- Å endre styrers ansvar kan løse klimakrisen

Jusprofessor mener klimakrisen kan løses juridisk gjennom å endre selskapsretten. I desember presenterer en stor gruppe forskere reformer som kan redde miljøet.

- Vi må få bedre frem at selskapenes mål er mer enn bare å søke etter profitt for aksjeeierne, sier jusprofessor Beate Sjåfjell.

Reformforslagene  bygger på funn Beate Sjåfjell og en rekke forskere har gjort gjennom prosjektet «Sustainable Companies». Analyser viser at det er et stort og uutforsket potensial innenfor dagens selskapsrettslige regimer for at selskaper kan legge om fra «business as usual» og til  en bærekraftig selskapsdrift som er bra for miljøet og økonomien.

- Vi ser etter fire års forskning på dette at menneskeheten i dag er låst inne i et spor som bærer i gal retning. Det er mulig innenfor dagens selskapsrettslige system å legge om. Men det skjer ikke, og det er ingen grunn til å tro at det kommer til å skje. Vår konklusjon er at vi derfor trenger rettslige reformer som kan endre rammebetingelsene for næringslivet.  Får vi til det, kan norske og europeiske bedrifter bli markedsledende i en lavutslipps- og bærekraftig økonomi.

Selskapers formål må endres

Sjåfjell mener at selskapsrettslige virkemidler har vært en stor «missing link» i arbeidet med å få bukt med de globale miljøutfordringene.  Reformforslagene som forskerne legger frem, bygger på et syn om at selskaper kan søke profitt innenfor rammene av en bærekraftig utvikling.  Med reformene ønsker hun å beskrive hva som skal være selskapers formål sett fra samfunnets side, og hva styrets roller og plikter må være for å ivareta dette formålet. Videre ønsker prosjektteamet å endre reglene for hvordan bedrifter skal rapportere om samfunnsansvar, og de vil pålegge morselskaper å ta større ansvar for fotavtrykket datterselskapene etterlater seg i miljøet.

- Vi må få bedre frem at selskapenes mål er mer enn bare å søke etter profitt for aksjeeierne. Selskapene må søke profitt på en måte som ikke ødelegger for fremtidige generasjoner, og som er forenlig med to graders grensen for temperaturøkning på jorda. Dette er mål som må inn i selskapslovgivningen.

- At det ikke står noe i selskapslovgivningen om hva som skal være selskapenes mål og hvordan disse skal nås, gjør at det har utviklet seg en sosial norm som sier at målet er profittmaksimering for aksjonærene.  For å endre denne normen trenger vi å reformere selskapslovgivningen, og det den sier om selskapenes formål og styrets plikter. Vi trenger å få klargjort at formålet for styret må være at verdiene skal forvaltes på en miljømessig forsvarlig måte.

Den dummeste ideen i verden

Så viser også Sjåfjells prosjekt at hovedbarrieren for omlegging til et bærekraftig næringsliv nettopp er målet om størst mulig utbytte for aksjonærene. Det er imidlertid stadig flere stemmer i samfunnsdebatten som stiller spørsmål ved at styrenes hovedansvar skal kun være å jobbe for profitt for aksjonærene, og som omtaler dette som «the dumbest idea of the world».

Professor Beate SjåfjellBeate Sjåfjell er professor i privatrett ved Det juridiske fakultet. Copyright: UiO.

Politikere er imidlertid fortsatt tilbakeholdne i forhold til å endre lovgivningen knyttet til styrers ansvar. Sjåfjell forteller imidlertid at det er interesse i Europaparlamentet for å se nærmere på dette. Statsminister Erna Solberg understreket på Zero-konferansen i år at «business as usual» ikke er et aktuelt alternativ, og klima- og miljøminister Tine Sundtoft viser interesse for forskningen som presenteres ved at hun har sagt ja til å holde en åpningstale på konferansen.

- Vi må ut av tvangstrøyen

Forskerne vil også foreslå endringer i reglene for investorer, slik at de kan komme seg ut av «tvangstrøyen» kortsiktig profittmaksimering oppleves som. Her har også staten en viktig rolle med tanke på hvilke selskaper den investerer i og hvilke krav staten stiller til disse selskapene, mener Sjåfjell.

- De som sitter og forvalter midlene f.eks. pensjonsfond har avkastningskrav de forholder seg til, som gjør at de har en tendens til å tenker for  kortsiktig. Dersom vi endrer rammeverket for disse fondene kan vi få utviklingen over på et helt annet spor, mener Sjåfjell.

Næringslivet ønsker endringer

Forskermiljøet rundt Sjåfjell har også samarbeidet med næringslivet for å finne frem til disse løsningsforslagene. I tiden som kommer skal hun ha møter med folk fra miljøvernorganisasjoner, næringslivet og fagforeninger for å få flere innspill til reformforslagene. Hun tror tilbakemeldingene blir varierte.

- Vi har sett i prosjektet at det er en stor interesse i næringslivet for å få på plass reguleringer som gjør det enklere å drive bærekraftig og å følge opp samfunnsansvar, og som samtidig gir dem konkurransefordeler.

- Men jeg tror også at forslagene vil møte kritikk, fordi de innebærer nye måter å tenke på som igjen innebærer endinger. Det er gjerne motstand i næringslivet mot endringer, selv om vi vet vi er på feil spor. I tillegg har næringslivet sett mange eksempler på dårlige rettslige reformer. Våre forslag er imidlertid forskningsbaserte, og de tar næringslivets behov på alvor, mener Sjåfjell.

Av Jorunn Kanestrøm
Publisert 28. nov. 2013 13:17 - Sist endret 3. des. 2013 10:24