Lite kjønn i jusspensum

Det er store variasjoner i hvorvidt kvinne- og kjønnsperspektivet er integrert i de obligatoriske jussfagene ved Universitetet i Oslo. Verst står det til i kontraktsretten.

Det er store variasjoner i om kvinne- og kjønnsperspektivet er integrert i de obligatoriske jussfagene. Foto: M. Hauge.

En måte er å ha et eget obligatorisk fag som underviser kun i dette.

En annen måte er å inkludere kjønnsperspektivet i de obligatoriske fagene, såkalt kjønnsmainstreaming.

- Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo har valgt kjønnsmainstreaming, forteller Cathrine Sørlie.

Hun har skrevet masteroppgave i jus, der hun har vurdert integreringen av kvinne- og kjønnsperspektivet i de obligatoriske juridiske fag ved Universitetet i Oslo.

Store variasjoner

I sin avhandling konkluderer Sørlie med at det er tydelige variasjoner i hvor stor grad likestillingsperspektivet er integrert i de ulike fagene.

- For eksempel er det i studiets andre år (2. avdeling) en forelesning i kvinne- og kjønnsperspektivet. Undervisningen består av to timer og er ikke gjort obligatorisk. Innholdet i forelesningen er imidlertid svært positivt: en tverrfaglig gjennomgang som belyser ulike problemstillinger knyttet opp mot kvinne- og kjønnsperspektivet.

- Faget Skatterett har integrert kvinne- og kjønnsperspektivet på en prinsipiell måte og innført sentrale begreper som direkte og indirekte diskriminering. Faget er et godt eksempel på hvordan en integrasjon kan gjøres og et eksempel til etterfølgelse, forteller Sørlie.

I andre enden av skalaen befinner faget Obligasjonsrett seg. Dette faget omfatter blant annet kontraktsrett, som ikke har fanget opp EØS-rettslige reguleringer som retter seg mot kjønnsdiskriminering på nettopp dette området.

Undervisningen, pensum og den juridiske innfallsvinkelen i dette faget har bidratt til å usynliggjøre likestilling mellom kjønnene, ifølge Sørlie.

Avhengig av lærebokforfatter

Hva kan disse variasjonene skyldes?

- Blant annet interessen for kvinne- og kjønnsperspektivet hos den enkelte lærebokforfatter og foreleser.

- Slik det er i dag har ingen det overordnede ansvaret for å påse at kvinne- og kjønnsperspektivet integreres i pensum, og det blir opp til enkeltindivider hvorvidt dette perspektivet er til stedet i litteraturen og undervisningen, forteller Sørlie.

På jusstudiets fire første obligatoriske avdelinger høstsemesteret 2007 var fordelingen mellom kjønnene i undervisning 103 menn og 46 kvinner.

- En relatert målsetting er å øke antall kvinner som skriver lærebøker/pensumlitteratur. Høstsemesteret 2007 inneholdt pensum kun èn kvinnelig lærebokforfatter, som skrev sammen med en mann, og fem kvinnelige artikkelforfattere.

- For sammenligningens skyld telte jeg 22 lærebøker skrevet av menn og fire artikler skrevet av menn, sier Sørlie.

Fortsatt forskjellsbehandling

Hvorfor er det så viktig å synliggjøre kvinneperspektivet i pensum?

- Folk blir fortsatt forskjellsbehandlet på grunn av kjønn. Derfor er det viktig at fremtidige jurister, som skal ut og hjelpe folk, har kunnskap om dette feltet.

- Ettersom diskrimineringsrettsfaget ikke er obligatorisk, er det viktig å få frem kjønnsperspektivet i alle obligatoriske fag. Det er et klart mål å gjøre kvinne- og kjønnsperspektivet til noe alle er opptatt av, ikke bare de som er opptatt av diskriminering, sier Sørlie.

Kjønnsmainstreamingens bakside

I 2003 ble det innført en ny studieordning ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Det ble da diskutert hvilke fag som skulle være obligatoriske i det nye studiet Master i rettsvitenskap.

I den forbindelse ble det foreslått en systematisk innføring av kvinne- og kjønnsperspektivet i pensum. Professor Anne Hellum, ved Institutt for offentlig rett, var en av initiativtakerne til dette integreringstiltaket.

- Fakultetets vedtak, og gjennomføringen av vedtaket, illustrerer kjønnsmainstreamingens bakside.

- Det forutsettes ofte at kjønnsperspektivet mainstreamer seg selv. Noe som en rekke evalueringsrapporter viser at ikke er tilfellet, sier Hellum.

- For å få til en vellykket kjønnsmainstreaming kreves et klart organisatorisk ledelse- og fagansvar, understreker Hellum.

Etterlyser ansvarsplassering

Dessuten påpeker Hellum at en parallellstrategi er nødvendig for å realisere mainstreamingen.

- Dersom Det juridiske fakultet ønsker fullstendig integrering av kvinne- og kjønnsperspektivet bør det være en parallellstrategi. Dels ved å gjøre diskriminering- og likestillingsrettsfaget obligatorisk, med mulighet for fordypning innenfor de allerede obligatoriske fagene ved fakultetet.

- Samtidig som man må sette av ressurser til mainstreaming innen de obligatoriske spesialområdene.

- Studentene trenger å lære det grunnleggende rammeverket og begrepsapparatet, konstaterer Hellum.


Som eksempel trekker Hellum frem begrepet ”Objektivt ansvar” innen erstatningsretten. Det finnes nemlig en erstatningsordning for kjønnsdiskriminering i arbeidsforhold.

I praksis gir den ikke det rettsvernet som diskriminerte i mange tilfeller har behov for. Dette avdekket Finn Skre Fjordholm i sin masteravhandling i rettssosiologi.

- Erstatningsbestemmelsen i likestillingsloven er ikke behandlet i dagens pensum i erstatningsrett, sier Cathrine Sørlie. Og trekker dette frem som et eksempel på et område hvor det er muligheter for forbedring.

Sørlie etterlyser en avklaring av ansvar, og en styrking og konkretisering av det rettslig grunnlaget for en integrering.

- Det trengs skriftlig pensummateriale som gjør kvinne- og kjønnsperspektivet pensumrelevant. Dessuten trengs det synliggjøring av kvinne- og kjønnsperspektivet gjennom egne læringskrav i fagene, avslutter Cathrine Sørlie.

 

(Saken er hentet fra Foskning.no)

Referanser:

 
Cathrine Sørlies avhandling, ”Kvinne- og kjønnsperspektivet i master i rettsvitenskap”

Finn Skre Fjordholms avhandling ”Er det meg, er det han eller hva er det?”

Publisert 13. nov. 2009 12:31 - Sist endret 3. des. 2009 15:04