Advarer mot grenseløse gleder i naturen

- Dersom Norge ikke setter klarere grenser for allemannsretten risikerer vi å sage av greina vi sitter på, mener forsker.

- Dersom Norge ikke setter klarere grenser for allemannsretten risikerer vi å sage av greina vi sitter på, mener forsker. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

- Ut i skogen og opp i trærne, sier vi til barna våre i håp om at de skal lære seg gode motoriske ferdigheter og trives ute i det fri.  Vi nordmenn er jo også født med ski under beina, men vi er ikke alene i Norden om å trives i naturen.

Første januar 2012 trådte nylig reviderte endringer i friluftsloven i kraft i Norge. Loven skal sikre at vi kan ferdes fritt og nyte naturen rundt oss uten å møte på for mange stengsler og begrensninger. Men er det egentlig så ille om vi møter noen lover og regler underveis?

Forsker Marianne Reusch er skeptisk til en generell utvidelse som virkemiddel for å sikre tilgangen vår til stranden, skogen, fjell og vidde.

«Gleder uten grenser»

- Enkelt kaller jeg allemannsretten for «gleder uten grenser». Utsagnet inneholder både det fine med at vi kan farte rundt overalt, men det inneholder også et faremoment, en fare for overforbruk og at utnyttelsen blir for intensiv, oppsummerer Reusch.

Hun har skrevet doktorgradsavhandling om allemannsretten og friluftslivets rettsgrunnlag i Norden generelt og Norge spesielt, og disputerer i disse dager ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

- Rettighetene kan undergraves

- Jeg er ikke overbevist om at det å utvide rettighetene i allmennhetens favør vil verne og styrke allemannsretten på sikt.  Tvert i mot tror jeg at en ukritisk utvidelse av rettighetene, sammen med manglende avgrensning og regulering, kan føre til at rettighetene undergraves, oppsummerer hun.

Marianne ReuschMarianne Reusch disputerte 18. januar ved Det juridiske fakultet, UiO. Foto: Franscesco Saggio/UiO.

- Jeg tror at den norske strategien hvor vi er så redd for å innføre begrensninger er litt farlig.Kanskje er vi i ferd med å sage av den greina vi sitter på. Veldig enkelt sagt tror jeg allemannsretten eller deler av den må få tåle noen flere grenser dersom den skal være levedyktig på lang sikt. For å få til dette tror jeg det er en god ide å kikke over landegrensene og se hva de andre landene har gjort.

Vi deler problemene

- I internasjonal litteratur blir Norden fremstilt som om det er like rettsregler overalt, og da gjerne med en henvisning til Svenske regler.  Men friluftslivets regler er i Norden et område uten noe lovsamarbeid og uten noen målsetning om rettsenhet. Det er forskjellige tradisjoner landene imellom for hvordan tilgangen til strand, skog og fjell reguleres, og landene har forskjellig geografi og ulik historie. Men på tross av forskjellene strever landene med de samme problemene.

- Hva ser du som hovedutfordringen i så måte?

- Jeg tror noe av kjernen i de nordiske landenes utfordringer knyttet til lovgivningen og allmenn bruk av naturen er at vi har blitt så mange flere mennesker samtidig som naturområdene krymper. I Norge er friluftsloven fra 1957, og siden da har befolkningen økt med over en million mennesker.

Kommersialisering av naturen

Eksempler på utfordringer kan være profesjonelle arrangører som krever betalt for at folk skal få bruke tilrettelagte naturområder.  Et annet eksempel er situasjoner hvor profesjonelt organiserte turlag forstyrrer grunneiers jakt i skog og på fjell.

- En utfordring i dag er at friluftslivet utnyttes på nye måter og gjøres mer kommersielt. Masseutfart, endrede ferdselsformer og utnyttelse av rettighetene kommersielt til andre formål enn friluftsliv reiser spørsmål som ikke alltid har klare svar, forteller forskeren.

«Innvaderer skogene»

- Er det så farlig da, om noen områder av naturen vår utnyttes kommersielt?

Ut på tur- Jeg er ikke overbevist om at det å utvide rettighetene i allmennhetens favør vil verne og styrke allemannsretten på sikt, sier Marianne Reusch. Foto: colourbox.com

- Høyfjellshotellene er eksempel på at det er en lang tradisjon for å utnytte allemannsretten kommersielt. Men noen former for kommersielt friluftsliv fortrenger vanlig friluftsliv og er til ulempe for grunneier.

Både i Sverige og Finland har de problemer med at det kommer busslaster med bærplukkere som «invaderer» skogene. Kommersielle bakmenn kan tjene store penger på dette, mens det kan ødelegge for grunneierens egen næringsdrift.

- Når bussene med bærplukkere kommer til Norge, møter de 55 år gamle regler. Vi har et regelverk som bare i begrenset grad er utstyrt for å håndtere slike problemstillinger. Mens Island har kommet problemene i møte med egne regler om kommersielt friluftsliv.

Lære av hverandre

- Vi kan lære mye av å snakke sammen. Ved å studere våre nabolands lovgivning kan vi finne mulige løsninger for problemstillinger som ennå ikke har oppstått i Norge. Et klarere skille mellom rettigheter som gjelder for tradisjonelt, enkelt friluftsliv, og de rettighetene som gjelder for organiserte og kommersielle aktiviteter, tror jeg vil være både nødvendig og fornuftig. Mange andre land ser ut til å ha funnet brukbare løsninger for disse spørsmålene, forteller Reusch.

- Underveis i arbeidet med avhandlingen oppdaget jeg hvor godt utviklet noen av allemannsrettens problemstillinger og løsninger er i andre lands rett. Men det er selvsagt også eksempler på det motsatte.

Hennes hovedinntrykk av det internasjonale materialet er at det finnes mye lovgivning som legger til rette for friluftsliv.

- Flere land med større befolkning og knappere arealressurser ligger langt foran Norge når det gjelder utvikling av regler og løsninger som tar hensyn til massetilstrømning og naturslitasje, samtidig som de gjør naturen tilgjengelig for befolkningen. Man trenger ikke dra langt for å finne gode eksempler. 

Saken er også publisert på Forskning.no og Science Nordic

Av Jorunn Kanestrøm
Publisert 18. jan. 2012 13:59 - Sist endret 23. jan. 2012 12:30