er langt høyere på eksempelvis medisinstudiet, farmasistudiet og andre studier med strenge inntakskrav. Forklaringen på underrepresentasjonen må derfor søkes på annet hold, og utvalget vil sette tre forhold i fokus: Rekruttering av studenter, frafall blant studenter, og ansettelser ved fakultet. Under hvert av punktene vil mulige årsaker som sammen eller hver for seg kan tenkes å bidra til å forklare dagens situasjon bli drøftet, og aktuelle tiltak for å bedre dagens situasjon foreslått.

4. Rekruttering av studenter

4.1 Dagens situasjon

Masterstudiet i rettsvitenskap har gjennom flere år vært synliggjort gjennom foredrag og stands på arrangementer som Åpen Dag ved UiO, UiOs skolebesøksordning, utdanningsmesser og Motivasjonsseminar i regi av Pakistansk studentsamfunn – og i 2006 tilsvarende arrangement i regi av MiFA.

Det kan ikke utelukkes at den juridiske profesjonen i deler av minoritetsbefolkningen har en så vidt lav status at begavet ungdom med slik bakgrunn ikke søker rettsstudiene. Minoritetsstudentene utgjør imidlertid ingen homogen gruppe, og hvilken status det er knyttet til det å være jurist kan variere mellom minoritetsgruppene. Tilbakemeldinger tyder imidlertid på at store deler av minoritetsbefolkningen setter jusstudiet høyt. Manglende rekruttering kan derfor neppe forklares med at juristyrket – og dermed jusstudiet – har lav anseelse. Snarere tvert i mot kan minoritetsungdom i større grad enn etnisk norsk ungdom avskrekkes av tanken på å droppe ut av et prestisjefylt studium.

Rettsvitenskap er til tross for tiltagende internasjonalisering, stadig et utpreget nasjonalt fag, både i sin innretning og som inngangsbillett til videre karriere. For rekrutteringen av minoritetsstudenter kan dette ha to særlige konsekvenser. For det første har rettsvitenskap muligens mer nasjonalt/kulturelt preg enn andre studieretninger, og dermed flere uuttalte krav til studentene. Det er kanskje også slik at studiene i rettsvitenskap forutsetter en fortrolighet med norsk kultur, språk og samfunn studenter med minoritetsbakgrunn ikke føler at de har. Dette kan bidra til at minoritetsstudenter heller søker seg til andre studieretninger, men neppe i særlig grad. De fleste minoritetsstudentene har bodd i Norge hele eller mesteparten av livet sitt, slik at de allerede er fortrolige med de nasjonale og kulturelle forhold som gjør seg gjeldende i Norge. I den grad slike forhold har betydning for rekrutteringen, er betydningen antakelig størst for rekrutteringen av førstegenerasjons innvandrere.

Fagets nasjonale preg gjør det også vanskelig for innvandrere med påbegynt jusstudium fra sine hjemland å fortsette studiet i Norge. Alternativet for disse er å starte på nytt. For disse kan dessuten språket være en hindring. Språkbeherskelse er en viktig egenskap for å lykkes i rettsstudiet, og det er grunn til å anta at den språklige hindringen er størst for førstegenerasjons innvandrere, og større jo eldre innvandreren er ved ankomst til Norge.

Også studenter som kommer fra hjem der førstespråket ikke er norsk, vil kunne finne studiene tyngre enn studenter med norsk som hovedspråk. Selv de som er født i Norge og behersker norsk godt muntlig, kan slite med skriftspråket, og god beherskelse av norsk, både muntlig og skriftlig, oppfattes som en forutsetning for å studere jus. Det finnes således eksempler på at minoritetselever med Norsk 2 fra videregående skole har blitt frarådet jusstudiet av blant andre skolenes rådgivere, dels på grunn av en oppfatning av at god språkbeherskelse er en nødvendighet, og dels fordi jus har blitt ansett som uegnet for minoritetsungdom.

Rettsvitenskapens nasjonale preg resulterer for det andre i at man bare i beskjeden grad kan nyttiggjøre de kvalifikasjoner man har opparbeidet seg gjennom studiet, i andre land. Rettsvitenskapen skiller seg på dette punkt fra en rekke andre fag, og det kan ikke utelukkes at studenter med minoritetsbakgrunn i større grad tenker internasjonal anvendelighet av studier og kvalifikasjoner. I den grad slike vurderinger gjør seg gjeldende, vil masterstudiet i rettsvitenskap kunne oppfattes som en mindre egnet innfallsport til videre karriere.

4.2 Tiltak

Kunnskap om målgruppen

Adekvate tiltak forutsetter kunnskap om minoritetsstudentene. Utvalget mener derfor at innhenting av data bør være et første fokusområde for fakultetet. Personvernhensyn gjør det vanskelig å hente ut informasjon fra eksisterende datagrunnlag. Det er derfor nødvendig å innhente relevant informasjon gjennom dedikerte undersøkelser.

Det er behov for kunnskap om både studenter og ferdigutdannede jurister med minoritetsbakgrunn. Ved å legge inn spørsmål i undersøkelser blant nye studenter i regi av UiO, Juristforbundets arbeidsmarkedsundersøkelse og fakultetets egne evalueringer, vil fakultetet få et bedre grunnlag for tiltak. Et tiltak i seg selv vil derfor være å kartlegge hvilke samarbeidspartnere som er aktuelle, og utforme spørsmål som kan gi fakultetet et relevant datagrunnlag.

I tillegg til Juristforbundet kan for eksempel Leksehjelpprosjektet i regi av Oslo Røde Kors være en aktuell samarbeidspartner. Leksehjelpen er populær blant elever med minoritetsbakgrunn, og andelen minoritetselever er over 95 %. Flertallet av disse går på videregående skoler fordelt på hele Oslo-området. Elevene har en variert kulturell bakgrunn, og særlig er østlige og afrikanske land representert. En spørreundersøkelse blant disse elevene kan kartlegge konkrete årsaker til studievalg. Variablene er da både hvor i Oslo man kommer fra og hvilken etnisk bakgrunn man har.

Informasjon om studiene

Utvalget mener likevel at en målrettet profilering av rettstudiet mot utdanningssøkere med minoritetsbakgrunn sannsynligvis er det viktigste tiltaket for å øke rekrutteringen. Universitetet er som nevnt synlig på en rekke arenaer der universitetsstudier profileres, og fakultetet bør utnytte disse effektivt for å nå flere søkere med et budskap som treffer den aktuelle målgruppen. Informasjonen bør etter utvalgets oppfatning særlig gjelde forutsetningene for å lykkes i studiene, og hvilke jobbmuligheter fullført studium gir.

Det er på det rene at mastergradsstudiet i rettsvitenskap er krevende, men informasjonen må vektlegge at det ikke er umulig å gjennomføre, heller ikke for minoritetsungdom. Studiet har delvis fått det rykte blant minoritetsungdom at bare noen av de flinkeste klarer å gjennomføre det. For å bedre rekrutteringen, må fakultetet avsanne både dette ryktet og oppfatningen om at språkbeherskelsen må være perfekt for å lykkes. Det er således viktig at det gis god og utfyllende informasjon om studiet.

En mastergrad i rettsvitenskap gir mange gode jobbmuligheter. Det kan likevel synes som det er oppfatning blant minoritetsungdom at det i første rekke er advokatyrket juristutdannelsen kvalifiserer til. Informasjonsarbeidet må derfor løfte frem det forhold at så vel statlig som kommunal sektor har et stort behov for jurister, og at en rekke arbeider her etter endt utdanning. Siden rettsvitenskap oppfattes som et utpreget nasjonalt fag, må informasjonsarbeidet også få frem at jus også kan være en innfallsport til internasjonalt arbeid. Det er altså viktig å fremheve at jurister har mange forskjellige muligheter etter endt utdanning.

Arenaer for studieinformasjon

Utvalget vil understreke at det for rekrutteringens del er viktig å kommunisere direkte med skoleelever i både ungdomsskolen og videregående skole. For å vekke skoleelevers interesse for rettsvitenskap, må de få direkte informasjon fra noen de kan identifisere seg med. Helst bør informasjonen komme fra noen som enten selv er jusstudenter eller som nylig har avsluttet jusstudiet. Siden få av UiOs studentambassadører kommer fra Det juridiske fakultet, er et konkret tiltak å øke rekrutteringen av studentambassadører blant våre studenter – og videre at man har fokus på å trekke studenter med minoritetsbakgrunn til ordningen.

Samtidig bør Det juridiske fakultet søke et tettere samarbeid med MiFA. MiFA har for eksempel et eget prosjekt i utvalgte osloskoler med MiFA som valgfag. Valgfaget er et tilbud til elever i videregående skoler og har som formål å arbeide med problemstillinger knyttet til minoriteter og høyere utdanning. Selv om valgfag forsvinner fra skolen i 2008 som følge av Kunnskapsløftet, vil MiFA fortsette sitt engasjement i skolen. Det juridiske fakultet bør støtte opp under prosjektet med å sende studentrepresentanter på arrangementer i regi av MiFA. Det er også et poeng at fakultetet, eller de juridiske fakultetene sammen, bør arbeide for at faget Rettslære ikke forsvinner fra skolen.

Profilering og informasjonstiltak bør primært skje innenfor rammene av UiOs rekrutteringsstrategi og -tiltak. Fakultetet bør imidlertid være aktivt i forhold til å oppsøke tiltak og arenaer som i utgangspunktet ikke dekkes av UiO, og da først og fremst de arenaer som studentorganisasjonene tilbyr. Slike tiltak forutsetter imidlertid bedre kontakt og nærmere samarbeid mellom fakultetet og studentorganisasjonene. For at gode tiltak skal realiseres må fakultetet sette av ressurser og ha relevant rekrutteringsmateriell, mens studentorganisasjonene må bidra til at deres tiltak og arenaer blir kjent for fakultetet tidlig nok til at de kan inngå i fakultetets planer.

Endelig bør det vurderes å opprette et diskusjonsforum på nett, der fremtidige studenter kan stille spørsmål og søke etter informasjon.

Fremheving av rollemodeller

I informasjonsarbeidet er det viktig å ha eksempler å vise til, og i denne sammenheng vil ferdigutdannede jurister med minoritetsbakgrunn kunne fremstå som gode rollemodeller. Trykt og nettbasert informasjon om Masterstudiet i rettsvitenskap må reflektere at fakultetet også henvender seg til søkere med minoritetsbakgrunn. Dette kan gjøres gjennom bildemateriale, tekster med fokus på det internasjonale perspektivet ved jussen og spørsmål ungdom ofte har om jusstudiet, samt intervjuer med gode rollemodeller for minoritetsungdom. Det bør også vurderes å ha intervju med rollemodeller på fakultetets nettsider.

5. Hindre frafall blant studenter

5.1 Dagens situasjon

Frafallet blant studenter ved Det juridisk fakultet er størst på 1. avdeling og da særlig i løpet av det første semesteret. Det er usikkert om frafallet er større for studenter med minoritetsbakgrunn enn for etnisk norske studenter. Med tanke på frafall synes imidlertid spesielt fem faktorer å kunne spille en rolle: Mottak av nye studenter, undervisningsformen, karakterpress, fagkretsen og språket.

Studentenes første møte med studiet skjer ofte gjennom fadderordningen og fadderuken. Studenter med minoritetsbakgrunn har fortalt om et negativt førstemøte nettopp som følge av denne ordningen, som ofte har vært sterkt preget av fester og drikke(u)kultur. Selv om minoritetsstudentene i utgangspunktet ikke er negative til at etnisk norske studenter drikker alkohol, mener mange at alkoholfokuset gjør det vanskelig å bli integrert i studentgruppen. [3] Problemet ligger i at alkoholfokus medfører at sosiale og faglige arrangementer som ellers kunne fungert som kontaktarena for hele studentmassen, systematisk ikke fungerer som dette for de deler av den som har minoritetsbakgrunn. Dette hemmer integreringen.

Et studentmiljø der de miljøskapende tiltakene har store innslag av alkohol, kan i første rekke virke ekskluderende på minoritetsstudenter. Også etnisk norske studenter har imidlertid gitt tilbakemeldinger på at alkoholfokuset er for sterkt også for dem. En konsekvens av dette kan være at den første uken får negative konsekvenser for så vel studenter med minoritetsbakgrunn som for etnisk norske.

Som et forsøk på tidlig å sette faglig aktivitet i fokus, innførte fakultetet «Rettskilder til fots». Rettskilder til fots, som skal være studentenes første møte med rettsvitenskap som fag, går ut på å gjøre studentene kjent med juridisk metode og rettskildene så tidlig som mulig. Spørsmålet er imidlertid om ikke også Rettskilder til fots, som gjennomføres like etter fadderuken, kommer for sent. Erfaringer viser imidlertid at programmet ved semesterstart er så tett at Rettskilder til fots vanskelig kan gjennomføres på et tidligere tidspunkt.

Det er også mulig at det er trekk ved selve studiesituasjonen som gjør at masterstudiene i rettsvitenskap ikke fremstår som spesielt attraktive for studenter med minoritetsbakgrunn. Måten undervisningen er lagt opp på og hvordan studenter med minoritetsbakgrunn møtes i mer dialogpreget undervisning kan her spille inn. Tilbakemeldinger tyder på at både enkelte lærere og etnisk norske studenter er usikre på hvordan de skal forholde seg til minoritetsstudenter. For ikke å støte studentene med minoritetsbakgrunn, hender det at de unnlater å henvende seg til dem slik de ville ha gjort til etnisk norske studenter. Det er likevel slik at dialogpreget undervisning i mindre grupper, fungerer bedre også i integrasjonssammenheng enn kateterundervisning. Skal slik undervisning fungere på en god måte også i integrasjonssammenheng, vil så vel sammensetningen av gruppene som dialogen i dem være sentrale faktorer.

Spille inn gjør antakelig også det forhold at karakterfokuset i studiet er sterkt, og sannsynligvis er karakterpresset størst det første året. Mange har en oppfatning av at bare jurister med toppkarakterer får jobb etter studiet. Det er ikke urimelig å anta at flere studenter slutter etter 1. avdeling dersom de ikke oppnår hva de oppfatter som gode nok karakterer. Det er på det rene at enkelte juridiske toppstillinger krever gode karakterer, men samtidig er det få fag som gir så mange og varierte jobbmuligheter som juss, selv uten toppkarakterer. Spørsmålet er her både hvilke ambisjoner studentene har, og hva slags informasjon de har fått om ulike jobbmuligheter. I denne sammenheng vil utvalget påpeke at det gjerne er de større advokatfirmaene som dominerer på arbeidslivsdagene og andre arrangementer der arbeidsgivere presenterer seg. Dette kan underbygge forestillingen om at masterstudiet i første rekke er en advokatutdannelse. Advokatfirmaene er som regel ute etter de kandidatene med best karakterer, og dette kan bidra til karakterfokus og en oppfatning om at bare a-kandidater får jobb etter studiet. Utvalget vil derfor fremheve at det bør etterstrebes at også offentlige etater presenterer seg og viser hva slags jobber jurister kan ha som saksbehandlere, utredere etc. i offentlig forvaltning. Norges Juristforbunds kandidatundersøkelse viser da også at ca 90 % er i jobb seks måneder etter eksamen, og at ca 85 % har relevante jobber i forhold til utdannelsen.

Fagkretsen i masterstudiet er bestemt av flere forhold. Fagene det undervises i skal både være slike som berører de fleste mennesker, og være egnet til å illustrere særlige reguleringsutfordringer. Fagene kan muligens oppfattes som vanskeligere tilgjengelig for studenter med minoritetsbakgrunn enn for etnisk norske, men betydningen av dette skal ikke overdrives. Frafallsprosenten på 1. avdeling viser at også en del etnisk norske studenter velger å gjøre noe annet. Det er imidlertid på det rene at hverken fagkrets eller -orientering reflekterer at Norge er et flerkulturelt samfunn.

Et forhold som kan tenkes virke inn på frafallet, er utformingen av pensumlitteraturen. Som nevnt foran, kan det ikke utelukkes at studenter med minoritetsbakgrunn har større problemer med skriftlig norsk enn etniske norske studenter. I den grad pensumlitteraturen fremstår som unødvendig tungt tilgjengelig, vil dette kunne tenkes ha betydning for hvorvidt studenter med minoritetsbakgrunn ønsker å fortsette studiene i rettsvitenskap. Tettere oppfølging av særlig nye minoritetsstudenter, for eksempel i form av mentorordning og veiledning av erfarne studenter, kan motvirke frafall.

Studentmiljøet på jus har tradisjonelt sett vært oppfattet som todelt. På den ene siden har det vært studenter med den rette familiebakgrunnen, gjerne studenter fra Oslo vest eller studenter med akademikerforeldre. Disse har ofte hatt kjennskap til de sosiale kodene og strukturene så vel som fagspråket, og de har derfor glidd naturlig inn i miljøet. På den andre siden har det vært studenter med annen familiebakgrunn, det vil si enten fra Oslo øst eller andre deler av landet og studenter uten akademikerforeldre. For disse kan det ha vært vanskeligere å bli integrert i miljøet. Ut fra en slik todeling vil minoritetsstudentene i hovedsak falle i gruppe nummer to. Denne todelingen er imidlertid ikke lenger så markant som den en gang var, noe blant annet strenge opptakskrav kan ha bidratt til. Likevel kan det ikke utelukkes at det fortsatt er et visst sosialt skille, og at noe av frafallet kan forklareres med dette.

5.2 Tiltak

Kunnskap om frafallsårsaker

Gode tiltak forutsetter informasjon om frafall og oppmøte – for studenter generelt, og minoritetsstudenter spesielt. Hvor stort er frafallet, og er det større for studenter med minoritetsbakgrunn enn for andre? Er det dårligere oppmøte blant minoritetsstudenter enn blant etnisk norske? Og, endelig, hva er årsakene?

Nettverksinitiering

Utvalget har identifisert nettverk, både faglige og sosiale, som en vesentlig faktor for å hindre frafall fra studiene. Nettverksbyggingen blir kanskje viktigere desto færre minoritetsstudenter det er på et sted. Spørsmålet er hvordan man best kan utvikle slike nettverk.

Over så vi at fadderordningen og fadderuken kunne føre til at studenter med minoritetsbakgrunn bare omgås hverandre, og at flere derfor ikke inkluderes i studiemiljøet. Resultatet var da gruppedannelser snarere enn nettverksbygging. Utvalget finner det uheldig at minoritetsstudenter føler at de ikke blir en naturlig del av studentmiljøet på lik linje med etnisk norske studenter. På annen side vil utvalget fremheve at gruppedannelser ikke nødvendigvis er negativt.

Blant positive effekter av gruppedannelser må nevnes at minoritetsstudentene tross alt får et nettverk, selv om dette utgjøres av andre minoritetsstudenter. Også et slikt nettverk vil kunne støtte opp om enkeltindividene og hjelpe dem gjennom studiet. Siden det er størst frafall det første året, ser utvalget det som særlig viktig å hjelpe studenter gjennom nettopp dette. Senere i studiet vil slike nettverk kunne utvides slik at de også inkluderer etnisk norske studenter eller studenter med andre nasjonaliteter.

Utvalget har diskutert tiltak som kan bidra til at minoritetsstudentene får et bredere nettverk tidlig i studiet. Hvordan fadderuken og fadderordningen kunne gjøres mindre ekskluderende for minoritetsstudentene var et sentralt tema i diskusjonen. Muligheten for å gjøre dagens fadderordning alkoholfri, ble drøftet. Det var imidlertid generell enighet i utvalget at studenter ikke skal tvinges til avholdenhet, og alternativet med en alkoholfri fadderuke ble dermed hverken oppfattet som relevant eller realistisk.

Derimot mente utvalget at det kunne være en idé å innføre alkoholfrie faddergrupper, som nærmest vil være en form for parallell fadderordning ved siden av dagens. Det ble fremhevet at dersom studenter ønsker egne faddergrupper, bør fakultetet legge til rette for dette. Eventuelle alkoholfrie faddergrupper må imidlertid ikke kun være rettet mot minoritetsstudentene, men snarere være åpne også for andre som ønsker å unngå utstrakt festing.

Utvalget mente imidlertid også at innføring av alkoholfrie faddergrupper alene kunne føre til isolering av enkeltgrupper i større grad enn inkludering i det sosiale og faglige miljøet ved fakultetet. Selv om utvalget mener at også gruppedannelser har positive effekter, må det være et mål at alle studenter, uavhengig av etnisk og sosial bakgrunn, inkluderes i det sosiale og faglige miljøet ved fakultetet. For å nå dette målet, bør det foretas justeringer av dagens ordning.

Flertallet i utvalget gikk derfor inn for å justere dagens ordning slik at den ikke virker ekskluderende på enkeltgrupper. Hovedpoenget her er at alkoholfokuset må nedtones, og at man herunder tilrettelegger for og oppmuntrer til andre aktiviteter enn de som i dag inngår i fadderuken. Det må imidlertid presiseres at innføring av alkoholfrie faddergrupper og justeringer i dagens fadderordning ikke er gjensidig utlukkende tiltak.

Presentasjon av arrangementer

En side av saken er hva slags informasjon som kommer ut om arrangementene og hvordan de omtales. Et eksempel kan være Juristforeningens debattmøter, også kalt ”ølmøter”. Her er det altså snakk om et arrangement der fest og alkohol ikke skal være i fokus, men der navnet likevel gir klare assosiasjoner til nettopp alkohol.

En annen og viktigere side er imidlertid hva slags type arrangementer som faktisk finnes. Det må være et satsningsområde å opprette sosiale arenaer og ha arrangementer der studenter med minoritetsbakgrunn og etnisk norske studenter kan møtes under like forutsetninger. I fadderuken bør det også være rom for tilbud som enten er alkoholfrie eller har et mer faglig innhold, og som samtidig er attraktivt for både minoritets- og majoritetsstudenter. Idrettsaktiviteter kan være et eksempel på alkoholfritt tilbud. Likeledes kan debattmøter, kanskje også med lærere som deltagere, være et aktuelt tiltak som har både faglig og sosialt innhold. Her kan det være åpent for både å nyte alkohol i moderate mengder og å drikke alkoholfritt. Konserter kan også være et tilbud, hvor festing ikke er i fokus.

Samtidig er det forhold ved fadderordningens organisering som kan forbedres. For det første er det særlig viktig å rekruttere faddere med minoritetsbakgrunn. For det andre må man søke å få godt sammensatte faddergrupper med både minoritets- og majoritetsstudenter.

Mentorordning

Det bør vurderes å innføre en form for mentor- eller støtteordning for nye studenter. Erfarne studenter kan hjelpe og veilede de nye studentene slik at de kommer inn i det faglige og sosiale miljøet. Dette bør i så fall komme i tillegg til fadderordningen, og man har kontakt med sin ”mentor” lenger enn man ville ha hatt med fadderen.

I mentorordningen bør det også ligge en form for veiledning av studenter på 1. avdeling. Jusstudiet er tradisjonelt bygd opp, og mange nye studenter finner det vanskelig å lese faget på en selvstendig måte. Veiledning kan her bety hjelp til både faglige spørsmål, hvordan man finner frem i litteraturen og hvor man kan søke etter tilleggslitteratur. Et slikt tiltak bør være et supplement til studieveiledning og vanlig undervisning.

Innførings- og oversiktskurs

På et mer faglig plan kan det være aktuelt å arrangere innlednings- eller forkurs for nye jusstudenter. Mange studenter, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn, har lite forkunnskaper om rettsvitenskap og fagspråket. På et slikt kurs vil det være aktuelt å presentere faget, undervisningsformer og leseteknikker, samtidig som det bør være anledning til å komme i kontakt med vitenskapelig ansatte. Kurset vil både kunne gi studentene bedre forutsetninger til å gjennomføre studiet, og bidra til sosialisering og integrering allerede før formell studiestart. Dessuten vil faget bli satt i fokus med en gang. For å oppnå en slik effekt, bør kurset imidlertid være et tilbud til alle studenter som tas opp.

6. Ansettelser ved fakultetet

6.1 Dagens situasjon

Svært få av fakultetets faste vitenskapelig ansatte har minoritetsbakgrunn. Ifølge (uoffisiell) opptelling fra august 2006, faller kun 2.8 % av den faste vitenskapelige staben ved Det juridiske fakultet inn under minoritetsdefinisjonen. Rekrutteringssituasjonen ser imidlertid noe bedre ut, fordi ca 12 % av stipendiatene, 33 % av postdoktorene og ca 10.5 % av de vitenskapelige assistentene kan sies å ha minoritetsbakgrunn.

Dersom antallet faste vitenskapelige med minoritetsbakgrunn økes, vil dette kunne ha i hvert fall to klare fordeler sammenlignet med dagens situasjon: For det første vil vitenskapelig ansatte med minoritetsbakgrunn fungere som rollemodeller og eksempler på at man kan lykkes også med minoritetsbakgrunn, noe som igjen kan bedre rekrutteringen av minoritetsstudenter. For det andre kan dette bedre studie- og undervisningssituasjonen. Når flere lærere har minoritetsbakgrunn og kjenner til de problemene og utfordringene som minoritetsstudentene møter, kan problemene også løses på en bedre måte. En økning av antallet vitenskapelige med minoritetsbakgrunn kan dermed også bidra til å hindre frafall fra studiet.

Blant fakultetets administrativt tilsatte har ca 8.5 % minoritetsbakgrunn, og et flertall av disse arbeider med informasjon eller studieadministrasjon. Ved å se på sammensetningen av ansatte og studenter ved fakultetet, kan minoritetsungdom få et skjevt bilde av yrkesmuligheter. Siden en fremtidig ansettelse på fakultetet virker fremmed, kan jusstudenter med minoritetsbakgrunn føle at de ”har havnet på feil plass”, noe som igjen kan resultere i frafall.

6.2 Tiltak

Utvidelse av likestillingsarbeidet

Utvalget ser det som særlig viktig å øke andelen vitenskapelig tilsatte med minoritetsbakgrunn. Disse kan være rollemodeller for både skoleelever som kan tenkes å søke på jusstudiet og jusstudenter som kan tenke seg en akademisk karriere.

I arbeidet for å øke kvinneandelen blant de vitenskapelig tilsatte, blir flere tiltak vurdert og benyttet. Arbeidet med å høyne andelen vitenskapelige med minoritetsbakgrunn kan i stor utstrekning bruke likestillingsarbeidet som forbilde. Av særlig interesse her er kanskje stipendier i forbindelse med rekrutterings- og kvalifiseringsarbeid. Formålet er her å gi gode kandidater stipend for å skrive prosjektbeskrivelse og søknad om PhD-stipend. Stipendiene vil normalt ha en varighet på 3-4 måneder, og kandidatene vil i denne perioden få oppfølging av vitenskapelige tilsatte slik at prosjektbeskrivelsene og søknadene blir best mulig.

Aktiv bruk av vit.ass ordningen

Fakultetet bør oppmuntre til at det ansettes vitenskapelige assistenter med minoritetsbakgrunn. Flere vitenskapelige assistenter fortsetter ved eller kommer tilbake til fakultetet som stipendiater etter endt utdanning, og slike stillinger er derfor viktig i rekrutteringssammenheng. Siden vitenskapelige assistenter ansettes lokalt ved instituttene, vil mye av ansvaret her ligge på fagmiljøene. Fakultetet må imidlertid oppfordre til og legge til rette for rekruttering av minoritetsstudenter.

Bevisst rekruttering av timelærere

Av samme grunn bør fakultetet også aktivt rekruttere ferdigutdannede med minoritetsbakgrunn som timelærere. Som med vitenskapelige assistenter, kan også slike stillinger være et skritt på veien mot en stipendiatstilling og etter hvert fast ansettelse ved fakultet.

Arbeidsmarkedet i Norge er pr. i dag bra for jurister. Tall fra kandidatundersøkelsen foretatt av Norges Juristforbund viser at ca 90 % er i jobb seks måneder etter eksamen, og at ca 85 % har relevante jobber i forhold til utdannelsen. Likevel bør det vurderes om fakultetet kan være mer aktivt med å hjelpe nyutdannede jurister. Hvis vi igjen skal trekke en sammenligning med medisinstudiet, som gjort innledningsvis, er det et poeng at nyutdannede leger har turnusordningen. Kanskje kan praksisordningen ved jus utvides til en frivillig ordning for nyutdannede jurister. En slik ordning kan sikre nyutdannede en første jobb etter studiet, og man vil uansett få et godt innblikk i ”juss i praksis” og derigjennom bedre forutsetninger til å søke jobber.

Fakultetet bør også vurdere tiltak for å høyne andelen administrativt ansatte med minoritetsbakgrunn. Særlig på informasjonssiden kan det være viktig med medarbeidere med minoritetsbakgrunn.

[1] Undersøkelsen er omtalt i Universitas 1. mars 2006

[2] Se USA høyesterettsavgjørelse Gutter v. Bollinger, 539 U.S. 306 (2003).

[3] En undersøkelse av Jon-Håkon Schultz ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, viser også at drikkekulturen blant norsk ungdom ekskluderer innvandrerungdom fra en del sosiale sammenhenger og således virker hemmende på integreringen. Se for eksempel artikkel i Aftenposten (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1555269.ece) og Apollon (http://www.apollon.uio.no/vis/art/2006_3/Artikler/alkohol).