Forskningsprosjekter

Arfa er et faglig utviklingsprosjekt for arbeidsrett som skal bidra til å sikre og utvikle arbeidsrettsfaglig kompetanse.

Prosjektet ser på hvordan internasjonale institusjoner utøver autoritet. Hva kjennetegner autoritetsutøvelsen, hva er dens årsaker, og hvilke virkninger har den?

Stortinget vedtok i 2003 å inkorporere FNs barnekonvensjon i norsk lov. Konvensjonen gir barn individuelle menneskerettigheter, som medbestemmelse, tanke-, tros- og ytringsfrihet, noe som vil ha konsekvens for rettspraksis og forvaltningspraksis. Dette reiser spørsmål om hvilken plass konvensjonen rettslig sett skal ha som argument ved ulike avgjørelser, og hvilken plass den faktisk får.

I sitt ph.d.-prosjekt ser Joanna Nicholson på lovlig stridendes immunitet og privilegier i en væpnet konflikt. Avhandlingen undersøker det juridiske grunnlaget for at stridende i en væpnet konflikt lovlig kan skade, drepe og ødelegge så lenge det skjer i henhold til internasjonal humanitærrett.

Prosjektet skal finne ut hvordan miljøhensyn kan integreres som styrende verdi i beslutningsprosesser i selskapene, slik at næringslivet bidrar til oppnåelsen av samfunnsmålet om bærekraftig utvikling.

Prosjektet har som mål å få innsikt i om menneskerettighetskonvensjoner er normativt legitime, med særlig fokus på staters kost-nytte vurdering av å ratifisere menneskerettighetskonvensjoner på tidspunktet for ratifikasjonen, og sett i lys av effekten av disse konvensjonene.

Prosjektet tar for seg konstitusjonelle og institusjonelle temaer i menneskerettighetenes politiske teori.

Spørsmål som stilles er blant annet: Hvordan kan vi løse verdikonflikten mellom menneskerettigheter og demokrati, og på hvilken bekostning? Og: Skal og kan internasjonale menneskerettighetsinstitusjoner reformeres for å oppnå en høyere grad av ønsket institusjonelt design?

Dette prosjektet handler om utfordringer knyttet til demokratisk styring i nasjonale flernivåsystemer. I stater der forvaltningsoppgaver og politisk beslutningsmyndighet er desentralisert fra staten til fylkeskommuner og kommuner, oppstår særskilte utfordringer i et demokrati- og styringsperspektiv.

Dette forskningsprosjektet har to hovedformål. Det ene er å levere ny forskning om 1814-grunnlovenes (17/5 og 4/11) nasjonale og internasjonale karakter og bakgrunn, både forfatningsteoretisk og historisk-kontekstuelt. Som del av dette vil forskergruppen legge stor vekt på å initiere forskning om de folkerettslige aspekter ved dannelsen av den norske stat i 1814. Det andre formål er å gi forskningsbidrag til den videre norske forfatningshistorien, med særlig vekt på komparative og internasjonale aspekter.

De nordiske landene fremstår som ambivalente til menneskerettighetene.

På den ene siden er de nordiske landene stolte over å arbeide for menneskerettigheter i utlandet. På den annen side øker motstanden mot å utvide internasjonale menneskerettighetsmekanismer.

Prosjektet har som mål å analysere dette paradokset.

Bokprosjektet tar for seg den ekstra-territoriale rekkevidden av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i internasjonal rett.

Vedtakelsen av folketrygdloven av 1966 ble kalt den største sosiale reformen i vårt land. De mange reformene av trygdesystemet som nå foregår, kan bli av enda større betydning. Prosjektet fokuserer særlig på seks viktige lovendringer som nylig er gjennomført eller er nært forestående

Hustads ph.d.-prosjekt studerer sammenhengen mellom fattigdom og menneskerettigheter i et internasjonalt juridisk perspektiv.

Prosjektet tar for seg valgsystemers rolle i stabilisering av konfliktområder, og virkningen på demokratiske beslutningsprosesser.

Føremålet med prosjektet er å studere utviklinga av EF-reglane om forbrukarkontraktar, og gjennomføringa av desse reglane i Noreg og andre europeiske land.

Formålet med prosjektet er å bidra til en gjennomtenking av minoritetskvinners diskrimineringsvern i forhold til den kjønns- og rasenøytrale norske rettsenhetsmodellen. En helt sentral utfordring i dagens Norge, hvor kvinner ikke er en homogen gruppe, er å bygge bro mellom kvinners ulike livsforhold og grunnleggende rettsprinsipper som likhet og rettferdighet.

Formålet med prosjektet er å bidra til en gjennomtenking av minoritetskvinners diskrimineringsvern i forhold til den kjønns- og rasenøytrale norske rettsenhetsmodellen. En helt sentral utfordring i dagens Norge, hvor kvinner ikke er en homogen gruppe, er å bygge bro mellom kvinners ulike livsforhold og grunnleggende rettsprinsipper som likhet og rettferdighet.

Les mer på prosjektsidene.

Hvilke samfunnsforhold har bidratt til dagens klimakrise? Hva avgjør hvordan handlinger kategoriseres og hvorvidt skade defineres som lovbrudd eller legal handling? Hvordan kan handlinger som skader mennesker og samfunn så vel som natur og dyr forstås og reguleres?

Prosjektets fokus er på produsenters og importørers ansvar for farlige miljøeffekter av produkter når de er i bruk og når de blir avfall.

Prosjektet er en del av 2014-satsningen til Forskergruppen for rett, samfunn og historisk endring ved Det juridiske fakultet i Oslo. En historisk kommentarutgave til Grunnloven vil gi en dypere forståelse av den norske forfatningshistorien.

Prosjektet studerer krav om eierskap til land i Latin-Amerika, fremsatt av både urfolk og andre befolkningsgrupper. Hvor gyldige er disse kravene, og hvordan kan gruppene få innvilget et holdbart krav?

Prosjektet skal analysere hvordan internasjonale domstoler og domstolslignende institusjoner (fellesbetegnelse: tribunaler) gjennom sin praksis bidrar til nye former for samspill mellom nasjonale og internasjonale institusjoner. 

Se også prosjektets engelske nettside

Prosjektet startet i 2006 som et samarbeid mellom Norid AS og Senter for rettsinformatikk under navnet "Internet Governance: Infrastructure and Institutions". 

Prosjektet Justice in the Risk Society fokuserer på spenningen mellom samfunnssikkerhet og menneskerettigheter. Hovedtema er nye lover og andre kontrolltiltak som skal redusere risikoen for alvorlig kriminalitet, men som også utfordrer grunnleggende menneskerettigheter. Det nye politisamarbeidet i Europa er et eksempel på et slikt område.

Økt bevissthet rundt miljøutfordringene har resultert i en forholdsvis omfattende utvikling av miljølovgivning både nasjonalt og internasjonalt.

Til tross for denne utviklingen er miljøproblemer som blant annet forurensning av luft, vann og land, tap av biologisk mangfold og forringelse av våre viktige naturressurser, fortsatt en realitet.

Hvilke virkninger har migrasjon for samtidens kriminalitetskontroll og strafferettsinstitusjoner?

Hva preger den sosiale kontroll på Cuba? Hvilke alternative konflikthåndteringsarenaer finnes og hvordan er forholdet mellom stat- og sivilsamfunn?

Forskernettverk for kriminologiske og rettssosiologiske studier i Grønland (KRIG) arbeider med spørsmål knyttet til rettsutviklingen i Grønland og de øvrige nordiske land.

Prosjektet vil belyse spenningen mellom forvaltningsretten, konkurranseretten og kontraktsretten med utgangspunkt i velferdsforvaltningen.

Dette prosjektet skal analysere de omfattende endringene i Afrikas vannforvaltning og hvilke konsekvenser disse endringene har fått, framfor alt for kvinners forsørgelsesansvar. Mer informasjon finner du på våre engelskspråklige nettsider. Go to the project pages.

Prosjektet har som mål å utforske og sammenligne ulike ikke-statlige aktørers kamp for menneskerettigheter i Kambodsja, Ghana, Kenya, Nepal og Zimbabwe.

Rettens historiske endringsprosesser innebærer bruk av en vid rettsvitenskapelig metode der retten undersøkes i samfunnshistoriske kontekster. Forskergruppen fremholder rettsvitenskapens problemformuleringer og metodikk som forskergruppens metodebasis.

Det Nordiske nettverket for menneskerettighetsforskning jobber for å opprettholde og styrke den lange nordiske tradisjonen for forskning på menneskerettigheter. Nettverket arrangerer konferanser og ph.d.-kurs, og tilbyr mobilitetsstipend til unge forskere.

Temaet for Sigrid Redse Johansens ph.d.-avhandling er proporsjonalitetsprinsippets avveining mellom på den ene siden militær nødvendighet, og på den annen side beskyttelsen av sivile personer og sivile liv.

Prosjektet undersøker legitimiteten til menneskerettighetsdomstoler og andre internasjonale tilsynsorganer på flere nivåer – særlig nasjonalt, europeisk og internasjonalt.

Kontroll, straff og hjelpetilbud. Forståelser og identiteter blant myndigheter og fanger, fra 1970-tallet til i dag.

Narrativ kriminologi er det kriminologiske studiet av fortellinger og historier om kriminalitet, i videste mulige forstand.

Norges Bank fyller 200 år i 2016. Banken har vært en sentralt instrument for Stortingets økonomiske politikk, selv om rollen banken har spilt har endret seg meget over tid. I et (retts)historisk perspektiv er utviklingen av de rettslige rammene for bankens virksomhet av stor interesse.

Prosjektet er en del av 2014-satsingen til Forskergruppen for rett, samfunn og historisk endring ved Det juridiske fakultet i Oslo. Prosjektet foregår i samarbeid med jurister, historikere, statsvitere og forskere fra andre fagområder, både i Norge og utlandet. Til sammen er rundt 50 forskere involvert.

Å studere rettsvitenskapshistorie har et selvstendig rettshistorisk og vitenskapshistorisk formål. Som historisk forskning er rettsvitenskapshistorie del av retts- og vitenskapshistorie som igjen forholder seg til allmenn samfunns- og idéhistorie.

Prosjektet har forsket på omleggingen til markedsbasert omsetning av kraft i Norge. I de senere årene har prosjektet også analysert hvordan internasjonal lovgivning påvirker det norske kraftmarkedet.

Prosjektet studerer erfaringer med overgangsrettferdighet i Latin-Amerika siden demokratiseringen på 1980-tallet.

Prosjektets mål er å koordinere og bidra med forskning innen tematikken overvåkingsteknologi, etikk i arbeid med å bekjempe terror og mennskerettigheter.

Trafikksikkerhetstiltak som på ulike måter registrerer trafikantenes atferd, og som dermed kan brukes for å sanksjonere ulovlig atferd, er blant de tiltakene som i dag har størst potensial for å redusere trafikkulykker. Trafikksikkerhetstiltak kan også ha personvernimplikasjoner.

Personvernskolen (PVS) er et samarbeidsprosjekt mellom SERI (ved Avdeling for Forvaltningsinformatikk) og UNINETT ABC. Prosjektet starter i januar 2009 og avsluttes i januar 2011.

Justisdepartementet finansierer et fireårig professorat i lovgivningslære ved Institutt for offentlig rett. Formålet er å styrke forskningen om prosessene som fører fram til at Stortingets vedtar nye lover eller endringer i lover.

Lykkes ungdomskoler i Nord-Norge med å ivareta det psykososiale miljøet blant samiske elever?

Ressursnettverk for eForvaltning (RNeF) er en åpen arena hvor forskningsmiljøer, offentlige virksomheter og IKT-bransje kan skape faglige fora og møteplasser for erfaringsutveksling, formidling og ulike former for samarbeid. RNeF er basert på forutsetningen om en gjensidig avhengighet mellom disse tre likeverdige partene. 

Menneskerettigheter blir i økende grad brukt som et virkemiddel for å håndtere de sosiale, ideologiske og miljørelaterte aspektene ved verdens vannkrise. Retten til vann har blitt fremstilt som en juridisk rettighet.

Prosjektet ser på hvordan retten til vann har blitt berettiget og brukt, og hvilke implikasjoner denne rettigheten har.

Prosjektet omhandler samspillet mellom nasjonale domstoler og Den europeiske  menneskerettighetsdomstolen (EMD).

På den ene siden har vi den subsidiære rollen til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, og på den andre siden har vi den fundamentale rollen som nasjonale myndigheter har i å beskytte menneskerettighetene.

Prosjektet har fokus på rettsspørsmål som knytter seg til styring, tilsyn og kvalitetssikring av utdanning i Norge, og rettsikkerhetsspørsmål som oppstår i den sammenheng.

Prosjektet stiller et gammelt spørsmål i en ny kontekst: er juridisk vurdering av sosio-økonomiske rettigheter berettiget og effektivt, og under hvilke vilkår?

Rettsliggjøringsprosjektet er et forskningsprosjekt ved IKRS som ser nærmere på spørsmål om konsekvensene av at stadig større deler av samfunnslivet reguleres ved lover og direktiver.

Rettslige spørsmål knyttet til sikkerhet er et satsningsområde for Instituttet. Ett prosjekt retter seg mot reguleringsmetodikken som er tatt i bruk i petroleumsvirksomheten samt myndighetsutøvelsen på området.

The Scandinavian Studies of Confinement research network (SSC) is a network for scholars in the Nordic countries researching prisons and other institutions of confinement. The network is multi-disciplinary and open for researchers doing confinement studies on different levels – from the everyday life of specific institutions, to the wider political impact of penal policy changes.

Prosjektet skal studere rettslige sider ved de forventede konsekvensene av klimaendringer i Norge, i form av temperaturendringer og mer ekstremvær som kan utløse flom, havnivåstigning, ras m.v. Videre hvordan slike skader kan forebygges gjennom arealplanlegging og naturforvaltning, og herunder hvordan plikter og rettigheter i denne forbindelse er fordelt mellom forskjellige myndigheter og mellom offentlige organer og private aktører.  

Prosjektets temafelt er EU/EØS-rettens regler om fri beveglighet, spesielt av tjenester og arbeidskraft. Videre forskes det på disse reglenes samspill med og innvirkning på arbeidsrettslig regulering på nasjonalt plan.

Offentlig forvaltning av utmarksområder og næringstiltak i utmark er tema for to avhandlinger i utmarksprosjektet.

Internasjonalt kommersielt samarbeid er stadig mer utbredt. Dette fører med seg behov for å avklare de juridiske rammene for samarbeidet, utover den materiellrettslige regulering som anvendes på interne juridiske forhold. 

Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) finansierer en professor II-stilling i rettssosiologi ved Institutt for offentlig rett i periode 2009-2014. Formålet er å styrke samarbeidet mellom NKVTS og Det juridiske fakultet, og å bidra til å utvikle forskning og undervisning om vold ved Det juridiske fakultet.

Prosjektet fokuserer på analysen av reguleringsinstrumenter brukt eller vurdert mht klima endringen og nye energiproduksjons metoder, både under nasjonal og internasjonal perspektiv.