- Lønnsomt å tenke grønt i økonomiske nedgangstider

Selskaper som vektlegger miljø og bærekraftig utvikling også i økonomiske nedgangstider kan få et konkurransefortrinn på sikt, mener professor i selskapsrett.  

Bedrifter som evner å tenke nytt, se fremover og utvikle nye miljøvennlige løsninger kan bli markedsledende når vi igjen ser en oppgang i økonomien. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

 Vi bekymrer oss igjen for ustabil internasjonal økonomi og ny finanskrise kort tid etter forrige nedtur i verdensøkonomien. Samtidig understreker nasjonale og internasjonale forskere og politikere behovet for en bærekraftig utvikling i næringsliv og samfunnsøkonomi for at vi ikke skal ødelegge grunnlaget for generasjonene etter oss. Hvordan påvirker den økonomiske krisen land og bedrifters vilje til å tenke miljø og bærekraftig produksjon?

- Vi kan tenke oss to mulige utfall, forteller Beate Sjåfjell, professor i selskapsrett ved Institutt for privatrett, UiO.

- Det ene er at krisen gjør at bedrifter og investorer ser verdien av å tenke langsiktig, med de positive effekter det kan gi. Bedrifter som evner å tenke nytt, se fremover og utvikle nye miljøvennlige løsninger kan bli markedsledende når vi igjen ser en oppgang i økonomien.

Global Green New Deal

- Begrepet ‘Global Green New Deal’ ble lansert på den politiske internasjonale arenaen for noen år tilbake, med en intensjon om å få fart på verdensøkonomien på en mer miljøvennlig måte. Nå som vi igjen ser ut til å være på vei inn i en finanskrise, vil land som satser grønt fremstå som innovative og for eksempel kunne tiltrekke seg grønne investorer. Incentiver fra staten står sentralt her.

Business as usual

- Et utfall som likevel er mer sannsynlig er at alt fokus blir rettet inn mot å sikre økonomien i et mer kortsiktig perspektiv og få opp vekst og et forbruk som understøtter det markedet vi har i dag. Dette vil kunne føre til et tilbakeslag i lands og bedrifters innsats for en bærekraftig utvikling.

Laber nasjonal satsning

I følge artikkelen A Global Green Recovery, the G20 and International STI Cooperation in Clean Energy, en oppfølgning av rapporten Rethinking the Economic Recovery: A Global Green New Deal som professor Edward B. Barbier skrev for for FN  i 2009, satser rike land som Norge relativt lite på bærekraftighet i næringslivet.

Fra høsten 2008 og ut 2009 brukte Norge 0,4 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på å stimulere et grønt næringsliv, mens store land i Asia satset betydelig mer. Sør-Korea lå på topp med 5 prosent av landets BNP.

Beate SjåfjellBeate Sjåfjell er professor ved Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet, UiO. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Miljøhensyn som styrende verdi

- Forrige finanskrise viste oss hvor viktig det er å ha reguleringer som fremmer et bærekraftig næringsliv og et bærekraftig finansmarked i alle tre betydninger: økonomisk og sosialt, så vel som miljømessig. Vi ser imidlertid tegn på at vi har en regulering av selskaper og markeder i dag som kanskje ikke er optimal, forteller Sjåfjell.

Hun leder prosjektet Sustainable Companies ved Institutt for privatrett. Prosjektet skal finne ut hvordan miljøhensyn kan integreres som styrende verdi i beslutningsprosesser i selskapene, slik at næringslivet bidrar til at samfunnets overordnede mål om en bærekraftig utvikling oppnås.

Ikke detaljregulering

- Vi er omtrent halvveis i forskningsprosjektet, og forskerteamet som sådan har ikke konkludert. Min personlige oppfatning basert på forskningen så langt er at vi må ha en annen type regulering av selskapers formål og styrets rolle enn hva vi har i dag. Jeg tror ikke det er en god løsning med detaljregulering. Dette bør være prinsippbasert, slik at hvert selskap selv kan finne ut hvordan de kan bidra best mulig til et bærekraftig samfunn.

- Slik situasjonen er i dag vil selskaper som tenker kortsiktig og velger lite miljøvennlige satsninger kunne ha et konkurransefortrinn i forhold til de som tenker langsiktig og miljøvennlig.

- Vi ser allerede i dag at lovgiver i økende grad ønsker å regulere dette, men fokuset er i hovedsak på rapportering.  Selskapsretten er ofte et oversett område. Dersom man kun har rapporteringskrav og ikke krav til hvordan selskaper skal oppføre seg, risikerer man at rapporteringen blir misbrukt til markedsføring og grønnvasking, forteller professoren.

-Vi må finne ut hvordan vi kan få snudd dette, slik at det er de selskapene som satser langsiktig og miljøvennlig som har konkurransefortrinnet.

Forskningen viser vei

Gjennom prosjektet Sustainable Companies og den internasjonale midtveiskonferansen Towards Sustainable Companies: Identifying New Avenues mener Sjåfjell at det faglige miljøet vil kunne bidra med innspill til hvilke incentiver som bør på plass, hvilke disincetiver som bør fjernes og hvordan en eventuell reform av den rettslige reguleringen best kan gjennomføres.

- Selv om prosjektet i hovedsak konsentrerer seg om miljødimensjonen så vil vår forskning også kunne ha overføringsverdi til den økonomisk og sosiale dimensjonen av bærekraftig utvikling. Dette er ikke skarpt adskilte spørsmål. På lang sikt er et bærekraftig miljø og et levelig klima en forutsetning for både økonomisk og sosial utvikling. Også for å oppnå en god økonomisk og sosial utvikling kreves en langsiktig balansering av de berørte interessene.

Økt betalingsvilje

- Er det sannsynlig at vi som kunder er villige til å betale ekstra i økonomiske nedgangstider for at bedrifter skal produsere grønt?

- Det er et godt spørsmål. Det å produsere grønne varer og drive selskaper på en bærekraftig måte trenger ikke nødvendigvis bety ekstra kostnader. Det kan også bety besparelser i energibruk samt en mer ressurseffektiv drift, som igjen kan bidra til at selskaper slipper å sette opp prisene.

- Det er også et poeng å se på sammenhengen mellom pris og kvalitet. Dersom miljøvennlige produkter varer lenger vil det normalt være et marked for disse. Noen varer vil nok kunne bli dyrere. Men mitt inntrykk er at det er en økende andel av befolkningen som er villige til å betale mer for miljøvennlige varer.

- Hvis vi får et grønt næringsliv vil vi også få konkurranse på pris og kvalitet på disse varene i stedet for at disse er nisjeprodukter med liten konkurranse, understreker Sjåfjell. Slik det vil også kunne komme forbrukerne økonomisk til gode, gjennom lavere pris.

Saken er også publisert på Forskning.no
 

Av Jorunn K. Westbye
Publisert 19. aug. 2011 14:10 - Sist endret 27. sep. 2011 14:15