Programplan for ph.d-graden i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet

Vedtatt av fakultetsstyret 17. juni 2003. Endret ved dekanvedtak 5. november 2006, 6. desember 2006 og 8. desember 2006.Endret etter PFF vedtak 28.11.2008, 7.9.2009, 1.12. 2011, 19. 3. 2013.

 

1. Virkeområde

 

Programmet gjelder doktorgradsutdanning (ph.d.) i rettsvitenskap, herunder kriminologi og rettssosiologi,  på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo hjemlet i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo.

 

 

2. Læringsmål

 

Doktorgradsutdanningen skal gjennom det teoretiske opplæringsprogrammet, avhandlingen og doktorgradsprøven gjøre kandidatene i stand til å utføre forskning innen rettsvitenskap på høyt nivå i samsvar med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og annet arbeid der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. 

 

Kunnskap

Etter fullført ph.d.-grad i rettsvitenskap er kandidaten 

• i kunnskapsfronten innen sitt område av rettsvitenskapen behersker fagets vitenskapsteori og metoder
• i stand til å vurdere hensiktsmessigheten og bruken av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter
• i stand til å bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innen rettsvitenskapen og å plassere egen forskning innenfor en større faglig og forskningsmessig sammenheng
• godt kjent med sentrale og aktuelle retninger innen rettsvitenskapelig forskning i vid forstand, i dag og i et historisk perspektiv

Ferdigheter

Etter fullført ph.d.-grad i rettsvitenskap kan kandidaten

• formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forsking og faglig utviklingsarbeid
• drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå
• håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innen rettsvitenskapen

Generell kompetanse

Etter fullført ph.d.-grad i rettsvitenskap kan kandidaten

• identifisere relevante etiske problemer i egen og andres forskning, og utøve egen forskning med høy faglig integritet
• styre og bidra selvstendig i komplekse, tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter
• formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler
• delta i debatter innenfor rettsvitenskapen i internasjonale fora, og bidra med faglige innspill i den norske samfunnsdebatten
• vurdere behov for, ta initiativ til og drive faglig basert nyskapende virksomhet.

 

3. Organisering

 

   

Den formaliserte forskerutdanningen ved Det juridiske fakultet er organisert i ett ph.d-program. Programmet tilbyr spesialisering innen følgende linjer: Rettsvitenskap, kriminologi/rettssosiologi, og menneskerettigheter.

 

Programråd for forskerutdanningen er delegert det overordnede og koordinerende ansvaret for fakultetets forskerutdanningsprogram. Programrådet skal:

 

Dekanus oppnevner fagansvarlige for de enkelte moduler (modulansvarlige) innenfor opplæringsdelen (del A og B), jf. punkt 5 nedenfor. Modulansvarlige skal planlegge og føre tilsyn med seminarer og andre opplæringstilbud innenfor sine respektive moduler.

 

 

4. Søknad og opptak

 

 

Universitetsstipendiater trenger ikke søke særskilt om opptak, men blir automatisk knyttet til studiet når de begynner i stipendiatstillingen.

For å bli opptatt til ph.d.-programmet kreves mastergrad i rettsvitenskap, herunder kriminologi og rettssosiologi, eller tilsvarende universitets- eller høyskoleutdannelse. Utdanningen på masternivå må være av en slik art at den kvalifiserer for utføring av det prosjekt som kandidaten søker å skrive avhandling om.

 

 

Se utfyllende rutiner for opptak.

 

 

5. Opplæringsprogrammet

Opplæringsdelen av ph.d.-studiet omfatter til sammen minst ett semesters fulltids studium (30 studiepoeng). Programmet er lagt opp innen rammen av en tre års forskerutdanningsperiode. Opplæringsdelen er obligatorisk for alle kandidater knyttet til programmet. Kandidatene plikter å følge dette opplegget med mindre de etter søknad har fått samtykke av Programrådet for forskerutdanning til fritak.

I tillegg må kandidater delta på to Nasjonale doktorgradsseminar i rettsvitenskap.

Opplæringsprogrammet omfatter følgende fem deler (del A, B, C, D, E):

 

DEL A. Vitenskapsteori og rettsvitenskapelige fellesemner (10 studiepoeng):

Del A er en obligatorisk del av opplæringsprogrammet. Den omfatter emner på i alt 10 sp. Emnene er organisert i fire moduler. Modul 1 – 3 er obligatorisk for linjene i rettsvitenskap og menneskerettigheter, mens modul 4 er obligatorisk for linjen i kriminiologi og rettssosiologi. Deltakerne på denne linjen skal ta de resterende 4,5 studiepoeng i Del A blant emnene på modul 1 – 3.
Seminarene arrangeres av Programrådet for forskerutdanning. Emnene på modul 1 og 3 undervises hvert år. Emnene på modul 2 undervises det i annet hvert år. Som dokumentasjon på deltakelse skal deltakerne skrive ett essay på 5-10 sider i tilknytning til ett av emnenes seminardager på modul 1, og ett essay på 5-10 sider i tilknytning til ett av emnenes seminardager på modul 2. På modul 4 er det også krav om et noe lengre essay. Essayene godkjennes av kursansvarlig. Det stilles krav til forarbeid og aktiv deltakelse i seminarene.

Del A består av følgende moduler med tilhørende emner:

Modul 1: Teori og metodelære (5 studiepoeng)

                      

Emner: JUR9101 Rettsteori, vitenskapsteori og metode (2,5sp)
             JUR9102 Rettshistorie, rettsosiologi og rettsøkonomi (2,5sp)

 

JUR9101 Rettsteori, vitenskapsteori og metode (2,5sp)

Læringsmål:  Emnet skal bidra til 1) kunnskaper om sentrale og aktuelle retninger i forskningsorientert rettsteori, rettsfilosofi, vitenskapsteori og metode i rettsvitenskap, 2) evne til selvstendig teoretisk og metodisk refleksjon over teorier, metodiske perspektiv og tekster som er gjennomgått,  3) evne til refleksjon over nye rettsvitenskapelige problemstillinger, og 4) evne til sammenligning mellom ulike metodiske trekk og ulike perspektiver innenfor rettsvitenskap.  Det legges særlig vekt på de vitenskaps- og forskningsteoretiske og de metodiske aspektene ved de teorier og metoder som gjennomgås. Det legges vekt på å utvikle evne til selvstendig refleksjon over de teoriene som presenteres, og over de metodiske og forskningsmessige konsekvensene av å anvende ulike metoder, samt evne til refleksjon om krav til vitenskapelighet innenfor rettsvitenskap.

Se nærmere i emnebeskrivelsen av JUR9101.

Temaer:  Vitenskapsteori, rettsteori, juridisk metode,

Pensum og krav til deltakelse: 

Essayet skal behandle teoretiske eller metodiske problemstillinger knyttet til avhandlingsemnet eller det rettsområde det inngår i, med utgangspunkt i eller perspektivet opp mot teoretiske problemstillinger i litteraturen til seminaret. Seminaransvarlig har ansvaret for å forhåndsgodkjenne ph.d.-kandidatens emne for essay og godkjenne det ferdige essayet. Kandidaten få en tilbakemelding på essayet.

 

JUR9102 Rettshistorie, rettsosiologi og rettsøkonomi (2,5sp)

Læringsmål: Emnet skal gi kunnskap i og evne til selvstendig refleksjon over noen sentrale tverrfaglige retninger innenfor rettsvitenskap, rettshistorie, rettsosiologi og rettsøkonomi. Kandidatene skal tilegne seg evne til refleksjon innenfor de teorier og metoder som presenteres og mellom teoriene og metodene ved komparasjon.Kandidatene skal tilegne seg evne til refleksjon over de vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske utfordringer knyttet til de ulike disiplinene og metodene. 

Se nærmere i emnebeskrivelsen av JUR9102.

Temaer: Vitenskapsteori, rettshistorie, rettsøkonomi og rettssosiologi.

Pensum og krav til deltakelse:  

• ca . 100-120 s fra hvert av de tre fagene, tilsammen. ca. 350s 
• deltakelse i seminar over 3 dager, 
• essay (5-10s) etter JUR 9101 eller JUR 9102 (se Retningslinjer for godkjenning av essay).

 

Essayet skal behandle teoretiske eller metodiske problemstillinger knyttet til avhandlingsemnet eller det rettsområde det inngår i, med utgangspunkt i eller perspektivet opp mot teoretiske problemstillinger i litteraturen til seminaret. Seminaransvarlig har ansvaret for å forhåndsgodkjenne ph.d.-kandidatens emne for essay og godkjenne det ferdige essayet. Kandidaten få en tilbakemelding på essayet.

 

Modul 2: Internasjonalisering (4 studiepoeng):

Emner:   JUR 9103 Rettens internasjonalisering  (2sp)
              JUR 9104 EU, EØS- rett og menneskerettigheter (2sp)

JUR 9103 Rettens internasjonalisering  (2sp)

Læringsmål :  Emnet skal gi kunnskap om de viktigste internasjonale rettssystemene, domstolene og institusjonene, og om de metoder som ligger til grunn for disse. Emnet skal gi en innføring i metodiske spørsmål knyttet til sammenligning mellom ulike lands rettssystemer. Kandidatene skal tilegne seg evne til å reflektere over og utvikle forståelse for utviklingen av internasjonal rett, for forholdet mellom internasjonal rett og det norske rettssystemet, særlig for de metodiske utfordringer, og for metodiske spørsmål knyttet til sammenligning av rettssystemer.

Se nærmere i emnebeskrivelsen av JUR9103.

Temaer:  Internasjonal rett, noen nyere disipliner i internasjonal rett som miljø- og handelsrett, komparativ rett, menneskerettigheter.

Pensum og krav til deltakelse: 

• 250-300 sider, deltakelse i seminar over 2 dager, 
• essay (5-10 sider) etter JUR9103 eller 9104  (se Retningslinjer for godkjenning av essay).

 

JUR 9104 EU, EØS- rett og menneskerettigheter (2sp)

Læringsmål: Emnet skal gi kandiatene kunnskap om, forståelse av og evne til refleksjon over sentrale trekk ved utviklingen av EU- og EØS-rett, den metodiske utviklingen og interaksjonen med nasjonal rett.Kandidatene skal få kunnskap om, forståelse av og evne til refleksjon over sentrale trekk ved utviklingen av internasjonale menneskerettigheter, særlig om utviklingen av EMK og EMD, den metodiske utviklingen internasjonalt og europeisk og interaksjonen med nasjonal rett.

Se nærmere i emnebeskrivelsen av JUR9104.

Temaer: EU- og EØS-rett, internasjonale menneskerettigheter.

Pensum og krav til deltakelse: 

• 250-300 sider, se veiledende pensum- og litteraturliste, 
• deltakelse i seminar over 2 dager
• essay (5-10s) etter JUR9103 eller 9104  (se Retningslinjer for godkjenning av essay).

 

 

Modul 3: Avhandlingsskriving og forskningsetikk (1 studiepoeng)

 

Emner: JUR9105 Avhandlingsskriving (0,5sp)
             JUR 9106 Forskningsetikk (0,5sp)

JUR9105 Avhandlingsskriving (0,5sp) 

Læringsmål: Emnet skal gi en innføring i de formelle og innholdsmessige krav som stilles til doktorgradsavhandlinger, og råd om hvorledes skriveprosessen kan legges opp.

Krav til deltakelse: Deltakelse i seminar a fire timer.

Se nærmere i emnebeskrivelsen av JUR9105
 

 

JUR 9106 Forskningsetikk (0,5sp)

Læringsmål : Emnet skal gi en innføring i relevante forskningsetiske normer.

Pensum og krav til deltakelse: 

• ca. 100 sider litteratur, se pensumliste,
• deltakelse i seminar a fire timer.

Se nærmere i emnebeskrivelsen av JUR9106

 

Modul 4: Vitenskapsteori og forskningsetikk  (5 studiepoeng ) og avhandlingsseminar (0,5 studiepoeng) for kandidater på kriminologisk/rettssosiologisk linje.

Modulen er obligatorisk bare for deltakere på linjen i kriminologi og rettssosiologi.

Emner: JUR9107  Vitenskapsteori og forskningsetikk (Kriminologi og rettsosiologi) (5sp)
            JUR 9108 Avhandlings- og skriveseminar  (Kriminologi og rettsosiologi)  (0,5sp)

 

JUR9107  Vitenskapsteori og forskningsetikk (Kriminologi og rettsosiologi)  (5sp)

Læringsmål: Seminaret skal styrke studentenes evne til å reflektere vitenskapsteoretisk over egen virksomhet, herunder det normative og etiske legitimasjonsgrunnlaget for vitenskapelig forskningspraksis og for vitenskapelig forfatterskap.

Temaer: Vitenskapsteori og forskningsetikk.

Pensum og krav til deltakelse:

• ca. 500 sider litteratur og 1-2 siders skisse over forskningsetiske problemstillinger i eget prosjekt
• deltakelse i seminar over av fire dagers varighet.
• essay på inntil 20 sider. se Retningslinjer for godkjenning av essay

Essayet skal behandle et tema av vitenskapsteoretisk og/eller forskningsetisk karakter med utgangspunkt i eller perspektivet opp mot teoretiske problemstillinger i litteraturen til seminaret. Essayet må holde faglig tilfredsstillende nivå. Seminaransvarlig forhåndsgodkjenner PhD-kandidatens emne for essay og godkjenner det ferdige essayet. Essayet vurderes til godkjent/ikke godkjent og kandidaten får en tilbakemelding på essayet av seminaransvarlig.

Se nærmere i emnebeskrivelsen av JUR9107

JUR 9108 Avhandlings- og skriveseminar  (Kriminologi og rettsosiologi)  (0,5sp)

Læringsmål: Doktorgradsstudentene skal gis en innføring i de formelle og innholdsmessige krav som stilles til doktorgradsavhandlinger, og råd om hvorledes skriveprosessen kan legges opp.

Temaer:  Avhandlingsskriving, skriveteknikk og henvisningsskikk.

:
 

• De godkjente essays i vitenskapsteori/forskningsetikk distribueres til samtlige deltakere senest 14 dager før seminarstart og forutsettes lest som utgangspunkt for undervisningen i avhandlingsskriving
• deltakelse i en halvdagsseminar

 

Andre kurs i vitenskapsteori/metode:

For kandidater med spesielle behov innenfor vitenskapsteori og metode kan særlige kurs/seminarer på inntil 5 studiepoeng også ved andre fakulteter, godkjennes som erstatning for seminarene i vitenskapsteori og juridiske fellesemner etter søknad til PFF.

 

DEL B. Fagspesifikke seminarer (5 studiepoeng)

Del B er en obligatorisk del av opplæringsprogrammet. Kandidatene velger 5 studiepoengs spesialisering innen en av de tre linjene: rettsvitenskapelig, menneskerettslig eller kriminologisk/rettssosiologisk linje.

Faste seminar er:

Rettsvitenskapelig linje:

• Kandidater deltar to ganger på Nasjonalt doktorgradsseminar i rettsvitenskap (JUR 9201 og JUR 9202, 1 studiepoeng per seminar).

Menneskerettslig linje:

• Doktorgradskandidater deltar på to Nordiske doktorgradsseminar i menneskerettigheter (JUR9511 og JUR9512 Nordic Research Training Courses in Human Rights). Kandidater skal skrive essay i tilknytning til et av seminarene (5 studiepoeng).

Kriminologisk rettssosiologisk linje:

• Institutt for kriminologi og rettssosiologi arrangerer et seminar annethvert år (JUR9521, 5 studiepoeng).

Programrådet for forskerutdanningen godkjenner andre seminar etter søknad. Se retningslinjer for godkjenning av seminarer.

 

DEL C. Levering av skriftlig arbeid (artikkel ) (5 studiepoeng)

Emne: JUR9301

Del C er en obligatorisk del av opplæringsprogrammet. Hver kandidat skal i løpet av opplæringsperioden levere minst ett skriftlig arbeid på 15-20 sider. Produktet skal være utkast til artikkel og ferdig til publisering. Arbeidet kan gjerne være tilknyttet avhandlingens tema eller metodikk. Det skriftlige arbeidet må godkjennes av veileder og en annen fagperson oppnevnt av Programrådet for forskerutdanning (PFF). Artikler som publiseres i en publiseringskanal som finnes på Universitets- og høgskolerådets oversikter, er automatisk godkjent for DEL C i ph.d.-programmet.

DEL D. Avhandlingsseminarer og midtveisevaluering (5 studiepoeng)

Del D er en obligatorisk del av opplæringsprogrammet. Programrådet for forskerutdanningen godkjenner seminarer etter søknad. Se retningslinjer for godkjenning av seminarer.

Kandidaten skal delta på minst 6 presentasjoner av ph.d-kandidatenes arbeid. Hver kandidat skal selv presentere avhandlingen minst 2 ganger. Fremleggelse ved midtveisevaluering vil tilsvare 1 presentasjon. Seminarene arrangeres av Programrådet for forskerutdanningen, instituttene, forskergrupper, eller faggrupper på fakultetet. For at seminarene skal godkjennes av Programrådet er det viktig at planlegging og rapportering gjøres i dialog og samarbeid med Programrådet.

For deltakere på rettsvitenskapelig linje er presentasjoner på Nasjonalt doktorgradsseminar i rettsvitenskap automatisk godkjent.

Alle doktorgradskandidater skal, innen ca 2 år etter oppstart på programmet, legge frem og få sitt doktorgradsprosjekt vurdert i en midtveisevaluering.  Se retningslinjene for midtveisevaluering

DEL E. Internasjonalisering (5 studiepoeng)

I del E av opplæringsprogrammet inngår det obligatoriske og valgfrie elementer. Programrådet for forskerutdanningen godkjenner seminar etter søknad. Se retningslinjer for godkjenning av seminar.

Emner: JUR 9501 Internsjaonalt seminar
             JUR 9502 Nordisk seminar

Krav til deltagelse:  Hver kandidat må delta på minst ett nordisk JUR 9502 og ett internasjonalt JUR 9501 seminar el. konferanse i utlandet, knyttet til avhandlingens tema eller fagområde

 

Valgfritt: 

• Kandidatene oppmuntres til å etablere og bygge ut internasjonale nettverk innen sine fagområder (valgfritt element).
• Det er et mål at alle kandidater skal ha utenlandsopphold på minst 2 måneder i løpet av sin stipendiattid (valgfritt element).
   

 

 

Del F. Undervisning

Stipendiatene kan gis tillegg i ansettelsesperioden mot å ha nærmere angitt undervisningsplikt som kan fordeles over hele ansettelsesperioden. I den grad det er mulig skal de tilbys relevant undervisningsplikt.

 

6. Veiledning

Under arbeidet med avhandlingen har kandidaten rett til veiledning, jf. forskriftene hhv § 8 (opptak før 21.juni 2007) og §7 (opptak etterr 21.juni 2007). Søknad om oppnevning av veileder(e) rettes til Programrådet for forskerutdanning. Veiledningens omfang og utstrekning i tid avtales mellom kandidaten og (hoved)veilederen og nedfelles i kontrakten etter godkjennelse av Programrådet. Ved sin godkjennelse vil Programrådet ta utgangspunkt i følgende retningslinjer:

1. Samlet veiledningstid over hele ph.d.- perioden skal utgjøre 150 timer totalt, uavhengig av antall veiledere.
2. Veiledningstiden skal fordeles over studietiden, og skal normalt ikke utgjøre mer enn 30 timer pr. semester.
3. Veiledningstiden kan fordeles på flere veiledere. Som veiledningstid regnes alt arbeid som veileder har i tilknytning til avhandlingsarbeidet.

I løpet av studietiden skal instituttleder/ekstern part eller den han bemyndiger ha en årlig samtale med kandidaten om veilednings- og arbeidsforhold, fremdriften i arbeidet og annet som er av betydning for kandidatens trivsel og faglige utvikling. Instituttleder skal holde løpende kontakt med veileder. Kandidaten skal rapportere årlig om fremdriften. Kandidaten kan når som helst i løpet av studietiden be om samtale med Programrådet for forskerutdanning.

Se retningslinjer for fremdriftsrapportering.

 

7. Avhandling

 

Det sentrale ledd i studiet er det selvstendige arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Avhandlingen skal være skrevet på norsk, svensk, dansk, engelsk, tysk eller fransk (jf. Forskriftens § 7, 4. ledd). Kandidater kan velge om de vil skrive monografi eller artikkelbasert.

Se retningslinjer om avhandlingens omfang og nivå/kvalitet.(pdf)

Se retningslinjer for artikkelbasert avhandling.

8. Innlevering

Kandidaten skal levere 4 eksemplarer av avhandlingen sammen med et oversendelsesbrev og kopi av brev om godkjent opplæring. Når det foreligger en positiv bedømmelse skal det leveres 50 eksemplarer av doktoravhandlingen (jf. Forskriftens § 7.3).

 

9. Prøveforelesning

Det skal holdes en prøveforelesning over oppgitt emne. Bedømmelseskomiteen skal være prøveforelesningskomité (jf. Forskriftens § 16). Prøveforelesning skjer på avhandlingsspråket med mindre prøveforelesningskomiteen godkjenner et annet språk. Prøveforelesning kan holdes på norsk, svensk, dansk, engelsk, tysk eller fransk (jf. Forskriftens § 16).

10. Forsvar av avhandlingen

Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for prøveforlesningen og bedømmelsen av denne. Deretter redegjør første ordinære opponent for hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen (jf. Forskriftens § 17).

11. Doktorgradsdiplom

Det skal i diplomvedlegget skal komme frem hvilken spesialisering innen PhD-programmets opplæringsdel doktoranden har fulgt; hhv. rettsvitenskap, kriminologi/rettssosiologi, eller menneskerettigheter (jf. Forskriftens § 19).