Ny vri på innovasjon: Markedet kan løse miljøutfordringer

En verden der bedrifter er aktive forkjempere for miljøsaken er innen rekkevidde, mener rettsvitere. De foreslår å lovfeste grønne opsjoner for å få fart på innovasjon innen miljøvennlig teknologi og sørge for at den raskere blir tatt i bruk.

Forslaget går ut på å gi grønne bedrifter makt til å plassere noen av sine aksjer hos en forurensende bedrift.  Denne «søsterbedriften» får en tidsbegrenset rett til å kjøpe aksjene.

Når perioden er utløpt, må søsterbedriften innløse aksjene til en pris som ble fastsatt da de fikk dem. Har aksjeverdien steget, tjener de på det – har de sunket, taper de. På den måten får etablerte selskaper en interesse i at miljøbedriften lykkes og de vil kanskje selv ta i bruk grønn teknologi.

-Dette er tredobbel innovasjon, hevder professor Stavang med et glimt i øyet: -Vi kombinerer metoder fra økonomi og jus i miljøets tjeneste, en metodisk innovasjon. Å lovfeste at miljøbedrifter kan dele ut grønne opsjoner er en sosial innovasjon som i sin tur kan bidra til miljøvennlig, teknologisk innovasjon.

-Gevinsten er at etablerte selskaper heier på at rammer for drift endrer seg i miljøvennlig retning – istedenfor at de er en hemsko, håper Stavang, som har utviklet ideen sammen med forskerkollega Gideon Parchomovsky.

Grønne opsjoner – mer og renere fornybar energi

Endre Stavang arbeidet i sin tid som advokat i Hydro med et vindkraftprosjekt i Havøygavlen, der et lite teknologiselskap var involvert. Hydro brukte sine kontakter til å få solgt grønne kvoter, og teknologiselskapet var medeier når vindmøllene ble bygget.

-Vår hypotese er at vi kan åpne for utvikling av mer og renere fornybar energi à la Havøygavlen ved å gi de grønne selskapene initiativrett overfor forurensende bedrifter med større pondus. Når de har fått en grønn opsjon, vil bedriftene som forurenser lettere se sin interesse i å være på lag med en renere framtid.

Konstruktive tanker om vekst

-Faktisk kan miljøopsjonsordningen i seg selv ha en viss virkning, litt som når øding av ressurser unngås fordi tomtefester har rett til å pålegge grunneier å overta bygninger og grunneier har rett til å kreve å overta bygninger fra tomtefester. Vi bygger på et konstruktivt tankesett for vekst og verdiskaping, mener Stavang.

Hovedtanken er at den pliktige opsjonsperioden skaper nye muligheter for samarbeid mellom to nokså forskjellige bedrifter. Ordningen vil fungere ulikt for forskjellige «søsterbedrifter», men markedsaktørene sitter selv på utrolig mye informasjon. Forskernes poeng er å stimulere til at denne informasjonen tas i bruk.

Mange kan ta initiativ

-Ordningen kan etableres av Stortinget eller regjeringen, men det krever normalt mye utredning. Interesserte kan også undersøke om forvaltninga, innenfor rammen av gjeldende lov, kan gi en miljøbedrift makt til å plassere grønne opsjoner på denne måten, tenker Stavang: -For eksempel kan Miljødirektoratet eller kommunene stille en ny type vilkår for å gi bedrifter rett til å forurense.

-Dette er en nøtt for forvaltningsjurister og miljøøkonomer. Politikere og folk flest står fritt til å gripe fatt i idéen. Hvor utredningsbasert politisk innovasjon skal være, blir opp til dem å vurdere – på eget ansvar, naturligvis.

Framtidsrettet jus

-I klassisk juridisk tenking er det naturlig å etablere en juridisk relasjon mellom forurenser og skadelidte, f.eks. i form av et forurensningsansvar. Men prinsippet om at forurenser skal betale er på langt nær noen imponerende rettslig realitet i dag, selv om prinsippet har vært snakket begeistret om i over 100 år, sier Stavang og utdyper:

-Denne tankegangen kan fort bli for tilbakeskuende; her venter mange til forurensning er et faktum. Vårt forslag er framtidsrettet fordi det etablerer en juridisk relasjon mellom to parter som sammen virkelig kan møte utfordringene på en konstruktiv måte.

Heller marked enn subsidier

-En offentlig tjenestemann vet for lite om hvem som bør få subsidier, og uansett er det for lite penger i de fleste statskasser, slår Stavang fast.

-Fordelen med mekanismen vi foreslår er at den bærer bud om mer dynamikk og samarbeid av den typen som bragte vindmøller til Havøygavlen. Nye miljøbedrifter kan bli tatt mer på alvor og de kan henvende seg til sin «storesøster» med større selvtillit.

-Det er en kjent sak at bedrifter lett låser seg til etablert teknologi og tilvant drift. Da kan etablerte selskaper, som politiske aktører med tyngdekraft, komme til å hemme regelutviklingen. Grønne opsjoner gir håp om at etablerte bedrifter som forurenser, i mindre grad enn nå vil bruke sin politiske makt og sin tyngdekraft til å styre teknologipolitikken ut fra sine kortsiktige interesser.

Hvordan håndtere risikoen ved ny teknologi?

-Næringslivet er tuftet på og lever av risiko, så det vil bli håndtert, slik det ble i Havøygavlen-prosjektet. Vi tror risikoen er nokså begrenset. De som vil ta i bruk grønne opsjoner må konkretisere de to kategoriene bedrifter som ordningen omfatter, mener Stavang.

Fare for «grønnvasking»?

Man kan tenke seg at bedrifter som forurenser markedsfører sine grønne opsjoner og ellers fortsetter som før. Kan det være en fare for at bedrifter bruker grønne opsjoner til «grønnvasking»?

-Det beror, antar jeg, på de ideologiske reglene for hvordan forurensende bedrifter skal omtales og har ikke noe med vårt forslag å gjøre. For øvrig må man nok regne med en viss kynisme, det skulle da bare mangle i et lønnsomhetsdrevet samfunn.

Forskere og iverksettere har forskjellige roller

-Som forskere henvender vi oss til andre forskere og studenter. Vi vil ikke gå inn i rollen som politiske misjonærer. Vårt bidrag må gjennom flere trinn med diskusjon, kritikk og videreutvikling på veien mot realisering, akkurat som ved teknologisk innovasjon, påpeker Stavang.

- De fleste nye og fikse idéer skytes ned og det må vi regne med også kan skje med vår idé. Da er det selve diskusjonen som kan etterlate noe av varig verdi.

Bygger på flere forskningstradisjoner

-Forslaget er begrunnet i vår forståelse av miljørett og miljøøkonomi. Vi bygger på opsjonstenkning, interessegruppetenkning og tenkning omkring eiendomsrettens sosiale funksjon. Vår tilnærming er idédrevet og bygger på teori fra flere disipliner - som man gjerne gjør når man innoverer, sier Stavang med et smil.

-Miljøøkonomien er internasjonal. Rett nok er miljøretten i USA og i Europa ulik, og mellom Norge og resten av verden er det også store forskjeller. Det ser vi enkelt av pensum for norske jusstudenter. Men artikkelen bygger på et almen-logisk grunnlag. Vi har skrevet med amerikanske jusstudenter i tankene, men  vi videreutvikler gjerne våre resonnementer i en europeisk kontekst.

Samarbeid om miljørettet forskning

Norges forskningsråd gir CREE-senteret, som er en overbygning for flere institusjoner som driver miljøretta forskning, en årlig bevilgning på 8 mill. kr i 5 år. Forskergruppe i naturressursrett ved Det juridiske fakultet fått forskningsmidler via CREE til dette prosjektet. CREE-konferansen i september kan være en anledning til å utvikle ideene videre. Forfatterne legger også fram sitt arbeid på en konferanse om policy for energiinnovasjon i april ved Universitetet i Minnesota .

Av Kirsti Aarseth
Publisert 6. mai 2013 12:44 - Sist endret 23. juni 2017 08:36