Veien mot et grønt næringsliv

Førsteamanuensis dr. juris Beate Sjåfjell leder et nytt forskningsprosjekt som har som formål å finne ut hvordan miljøhensyn best kan integreres i reguleringen av næringslivet. Selskapers miljøansvar diskuteres ofte under betegnelsen CSR - Corporate Social Responsibility. Men det er fare for at selskapers CSR-aktiviteter blir mye snakk, markedsføring og "grønnvasking" - altså at også miljøverstinger markedsfører seg selv som miljøvennlige.

I et intervju med Advokatbladet forteller Beate Sjåfjell mer om prosjektet og hennes doktoravhandling, som prosjektet er basert på.

Foto: Stock.xchng

Redd for at CSR bare blir snakk

Beate Sjåfjell mener lobbyistene fra næringslivet har kuppet CSR-begrepet ved at de har fått definere selskapers samfunnsansvar som en frivillig aktivitet.

Hennes utgangspunkt er tvert imot: selskapers samfunnsansvar bør lovfestes. Sjåfjell har fått millioner til å forske på integrering av selskapers ansvar for det globale miljøet. I EU er det rettslige grunnlaget klart. I traktaten om den europeiske unionens funksjon – det nye navnet på EF-traktaten etter Lisboa – står det nemlig svart på hvitt: “Environmental  protection requirements must be integrated into the definition and implementation of the Union policies and activities, in particular with a view to promoting sustainable development.”

Dette er en plikt for EU-lovgiver, men der EU ikke har fulgt det opp godt nok, bør medlemslandene ta et selvstendig ansvar. Spørsmålet er imidlertid hvordan EU og medlemslandene skal integrere miljøbeskyttelse i sin regulering av selskapene. Foreløpig har næringslivet fått gjennomslag for at det meste som kan puttes under CSR-paraplyen skal være en frivillig ordning for bedriftene. Ikke nok, mener Beate Sjåfjell. – Bare se på miljøkonsekvensene til bedriftene. Disse skal rapporteres inn, men en rapport fra 2006 viser at bare 10 % av de 100 største bedriftene i Norge tilfredsstiller rapporteringskravet. Internasjonal forskning viser at miljørapportering ofte er hverken representativ eller pålitelig. Internt i mange selskaper mangler en drivkraft som gjør at de ansvarlige bryr seg om miljøkonsekvenser av driften. Skal man få endret dette, må det forankres i styret og ledelsen, og bedriften må   tenke miljø fra produktet er på tegnebrettet til det skal resirkuleres, understreker Sjåfjell.

Midler til forskningsprosjekt

Sjåfjell har fått betydelige midler fra Forskningsrådet til prosjektet ”Bærekraftige selskaper”. Dette bygger videre på Sjåfjells doktorgradsarbeid, der hun viser at det må en dreining til bort fra det snevre aksjonærfokuset slik at bedriften tar mer samfunnsansvar. For å få til dette må den selskapsrettslige definisjonen av selskapets formål presisere at den legitime søken etter profitt skal skje innenfor rammen av målet om bærekraftig utvikling. Styrets rolle og posisjon bør redefineres tilsvarende. I arbeidet med avhandlingen analyserte Sjåfjell formålene i EUs selskaps- og børsrett.

- Mitt utgangspunkt er at hver sektor i EU skal bidra til EUs overordnede formål, som er bærekraftig utvikling – altså en balansering av en  økonomisk og sosial utvikling og miljøbeskyttelse. Mange tror EUs overordnede mål er et fritt marked, men dette er faktisk bare et middel for å nå målet. Miljøbeskyttelse skal integreres på alle områder for å få til en bærekraftig utvikling. Jeg analyserte direktivet om overtakelsestilbud som en test-case for å finne ut om det integrerte miljø, økonomisk og sosial utvikling. Konklusjonen min var at direktivet mislykkes på alle måter: det bidrar neppe til en bedre økonomisk og sosial utvikling og det forsøker ikke en gang å integrere miljøbeskyttelse, sier Sjåfjell.

Samfunnsansvar må reguleres

EU-regulering av selskaper har interessert Sjåfjell lenge, fordi hun mener at selskaper er en vesentlig del av problemet og kan være en viktig del av løsningen på klimakrisen. Skal vi få til en bærekraftig utvikling må selskapene produsere varer og tjenester på en miljøvennlig måte som tar hensyn til arbeidernes kår og andre samfunnsansvarsområder. Hun er oppgitt over at næringslivslobbyistene har kuppet området ved å få politikerne med på at dette skal være en frivillig ordning. CSR må reguleres og kontrolleres, ellers blir det bare snakk, mener hun.

Noen selskaper mener alvor med sin CSR-satsing og noen investorer etterspør ansvarlige selskaper, men som oftest er CSR bare en del av selskapets markedsføring. Man må få integrert bærekraftig utvikling som en juridisk norm. Målet med prosjektet ”Bærekraftige selskaper” er å komme med konkrete forslag til hvordan dette skal gjøres. Sannsynligvis vil det innebære forslag til endringer i bl.a. selskapslovgivningen. Først og fremst for Norge og Norden, men på sikt ser jeg for meg at dette kan endres også på EU-nivå. I Norge er man ofte redd for å gjøre endringer i selskapslovgivningen fordi man frykter dette vil stride mot EUs krav, men dette er jo nettopp forankret i et en plikt i EUs “grunnlov”. Om lovgiver på EU-plan ikke realiserer miljøintegreringsregelen, er det desto større grunn for myndighetene i det enkelte EU-land å gjøre det, sier Sjåfjell som har fått med seg forskere fra de andre nordiske landene, England, Tyskland, Canada og Hong Kong i prosjektet. To forskerstillinger skal undersøke hvordan styremedlemmer i store og små selskaper tenker, som grunnlag for det videre arbeid i prosjektet.

Må ta ansvar

Vi kan tenke oss to ytterpunkter: At styremedlemmer ser på seg selv som agenter for aksjonærene med mål om å sørge for profittmaksimering for disse, eller som en samfunnsaktør som skal balansere de forskjellige interessene til de involverte parter og andre berørte interesser. Den første gruppen er vanskelig å endre, men ser styremedlemmene på seg selv som en samfunnsaktør kan mye gjøres bare ved å lovfeste at styremedlemmer skal ta samfunnsansvar, sier Sjåfjell som mener at lovendringer neppe er nok.

Kontroll og sanksjonsmuligheter må nok til for å sikre at lovendringene etterleves. Man kan for eksempel åpne for at andre aktører, som Amnesty, kan saksøke selskaper som ikke etterlever samfunnsansvaret. Man kan også vurdere å forby incentivordninger til styremedlemmer som for eksempel bonusordninger og opsjonsavtaler, slik at styremedlemmene ikke fristes til å fokusere for snevert på aksjekursen og til å ivareta sine egne økonomiske interesser på bekostning av selskapets eller samfunnets interesser, sier Sjåfjell.

Samfunnsansvar lønnsomt på lang sikt

Debatten om selskaper kun skal fokusere på aksjonærenes interesse eller også ha et videre samfunnsansvar har stått særlig sterkt i USA, der man har fått et stort fokus på samfunnsansvar de siste årene. Sjåfjell vil gjerne løfte denne debatten opp til et høyere nivå, for hun mener at ingen av leirene har tatt tilstrekkelig utgangspunkt i selskapenes stilling i den virkelige verden. – Mange har et forenklet bilde av dette, som egentlig er svært komplekst. På lang sikt vil samfunnsansvar være lønnsomt for de fleste, og på virkelig lang sikt er det helt nødvendig, for tar vi ikke tilstrekkelig hensyn til det globale økosystemets grenser, har vi ingen fremtid. Problemet er at aksjonærfokuset ofte bare rekker til neste kvartal. For å fjerne konkurransefortrinnet til de som i dag tjener på å utbytte folk og miljø må man lovfeste samfunnsansvar. Da vil man også umiddelbart gi et konkurransefortrinn til de som allerede har tatt samfunnsansvar og er kommet lengre på området, sier Sjåfjell.

Politikere tør ikke gjøre noe drastisk

Hun er i ferd med å etablere en referansegruppe med folk fra departement, næringsliv og fagforeningene, men ønsker også innspill fra selskaper som mener de har klart å ta et grunnleggende og helhetlig samfunnsansvar. Hun håper Norge kan være et foregangsland på dette området, slik vi var det med kvinneandel i styrer, en lovendring som vakte internasjonal oppmerksomhet og som nå kopieres av andre.

Politikere er ofte altfor redde for å gjøre noe drastisk. Men noen ganger er det det som skal til. Ta røykeforbud for eksempel. Det var svært upopulært, men nå har det endret holdningene våre til passiv røyking fullstendig. Om man vil, kan man gjennom rettslige normer endre de sosiale normene, sier Sjåfjell som har vekket både Justisdepartementets og Miljøverndepartementets interesse for forskningsprosjektet sitt.

Av Aina Johansen Rønning
Publisert 2. feb. 2010 12:50 - Sist endret 26. feb. 2010 08:31