Barns personvern i skolen skal undersøkes

Teknologien er i dag i stand til å vrenge innsiden ut i klasserom. Samtidig viser foreløpige forskningsresutater at kjennskapen til personopplysningsloven blant IKT-ansvarlige i skolen er begrenset.  Men det nye nettstedet Personvernskolen.no  skal nå bidra til å øke kunnskapene om personvern  i skolen.

Teknologien er i dag i stand til å vrenge innsiden ut i klasserom. Foto: Stock.xchng.

Vår tids avanserte teknologi bidrar til store utfordringer rundt det å ivareta elevers personvern i skolen. Det er mange feller å trå i, men nå er det hjelp å få.

I disse dager kartlegger og beskriver forskerne Tommy Tranvik og Dag Wiese Schartum ved Avdeling for forvaltningsinformatikk ved UiO konkrete personvernspørsmål som aktører i sektoren opplever som problematiske eller utfordrende.  Som en del av prosjektet Personvernskolen skal de bygge en solid kunnskapsbasis om personvernutfordringer i grunnskole og videregående skole.

Personvernskolen.no

Nettstedet Personvernskolen.no er en viktig del av prosjektet. Dette er en nyopprettet gratis rettsinformasjonstjeneste på nett.

Intensjonen er at elever, foresatte, lærere og andre aktører i skolesektoren skal kunne sende inn spørsmål rundt problemstillinger de lurer på og få svar på disse. Eksperter på personvernjuss og skole svarer fortløpende på spørsmål, og gir konkrete råd til hvordan utfordringer kan løses på en rettslig forsvarlig måte.

På nettstedet ligger også informasjon om personopplysningsloven og forskriften, samt veiledninger rundt hvordan lovverket skal forstås.  

- Vi har ikke markedsført denne tjenesten aktivt ennå, fordi vi vil være sikre på at vi har kapasitet til å svare på alle henvendelser innen rimelig tid, forteller Dag Wiese Schartum.

Schartum er professor ved Det juridiske fakultet, UiO, og er ansvarlig for Personvernskolen.no.

– Men nettstedet er i full drift og vi ønsker mer aktivitet! Alle er velkomne til å sende inn spørsmål, både elever, foresatte, skoleledere og andre aktører.  Men vi svarer ikke på spørsmål bare for å være greie, presiserer Schartum. - Dette er en av flere metoder vi bruker for å kartlegge hvilke personvernproblemer folk i skolen er opptatt av.

Bilde av forskerneProfessor Dag Wiese Schartum og forsker Tommy Tranvik ved Avdeling for forvaltningsinformatikk ved Det juridiske fakultet, UiO.

Forskerne lar seg overraske

Spørsmålene som allerede er sendt inn varierer i tema fra publisering av klassefoto og oppretting av blogger på internett, til fjernsynsovervåking og opplysninger om elevers rusbruk.

– Jeg har så langt latt meg overraske over at flere av spørsmålene ligger i randsonen av hva som favnes av personopplysningsloven. Dersom vi stadig får spørsmål som ligger i ytterkant av loven kan dette være et tegn på at loven ikke i tilstrekkelig grad treffer de faktiske behovene i skolen, forteller Schartum.

Personvernlovgivningen må tilpasses teknologien

Det er i vår egen interesse at ikke andre vet alt om oss. I takt med at mulighetene til å hente frem og systematisere informasjon øker, øker også ønskene og behovene for å utnytte disse mulighetene. Hensiktene kan være gode eller mindre gode. Personvernet må derfor hele tiden tilpasses de nye mulighetene som den teknologiske utviklingen fører med seg.

- For at personvernet skal fungere må personvernhensyn tas med som premiss for hvordan ny teknologi skal tas i bruk, understreker Schartum. - Før informasjonsteknologiens innmarsj var det lite fokus på personvern i skolen. Nå må man forholde seg aktivt til personvernlovgivningen.

Samtidig er det en missmatch mellom IKT- systemenes behov for klare regler for tilgangsstyring og personvernlovens  juridiske ”glideskala” for når et barn er gammelt nok til å samtykke på egenhånd og kreve innsyn uavhengig av foresatte. Dette er ikke uproblematisk.

Foresatte skal ikke vite alt

Hvilke personvernutfordringer er det så snakk om?  

- Eksemplene er mange. Ta for eksempel læringsplattformer som It’s learning og Fronter. Skal foreldre uten videre ha tilgang til alle opplysninger som loggføres om barnet deres? Opplysninger om fravær, anmerkninger, røykevaner og lignende? Ifølge personopplysningsloven er det ingen selvfølge at en 15-årings foreldre skal ha fullt innsyn. En løsning på dette kan være separate brukernavn og passord for å regulere foreldrenes tilgang til opplysninger om elever.

Barn mangler kunnskap om konsekvenser

- Et annet problem er elevenes manglende kunnskaper om konsekvenser ved å frivillig gi fra seg personopplysninger, forteller Schartum. 

- Over en viss alder er barn selv fri til å beslutte om de vil oppgi private opplysninger eller bilder av seg selv på f. eks. Internett. Velger de å eksponere seg selv åpner de samtidig for at opplysningene kan misbrukes. Barn har gjerne høy teknologisk kompetanse, men har kanskje liten evne til å overskue langsiktige konsekvenser av handlingene sine.

Reiser rundt og intervjuer

En viktig del av prosjektet er å samle inn og systematisere erfaringsdata om hvordan skolesektoren tolker og praktiserer personopplysningsloven og forskriften.

I tillegg til den informasjonen som kommer inn via spørsmål til Personvernskolen.no  reiser Tommy Tranvik i disse dager rundt til grunnskoler og videregående skoler i Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud, Hedmark og Oppland. Tranvik intervjuer myndigheter, skoleeiere, rektorer, lærere, elever og foresatte for å kartlegge deres kjennskaper til Personopplysningsloven.

-  For å hindre at teknologien skal gjennomhulle klasserommet slik at personopplysninger lekker ut er det viktig at skoleeiere, rektorer, lærere, elever og foreldre kjenner personvernlovgivningen og bruker denne aktivt, understreker Tranvik.  – Hvis elevene opplever at skolen ikke gir dem det personvernet de har krav på gjennom lovverket er dette problematisk!

Personvern viktig

- Hvilket inntrykk sitter du igjen med så langt etter å ha intervjuet It-ansvarlige rundt om på skolene?

- Regelkunnskapen er dårlig, men det er likevel en bevissthet blant de vi har intervjuet så langt om å ivareta elevenes personvern. Personvern ses på som viktig, men ikke som en ”rettighet”, forteller Tranvik.

Den tredje delen av prosjektet vil evaluere bruken av nettstedet. Fokuset vil da være på hvordan nettstedet fungerer som kommunikasjonskanal for rettslig informasjon.

Personvernskolen er et samarbeidsprosjekt mellom Senter for rettsinformatikk ved Det juridiske fakultet ved UiO og UNINETT ABC. Prosjektet startet i januar 2009 og ferdigstilles i  januar 20011.

Saken er også publisert på Forskning.no

Av Jorunn Kanestrøm Westbye
Publisert 24. nov. 2009 11:39 - Sist endret 18. mars 2013 16:10