Etterlyser virtuelle bedrifter

Norge henger etter når det gjelder nytenkning rundt bedriftssamarbeid. Virtuelle bedrifter og nettverk er nye trender internasjonalt, mens Norge sitter på gjerdet.

Virtuelle bedrifter og nettverk er nye trender internasjonalt, mens Norge sitter på gjerdet. Foto: Stock.xhng

Utviklingen innen IKT har bidratt til en internasjonal oppblomstring av nye typer modeller for samarbeid mellom bedrifter de senere årene.  Dynamiske nettverk er et eksempel på dette. Disse nettverkene gjør det mulig for små og mellomstore bedrifter samt frilansere å samarbeide på tvers, og bruke kompetanseutvidelsen samarbeidet gir til å finne frem til og videreutvikle nye forretningsmuligheter.

Eksempler på slike dynamiske nettverk er såkalte virtuelle bedrifter.  Disse etableres gjerne spontant og midlertidig, eller opprettes for en tidsbegrenset periode ut i fra en forhåndsdefinert gruppe (pool) av bedrifter.  De virtuelle bedriftenes formål er å reagere raskt på muligheter som oppstår i markedet via samarbeid.

På hugget

Med uttrykket ”pool” sikter forskeren til en samling bedrifter som er interessert i å samarbeide med andre og som har forpliktet seg til et sett av underliggende spilleregler for samarbeidet.  Dersom en forretningsmulighet brått skulle dukke opp, kan tiden det tar å hente inn anbud, etablere et samarbeid og levere varene være avgjørende.

Å plukke samarbeidspartnere til en virtuell bedrift fra en slik ”pool” vil kunne forkorte tiden det tar å etablere et samarbeid. Jo raskere den virtuelle bedriften er over i produksjonsfasen, jo raskere kan varene leveres.  Dette er selve grunntanken bak etableringen av ”pools” og virtuelle bedrifter, forteller Emily Weitzenboeck.

Skulle kundens krav endre seg, vil også den virtuelle bedriften raskt kunne omorganisere seg og eventuelt knytte til seg andre bedrifter i poolen for å møte endringskrav.

– Et av kjennetegnene for virtuelle bedrifter er nettopp fleksibiliteten de har i møtet med markedet, forteller forskeren.

 Emily Weitzenboeck er forsker ved Senter for rettsinformatikk ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.  Som en del av sitt doktorgradsarbeid har hun studert en rekke bedriftsnettverk i Sveits, Østerrike, Tyskland, Italia, England og Norge.

Tiden er inne

I vårt eget land har Weitzenboeck ikke funnet vellykkede eksempler på bedriftsnettverk etablert som ”pools” og virtuelle bedrifter etablert fra slike.

Emily WeitzenboeckEmily Weitzenboeck er forsker ved Senter for rettsinformatikk ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Foto: priv.

- Det er bra at Norge blir klar over hva som skjer i utlandet på dette området, særlig i forhold til etableringen av pools og virtuelle bedrifter. Min gjennomgang viser at flere av disse er etablert på bakgrunn av bevilgninger fra det offentlige.  Norge har derimot valgt å satse på næringshager, inkubatorer og kunnskapsparker som er forholdsvis løst knyttet sammen, forteller hun.

- Men tiden er nå inne til å bevege seg til neste nivå også i Norge, nettopp gjennom å etablere pools og tilrettelegge for at virtuelle bedrifter raskt kan etablere seg når det oppstår muligheter i markedet.

Viktige spilleregler

For at virtuelle bedrifter raskt skal kunne organisere seg, tilpasse seg endringer i markedet og levere varene er det behov for gode reguleringer. Reguleringer mellom bedriftene som inngår i nettverkene virtuelle bedrifter oppstår fra, og mellom partene som samarbeider i den enkelte virtuelle bedrift.

I sin avhandling har forskeren analysert og kartlagt hvilke spilleregler og reguleringer som ligger til grunn når dynamiske nettverk og virtuelle bedrifter etableres. Hun har sett på hvilke reguleringer som ligger til grunn når avtaler om samarbeid forhandles frem, og hvilke som regulerer samarbeidet når den virtuelle bedriften er etablert.

Hennes konklusjon er at jo tydeligere spillereglene er definert i nettverkene, jo raskere går det å stable på beina en virtuell bedrift når en mulighet åpnes i markedet.

Tillit, lojalitet og god tro

For at virtuelle bedrifter som etableres ut i fra pools skal gro og trives, er tillit og lojalitet mellom medlemmene i poolen grunnleggende, forteller Weitzenboeck.

Forskningen viser at det ofte er en eller flere kontrakter som ligger til grunn for samarbeidsavtalene i dynamiske nettverk. Men nettverkene kan også være ”hybrider” som inneholder elementer av både kontraktsbaserte samarbeidsenheter og selskaper.

Læren om ulike grader av lojalitet som kriterium i kontrakts- og selskapsforhold er et viktig og stadig tilbakevendende tema som blir diskutert og analysert i avhandlingen. Forskeren legger stor vekt på å synliggjøre at lojalitet aktørene i mellom er en viktig faktor for at dynamiske nettverk skal fungere godt.

Dette er viktig både under forhandlingsfasen mellom partene i en pool forut for at kontrakter skrives, samt under virtuelle bedrifters produksjonsfase.

– For at parter skal ønske å samarbeide er det nødvendig at de føler at de kan stole på hverandre. Tillit er imidlertid ikke et juridisk begrep – man kan ikke kreve tillit i en avtale. God tro og lojalitet er imidlertid viktige begreper i lovgivningen både i Norden, USA og Europa. Jeg fant at jo tettere samarbeidet mellom aktørene er, jo høyere blir kravet til lojalitet. Noen nettverk har også innlemmet forpliktelser knyttet til lojalitet i avtalene som regulerer samarbeidet. Sentrale stikkord her er ærlighet, lojalitet, trofasthet, og pålitelighet. Samtlige bidrar til økt tillit aktørene i mellom, forteller Weitzenboeck.

Saken er også publisert på Forskning.no

Av Jorunn Kanestrøm Westbye
Publisert 14. des. 2010 08:21 - Sist endret 5. feb. 2015 09:23