Hvem skal bestemme over snøscooterløypene?

Forskere ved Juridisk fakultet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) mener Regjeringas forslag, som åpner for mer «fornøyelseskjøring», er i strid med den nye § 112 i Grunnloven og et tilbakeslag for kunnskapsbasert forvaltning.

Regjeringas forslag, som gjør det enklere for kommunene å etablere nye snøscooterløyper, får sterk kritikk av forskere ved Juridisk fakultet og NMBU. Foto: extremeiceland.is

Med lokalt selvstyre som begrunnelse har myndighetene siden begynnelsen av årtusenet vurdert om man bør la kommunene få opprette snøscooterløyper for ”fornøyelseskjøring”. Rett før jul la Regjeringen fram et lovforslag om endringer i motorferdselloven som åpner for dette, se oversikt på regjeringen.no. Etter høringen i Stortinget 11. februar vil Energi- og miljøkomiteen legge fram sin innstilling 30. april.

Professor Ole Kr. Fauchald ved Juridisk fakultet, UiO har vurdert om lovforslaget er i overensstemmelse med Grunnloven § 112 i en utredning han har laget for Norsk Friluftsliv.

Ikke godt nok utredet

Dette konkluderer professor Fauchald med etter en gjennomgang av lovproposisjonen i lys av Grunnlovens § 112, som lyder: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Dette skal også sikres for etterslekten og staten skal sørge for at borgerne har kunnskap til å ivareta disse rettighetene.

Utredningen tar for seg utviklingen fra forbudet mot fornøyelseskjøring i utmark ble fastsatt i 1988, med unntak for Finnmark og Troms, via forsøksordninger i 2001, som ble evaluert i 2005, og i 2013, som ble avbrutt og ikke er evaluert.

Når det gjelder miljøkvalitetsstandarder, f.eks. standarder for støy, luftkvalitet, naturmangfold og økosystemer gir erfaringene fra forsøksordningene ifølge Fauchald liten kunnskap. Lovproposisjonen gir heller ingen vurdering av hvor mye snøscooterkjøring eller hvor mange nye løyper en lovendring kan føre til. Det samme gjelder virkninger for helse, naturens produksjonsevne eller naturmangfold.

–Mye kunnskap er tilgjengelig som kan gi et grunnlag for å vurdere konsekvensene av lovforslaget, mener Fauchald. –Problemet er at kunnskapen ikke er innhentet og vurdert. Derfor er det også slik at borgernes rett til kunnskap om virkningene av planlagte naturinngrep ikke er ivaretatt i denne saken.

Les mer om saken:

Juridisk betenkning angående foreslåtte endringer av motorferdselsloven for innføring av adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring, avgitt til Norsk Friluftsliv 29. januar 2015

Statsrådens merknader til utredningen

Presentasjon: Motorferdsel i utmark og Grunnloven § 112, Naturressurslunsj 5/2-2015

Verken helhetlig eller bærekraftig forvaltning

Klima- og miljødepartementet (KLD) foreslår en lovendring som innebærer at kommunene skal  kunne fastsette traséer for snøskuterløyper etter forskrift. I en kronikk påpeker juristene Fredrik Holth og Nikolai K. Winge ved NMBU at dette vil gjøre det langt mer krevende å sikre samordning med andre interesser.

I lovforslaget legger KLD til grunn at «snøscooterløyper …berører… til dels motstridende interesser.» Kronikkforfatterne påpeker at plan- og bygningsloven (pbl) er sektorovergripende og ifølge forarbeidene laget nettopp for å være «en felles arena for avveining og avklaring mellom sektorinteresser». Ifølge forskerne er det også oppsiktsvekkende at KLD argumenterer med at saksbehandling etter Pbl. blir «uryddig og uklart» og vil være «unødig tids- og ressurskrevende». De spør:

–Kan det tenkes at det ikke er plan- og bygningsloven som i seg selv har skapt et uryddig og uklart bilde, men departementets høringsutkast? De påpeker også at ved å unnta kommunenes saksbehandling av scooterløyper fra plan- og bygningsloven løftes de opp på nivå med store, samfunnsviktige energitiltak.

Holth og Winge er av den oppfatning at en rekke rettslige spørsmål er svakt utredet. -At Grunnlovens miljøbestemmelse § 112 overhodet ikke er nevnt av KLD i proposisjonen kan være en god indikasjon på dette. Selv om det åpnes for en modifisert klageadgang for grunneiere, organisasjoner m.fl. stilles det beskjedne krav til utredning.

-Dermed framstår forslaget fra KLD som et tilbakeslag for en helhetlig, kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning, mener forskerne Holth og Winge ved NMBU.

Les hele kronikken i Nationen 14.2.15 (pdf)

Av Kirsti Aarseth
Publisert 13. mars 2015 11:34 - Sist endret 13. mars 2015 15:07