Ikke alle har rettigheter til kunsten sin

Skuespilleren skaper et åndsverk når hun står på scenen og spiller sin rolle. Hun gjør om en tekst til en levende rollefigur. Men om hun eier rettighetene til sin prestasjon er ikke åpenbart.

Det er uklart hvilke juridiske rettigheter utøvende kunstnere har til sin egen kunstneriske prestasjon. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no 

- Beskyttelsen for en utøvende kunstners prestasjoner er etter dagens regler svakere enn opphavsretten som gjelder for såkalte skapende kunstnere både i tid og omfang, forteller skuespiller og jurist Irina Eidsvold Tøien.

Hun har nylig skrevet doktoravhandlingen "Skapende, utøvende kunstnere - vurdering av beskyttelsen av utøvende kunstneres prestasjoner etter norsk rett", som hun forsvarte ved Det juridiske fakultet ved UiO i oktober i år.

Et kunststykke blir til

Komponisten skriver ned noter, dramatikeren skriver ned ord, koreografen noterer bevegelser med tegn. Men konserten, teaterforestillingen og balletten blir til ved at de utøvende bearbeider noter, ord og tegn. De legger talentet sitt og sine kunstneriske erfaringer ned i arbeidet, de "oversetter" verket av komponisten og dramatikeren til et språk som publikumet kan forstå og forhåpentligvis ha glede av.

Dette "oversetterarbeidet", eller bearbeidelse av verket til et annet språk, er utøvende kunstneres kunstverk. Det er imidlertid uklart, hvilke juridiske rettigheter de har til sin egen kunstneriske prestasjon.   

- Ifølge norsk lov er det uklart om utøvende kunstnere har noen rett til beskyttelse for skapelsesprosessene - fortolkningen. Mens en rockekomponist får betalt hver gang hans låt spilles på radio eller på et offentlig sted, får ikke bandet betalt for sin bearbeidelse av låta, bare for fremføringen av den. Sangen "My way", har vært sunget av mange og i mange ulike sjangre.

- For eksempel  har Frank Sinatra, Nina Simone eller Sex Pistols hvert sitt musikalske uttrykk. Melodi og tekst er den samme, resten har den enkelte kunstner tilført selv, og dette gir versjonene helt forskjellige fremtoning. I åndsverksloven regnes likevel ikke artistenes bidrag som kunstnerisk, bare som utøvende, sier Eidsvold Tøien.  

I grenselandet mellom juss og kunst

-Skuespillerkunst, ballett eller musikalsk framføring ligger i grenselandet mellom juss og kunst. Jeg kjenner skuespilleryrket fra innsiden, og vet hvor skoen trykker. Som jurist, ønsket jeg å se på om utøvende kunstnere har samme grad av rettslig beskyttelse som de som har skapt verket.

- Jeg har intervjuet utøvende kunstnere fra forskjellige disipliner: to dansere, flere skuespillere, to regissører, én dirigent og én musiker. Funnene dannet grunnlaget for den juridiske analysen av spørsmålet, forteller forskeren.

Intervjuene var viktige bidrag til å belyse de utøvende kunstnernes arbeidsprosesser.       

Foredling av råmateriale

Utøvende kunstnere jobber altså med stoff som er skapt av andre. Skuespilleren står på scenen og spiller Peer Gynt, dvs. fremfører et språkverk skapt av Henrik Ibsen.

Publikumet opplever en teaterforestilling, der det er skuespillerens stemme, personlighet og tolkning av rollen som bringer Peer Gynt til livet. Tekst blir til en person som snakker, beveger seg og gir uttrykk for følelser.

Hadde språkverket, altså Peer Gynts replikker, vært lest opp av en radioreporter eller en språkforsker på et kontor, hadde stykket ikke hatt noen kunstnerisk kvalitet.

Skuespiller Nils Ole Oftebro er en av kunstnerne som Eidsvold Tøien siterer I avhandlingen:

"Jeg må finne ut hvem rollefiguren er før jeg ser hvor mye av meg selv jeg kan bruke – slik at ikke alle roller blir Nils Ole Oftebro … Prøver å bruke den delen av meg som klinger sammen med rollefiguren … prøver å flytte rollefiguren og meg inntil hverandre ... Regissøren styrer helheten, men detaljene er mine", forteller Oftebro i intervjuet. 

Det samme gjelder et musikkstykke; vi hører ikke musikken når vi ser på noter, det skal en musiker til for å skape det. Det å bla i noter av Mozarts Tryllefløyte vil neppe fylle oss med samme glede som å se og høre stykket på en operascene. Og akkurat som skuespilleren, tolker musikeren partituret ut fra sin personlighet, kompetanse og erfaring.     

" … når du setter et partitur foran deg, foretar du valg: tempo, hvor sterkt og svakt spiller du – ofte angir komponisten styrkegrad – men alt er relativt, både tempo og dynamikk har mange avskygninger… det er 1000 forskjellige måter å gjøre det man kaller rubato på", framhever pianisten Håkon Austbø.

Enerett til egen prestasjon  

Dramatikeren Ibsen og komponisten Mozart i vårt eksempel har opphavsrettslig beskyttelse, fordi de har skapt åndsverket. Mens det ikke fremgår av loven om skuespilleren og musikeren kan kreve vern for sine fortolkninger på samme måte.  

- Utøvende kunstnere, som skuespilleren og musikeren i eksempelet over, er beskyttet etter en særregel i åndsverksloven. I bestemmelsen står det at en utøvende kunstner har enerett til å råde over sin fremføring av et verk. Nærmere bestemt har kunstneren enerett til å ta opptak, og å gjøre prestasjonen offentlig – f eks via en CD plate eller på YouTube.

- Beskyttelsen er imidlertid svakere enn opphavsretten som gjelder for  komponisten av verket, både i tid og omfang, påpeker Irina Eidsvold Tøien.     

I eldre rettslitteratur oppfattes ikke utøvende kunstneres prestasjon som skapende, og det gjeldende lovverket forteller ikke direkte om prestasjonen til utøvende kunstnere kan få beskyttelse som «åndsverk». Dermed er det uklart om utøvende kunstnere kvalifiserer for en sterkere beskyttelse gjennom opphavsretten.

Vil en bedre beskyttelse gi bedre kunst?   

En opphavsrettslig beskyttelse for utøvende kunstnere ville bety et større økonomisk vederlag. Det er uvisst om penger ville skape mer kunst og inspirere skuespillere, dansere eller musikere til bedre framføringer. Men opphavsretten for utøvende kunstnere vil kunne skape et sterkere og mer dekkende vern, og gi grunnlag for inspirasjon for mer nyskapende og originale bearbeidelser. 

- Utøvende kunstnere jeg har intervjuet forteller om sitt arbeid fra begynnelse til slutt. De stiller svakt, økonomisk sett, i forhold til andre grupper av kunstnere. Dette taler for å styrke deres rettslig beskyttelse.

- Men om en sterkere beskyttelse vil være gunstig for kulturproduksjonen, er det vanskelig å ha noe sikker formening om, men de ville i hvert fall ha betalt for prestasjonene sine for et lengre tidsrom, konkluderer Eidsvold Tøien.     

Av Eva Dobos
Publisert 18. nov. 2015 08:27 - Sist endret 19. nov. 2015 12:19