Om prosjektet
I august 2016 inngikk Det juridiske fakultet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) en avtale om klarspråk. Et av formålene med avtalen er å innføre klart juridisk språk som en del av undervisningen, forskningen og formidlingen ved fakultetet.
En effekt av arbeidet skal bli at uteksaminerte jusstudenter har utviklet ferdigheter i å skrive klare og forståelige juridiske tekster. Kompetanse om utforming av klart regelverk (lover og forskrifter) er særlig sentralt.
Samarbeid med Det juridiske fakultetet i Bergen
Klarspråksatsingen ved juridiske fakultet i Oslo inngikk 6. januar 2020 en samarbeidsavtale med juridisk fakultet i Bergen med formål å innføre klart juridisk språk som en del av undervisningen, forskningen og formidlingen ved fakultetene. I avtalen understreker fakultetene at de ser satsingen på klarspråk som et viktig felles prosjekt og ønsker å stå sammen om den nasjonale satsingen på klarspråk i undervisning, formidling og forskning. I avtalen ligger det blant annet finansiering av en postdoktor som skal bidra til å utvikle skrivedidaktikk for juridiske fag og forskning på juridiske tekster. (Postdoktor Hans Christian Farsethås tiltrådte denne stillingen 20. august 2020.) Det er også avtalt at fakultene skal samarbeide om digitale ressurser om språk og skriveundervisning og forskning på juridisk skrivedidaktikk, sjangerteori for juridiske tekster og andre argumentasjonsteoretiske og metodologiske temaer som er relevant for å styrke kunnskapsgrunnlaget for juridisk klarspråk.
Les omtalen av satsingen på nettsidene til det juridiske fakultet i Bergen.
Samarbeid med humanistisk fakultet
Klarspråksatsingen ved juridisk fakultetet samarbeider tett med Humanistisk fakultet og da særlig Institutt for lingvistiske og nordiske studier.
Studieprogrammet startet opp høsten 2019 og har 15 studieplasser. Formålet er å utdanne klarspråkkonsulenter. Programmet er organisert under Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Les intervju med professor Johan Tønnesson om landets første bachelorprogram i klart språk. Tønnesson mottok i 2021 Universitetet i Oslos undervisningspris for etableringen av studieprogrammet. Les mer om prisen her.
Stipendiat Cecilie Halstensgaard skriver doktorgrad om klart lovspråk på utdanningsområdet og er veiledet av prof. Johan Tønnesson og f.am. Jon Christian Fløysvik Nordrum. Les mer om prosjektet her.
Ved humanistisk fakultet valgemne tilbys fra våren 2023 valgemnet Retorikk i rettssalen. Emnet er etablert som et samarbeid mellom faglærere fra humanistisk fakultet og juridisk fakultet og professor Sverre Blandhol har vært sentral i etableringen fra det juridiske fakultetet. Emnet tar opp både klassisk retorikk, rettslig argumentasjonsteori og retten som retorikk. Flere av læringsmålene peker mot grunnforutsetninger for klarspråksarbeidet, blant annet skal studentene lære om den retoriske situasjonen, betydningen av publikum for juridisk argumentasjon og retorikk ved utarbeidelse av juridiske brukstekster.
Les mer om samarbeidet mellom juridisk og humanistisk fakultet i Uniforum.
Samarbeid med Nav
Juridisk fakultet inngikk 8. juni 2021 en samarbeidsavtale med Nav med mål om at "satsingen på området over tid skal bidra til mer forskning, og også samarbeid inn mot miljøer som jobber med EØS-rett og internasjonal rett, digitalisering og klarspråk".
Digital velferdsstat
Det første programmet finansiert av avtalen er Digital velferdsstat. Godt lov- og forvaltningsspråk, digitaliseringsvennlig regelerk, språkteknologi og klart språk er en viktig del av dette programmet. Som en del av denne satsingen har fakultetet startet opp et etter- og videreutdanningstilbud, JFVU 1100 Retten og den digitale velferdsstaten. Et av læringsmålene i faget er at studentene skal tilegne seg kunnskap "om ulike tilnærminger til hvordan hhv klarspråk og digitalisering bør påvirke utforming av regelverk, retningslinjer, informasjon, vedtak m.v." og at de skal kunne "diskutere utforming av regelverk, vedtak og digitale løsninger i lys av klarspråk og lovgivningsteknikk".
Klart språk
Det neste programmet som er planlagt startet opp finansiert av Nav-avtalen, er programmet Klart språk. Planen er at programmet skal utvikles høsten 2023 og våren 2024 med mulig oppstart høsten 2024. Det er klart at en hovedvekting i dette programmet vil være bruk av språkteknologi, som språkmodeller, som verktøy for å forbedre Navs saksbehandling, rettsformidling og språk.
Senter for erfaringsbasert juridisk læring
Fakultetet har satset på språk, språkteknologi, skriveundervisning og skrivedidaktikk i flere satsinger på å bedre undervisningen og undervisningtilbudet. Flere av disse satsingene har resultert i Senter for erfaringsbasert juridisk læring som ble gitt status som senter for fremragende utdanning i 2020. En hovedsatsing i senteret er språk og skriveferdigheter. Det er satt i gang flere tiltak som spesifikk skriveundervisning på flere studieår, generelle skrivekurs, etablering av en Skrivelab, særskilte tiltak som etablering av et særskilt skrivekurs for nynorskskrivende studenter, forskning på juridisk skrivedidaktikk og teknologi for automatisk tilbakemelding på tekstkvalitet.
Lovlab
Lovlab er en sentral del av satsingen på klart språk. Målet med labben er å utvikle et sted for undervisning, forskning og eksperimentering med lov- og forskriftstekster. En viktig del av Lovlab er undervisningen i JOU 5502 Lovgivningslære. I laben skal studentene skrive utredninger med forslag til generelle regler for en oppdragsgiver. Arbeidet skal munne ut i en utredning som svarer på oppdragsgivers mandat, utredningene vil bli publisert og inngå i fakultetets nye serie; Jusstudentenes offentlige utredninger (JOU). Formålet med undervisningsformen er å møte det behovet som er kjernen i samarbeidsavtalen som ligger til grunn for klarspråksatsingen, nemlig å fremme klart regelspråk gjennom å utvikle ferdigheter i å skrive og utvikle forståelse for svært sentrale juridiske tekstsjangre som lovtekst, forskriftstekst og utredningstekst. Les mer om undervisningsmetoden her.
Lovlab ble i januar 2022, for andre året på rad, nominert av Universitet i Oslo til den nasjonale Utdanningskvalitetsprisen, som deles ut av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Se ansvarlig for Lovlab Jon Christian Fløysvik Nordrum fortelle om Lovlab her:
Lovkonferansen
Andre konferanser
Den internasjonal klarspråkskonferansen (Plain)
Vi samarbeidet med Språkrådet og Digitaliseringsdirektoratet om å arrangere verdens største klarspråkkonferanse i 2019. Et av sporene handlet om klarspråk for demokrati og rettsstat og ble avholdt på juridisk fakultetet med deltakere fra hele verden. Les omtale av konferansen her og Juristens omtale her.
Klart språk og medborgerskap
I mai 2018 arrangerte vi en skandinavisk forskningskonferanse om klarspråk og medborgerskap. Blant annet foredro prof. Jørn Øyrehagen Sunde med tittelen. "Rettsspråket i ein demokratisk rettsstat. Juridisk klarspråk i fortid og framtid".
Pågående prosjekter i regi av eller med bidrag fra klarspråksatsingen
Digitaliseringsvennlig lovgivning og godt lovspråk
Krav til begrunnelse av forvaltningsvedtak
Stipendat Pernille Sandberg Drtina skriver ph.d. avhandling om kravene til begrunnelse av forvaltningsvedtak. I en klarspråksammenheng er det av stor interesse å avklare innholdet i det rettslige rammeverket for begrunnelseskrav for forvaltningsvedtak som utgjør en betydelig del av myndighetenes kommunikasjon med enkeltmennesker og samfunnet for øvrig. Det er særlig spørsmålet om hvilke funksjoner en begrunnelse har, som er sentral for klarspråksatsningen. Les mer om prosjektet her.
Forvaltningsrett på tegnspråk
Prosjektet består av å lage forklaringsvideoer til ulike begreper innen forvaltningsrett. Deretter skal forelesningsvideoer i forvaltningsrett bli oversatt til tegnspråk. Bakgrunnen for prosjektet er klart språk og universell utforming. Prosjektet har som mål å gjøre informasjon om forvaltningsrett tilgjengelig for flest mulig der de ulike reglene blir formidlet på en forståelig måte. Prosjektet kan ses i sammenheng med stipendiat Marte Kvinnegards doktorgradsprosjekt "Døves rettsstilling". Les mer om prosjektet her.
Samisk rettsspråk
Forsker Dina Skotnes kartlegger samisk brukt i lover, offentlige utredninger og dommer. Et formål med denne kartleggingen er å legge et grunnlag for et samisk rettsspråksarbeid med mål om å identifisere og eventuelt utvikle samisk rettsterminologi. Les mer om kravene til oversettelse av lovgivning til samisk og hvilke konvensjoner og lover som faktisk er oversatt til samisk her.
Språkmodeller og språkteknologi
Det er flere pågående prosjekter som handler om språkmodeller og språkteknologi. Postdoktor i klarspråkprosjektet Hans Christian Farsethås med flere arbeider med å utforske hvilke muligheter som ligger i ny språkteknologi for jurister. Det arbeides blant annet med språkteknologi og juridiske tekster, språkteknologi og klart språk. Vi ser på hvordan språkmodeller kan generere juridiske tekster, vurdere og analysere juridiske tekster, hvordan de kan inngå i forbedrede kontekstuelle søk etter og i juridiske dokumenter, og hvordan man kan tilpasse og utvide generiske språkmodeller til juridisk arbeid. Les f.eks. om bruken av ChatGPT til juridiske formål her.
Universell utforming av undervisning
Klarspråksatsingen bidrar til fakultetet og universitets satsing på universell utforming av undervisning på flere måter. Vi har eksperimentert med og arbeider med grunnforutsetningene for automatisk teksting av undervisningsfilmer. På Lovkonferansen var universell utforming et hovedtema. I satsingen inngår prosjektet forvaltningrett på tegnspråk.
Organisering og finansiering
I samarbeid med KMD har fakultetet organisert arbeidet som et prosjekt. En dedikert professor eller førsteamanuensis vil koordinere prosjektet som skal vare i 10 år, med oppstart høsten 2016. Etter prosjektperioden vil fakultetet videreføre arbeidet som en fast del av sin virksomhet. Professor Tarjei Bekkedal ledet prosjektet fram til 30. juni 2018. Førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum overtok som prosjektleder 1. juli 2018.
Avtalen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet innebærer at Det juridiske fakultet mottar tre millioner kroner årlig frem til 2026. Bidraget finansierer en fast stilling som professor eller 1. amanuensis, samt tre stipendiat-stillinger. Det juridiske fakultet finansierer øvrige kostnader i prosjektet.