Hvem skal styre Internett?

Hvordan Internett er og bør være regulert er et stort og sammensatt  tema som opptar både brukere, nasjonale myndigheter, internasjonale aktører og leverandører av internett-tjenester.

Larry Solum (USA), Lee A. Bygrave (UiO) og Chris Marsden (UK), deltakere på symposiet om styring av internett

Foto Éva Dobos 

Reguleringen skjer i hovedsak på to nivåer: på et smalere, teknologi-orientert, og på et overordnet policy-orientert nivå. Det teknologiske nivået omfatter regulering av nettets infrastruktur og arkitektur, og handler om bl a tildeling, registrering og koordinering av domenenavn. Policy-nivået berører innholdet av det som overføres på nettet, og omhandler f eks regulering av ytringsfrihet, personvern, spredning av overgrepsbilder og online gambling.
De overordnede spørsmålene er: Hvem skal bestemme reglene og hvordan skal de implementeres slik at det globale systemet skal kunne fungere? Det er en rekke mulige regulerings- og styringsmodeller – fra full individuell frihet til utstrakt nasjonal rettslig regulering. Innbakt i disse store spørsmålene er det imidlertid en rekke mindre omfattende problemstillinger som skal takles. En av dem gjelder tildeling av  domenenavn.    

Domenenavn

Skal du få kontakt med noen på Internett, må du taste inn et navn eller en adresse. Adressen – eller domenenavnet - skal være  unik, akkurat som et telefonnummer, slik at din PC finner den rette personen eller organisasjonen i det globale nettverket.      
Domenenavn inneholder to elementer: ett før punktumet og ett etter. Det siste leddet, f eks .com, .net, .org, .no, .se, etc. kalles toppdomenenavn (Top-Level Domain, TLD) og forvaltes av hvert sitt ”registry”- organisasjon.  Det første leddet, det som står før punktumet,  eies av enkeltpersoner eller organisasjoner og  registreres nasjonalt hos akkrediterte private selskaper (registrarer) som står fritt til å selge disse navn for en pris de selv bestemmer. Noen adresser er dyrere enn andre, men det er ikke uvanlig at en registrering koster opp til en halv million kroner. 

Frislipp av domenenavn 

Det globale ansvaret for registrering og koordinering av domenenavn, samt akkreditering av registrar-selskaper ligger hos den internasjonale private organisasjonen ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers). 
Etter dagens regler opererer man med 2 kategorier toppdomenenavn:  landskodetoppdomener (f eks .no,. se, .de) og generiske toppdomener (f eks .com, .net, .info). Bruk av domenenavn har vært diskutert i flere år, og utviklingen peker i retning av at toppdomenenavn ikke lenger kan begrenses til de 2 kategoriene, og at det er behov for å ”åpne” for nye navn.  Det er mange grupper som ønsker å ha toppdomenenavn som dekker deres profil, f eks .lego, .zulu,. gay.  

Forskningsprosjektet Internet Governance

Den rettslige utfordringen ved regulering av domenenavn-systemet knyttes til at aktørene beveger seg mellom privatrettslige, offentligrettslige og folkerettslige normer. Prosjektet Internet Governance 2 (Igov2), som startet i november 2010 og ledes av Lee A. Bygrave, fokuserer på samspillet mellom disse rettsområdene, særlig i forbindelse med ICANNs virksomhet, og vurderer styrker og svakheter ved bruk av kontrakter kontra lovgivning på feltet. Prosjektet vurderer også hensiktsmessigheten ved utvidelsen av generiske toppdomener utover de eksisterende kategoriene som .com, .net,.info i fremtidig internett, særlig i lys av nye planlagte former for håndtering av konflikter over nye domener.
Prosjektgruppen Igov2 arrangerte et internasjonalt symposium 6.-7. juni med tittelen Governance of the domain name system and the future internet. Hensikten med symposiet var å presentere prosjektet for internasjonale forskere og få tilbakemelding i form av diskusjon, men også ta opp bredere  spørsmålsstillinger. Blant de inviterte var både forskere fra utenlandske universiteter og  ”praktikere” fra advokatfirmaer, organisasjoner som Telenor,  Post- og teletilsynet, ICANN, og Asia-Pacific Top Level Domain Association. Symposiet var et viktig forum for debatt, men også for konstruktive tilbakemeldinger for neste Igov2 - møte i 2012.  

Av Éva Dobos
Publisert 23. juni 2011 15:11 - Sist endret 29. juni 2011 08:30