Internett åpner slusene og konfliktene står i kø

Alle som ønsker å registrere sitt eget domene på nett kan få sin drøm oppfylt. Utfordringen er å lage spilleregler som er akseptable for alle parter.

- Hvem skal ha siste ordet i en komplisert prosess som regulering av internett? Med mange sprikende interesser og en konsensus-basert beslutningsprosess tar det lang tid å utarbeide felles politikk. (Illustrasjonsfoto: colourbox.com)

Spørsmålet om hvem som skal regulere internett er igjen aktualisert gjennom innføring av nye toppdomener. Tidligere var ”eierskap” til domenenavn  forbeholdt stater og noen få organisasjoner, nå åpnes det for alle som ønsker å registrere sin egen domene. 

Forskere ved Institutt for privatrett har tatt sikte på å komme frem til en styringsmodell som vil skape en vinn-vinn situasjon i dette komplekse spillet.

Toppdomener

Domenenavn i internett-terminologi betyr simpelthen de bokstavene som står etter punktumet i en internett-adresse. I UiOs nettadresse, som er www.uio.no, er uio et domenenavn, og det siste leddet etter punktum (no) kalles toppdomenenavn, som viser hvilket område vedkommende organisasjon tilhører. Toppdomenenavn er f eks landsnavn, som .no, .se, .de, . eller andre forkortelser  som f eks .com, .org, .nett. 

Hvem bestemmer?

Internasjonale internett-relaterte saker har siden 1998 vært koordinert og forvaltet av non-profit organisasjonen Internet Corporation for Assigned Names and Numbers (ICANN), med hovedsete i California. ICANNs hovedoppgave er å utvikle kjøreregler for bruk og forvaltning av domenenavn og dermed sørge for stabil drift av internett. 

Et viktig prinsipp i organisasjonen er global deltakelse og åpne, konsensus-baserte beslutningsprosesser. 

ICANN har ansvar for blant annet tildeling av internett adresser, domenenavn, toppdomenenavn, og forsøker å løse konflikter som måtte oppstå rundt disse.

Sprikende interesser

Regulering av internett innebærer en rekke tekniske, politiske og juridiske utfordringer. Målet er å finne rammer som sikrer både ytringsfrihet og personvern, og hvor datasikkerhet og opphavsrettigheter er ivaretatt.

Hovedspørsmålet blir:

  • Hvem skal ha siste ordet i en komplisert prosess som regulering av internett?

Med mange sprikende interesser og en konsensus-basert beslutningsprosess tar det lang tid å utarbeide felles politikk.

Domenenavn i internett-terminologi betyr simpelthen de bokstavene som står etter punktumet i en internett-adresse. Foto: Colourbox.com

Det engelske ordet ”multistakeholderism” blir ofte brukt i denne sammenheng – det betyr at det er en mangfoldig blanding av ulike aktører på feltet: stater, offentlig sektor, private bedrifter, organisasjoner, etc. En av hovedutfordringene er å finne en akseptabel modell for styring av internett, basert på deltakelse av alle involverte parter.

Forskningsprosjektet Internet Governance

En gruppe forskere ved Institutt for privatrett har i 2010 startet et fireårig forskningsprosjekt under ledelse av førsteamanuensis Lee Bygrave, hvis mål er å undersøke ulike aspekter ved styring av internett, med stor fokus på domenenavn og den pågående utvidelsen av generiske toppdomenenavn.

Prosjektet ønsker å kartlegge den nåværende styringsmodellen og komme fram til kreative ideer om hvordan man kan implementere en ”multistakeholder” modell i styringen av internett i fremtiden.

I august 2012 arrangerte forskergruppen et symposium med deltagelse fra ledende forskere i England, USA, Tyskland og Sveits.

- Spørsmålet vi må forsøke å finne svar på er hvordan kan ulike systemer fungere sammen, påpekte den tyske professoren Wolfgang Kleinwächter.

Han tilføyde at IGOV gruppen i Oslo utfører fremragende forskning på dette felt og er på vei til å utvikle internasjonal spisskompetanse. Medlemmene i gruppen er svært motiverte og har allerede nå fått en hel del anerkjennelse for forskningen om styring av internett.

Nye takter

Etter en rekke forhandlingsmøter har ICANN nylig bestemt seg for å åpne opp for nye toppdomenenavn, slik at tildeling av dem ikke blir begrenset bare til landsnavn og noen få andre forkortelser. Byer, geografiske regioner, organisasjoner, bedrifter og andre vil kunne bruke deres eget toppdomenenavn, og bruk av ikke-latinske tegn (f eks kyrilliske, arabiske, kinesiske) også vil bli tillatt.

Å få registrert et toppdomenenavn som f eks .berlin eller .statoil vil bety at byen Berlin og oljeselskapet vil ha enerett til å ha sitt navn på slutten av nettadressen, som vil føre til større oppmerksomhet og reklame for dem. Fordelene av utvidelsen vil være større mangfold, innovasjon og bedre synlighet på nettet, men parallelt med fordelene vil det også komme en del nye kontroverser og spørsmål. Forbrukerforvirring og varemerkerettslige konflikter rundt navn som flere vil være interessert i å bruke er noen av dem.

Fremdeles dyrt

En annen, ikke så ubetydelig side av saken, er den økonomiske. Registrering av et nytt toppdomenenavn ved ICANN koster 185.000 USD, og den årlige avgiften er på 25.000 USD. En skille mellom økonomisk sterke og svake søkere vil skape en ny ubalanse, der aktører USA og Europa vil igjen være overlegen i forhold til aktører i mange land i Asia, Sør-Amerika og Afrika.

Etter at ICANN åpnet opp for registrering av nye toppdomenenavn, sa daværende styreformann Peter Dengate Thrush følgende: 

"Today’s decision will usher in a new Internet age. We have provided a platform for the next generation of creativity and inspiration. Unless there is a good reason to restrain it, innovation should be allowed to run free."

Med en registreringskostnad på 185.000 USD kan en spørre seg om denne nye internett alderen blir en virkelighet for alle.

Av Éva Dobos
Publisert 5. nov. 2012 11:09 - Sist endret 16. jan. 2013 10:35