Bedriftenes frie valg kan koste dyrt

Når to bedrifter fra to ulike land skal inngå en avtale, må de bestemme spillereglene for samarbeidet.  De må bli enige om de skal bruke avtaleregler  fra ett av landene eller om de skal velge et tredje land.

Når to bedrifter fra to ulike land skal inngå en avtale, en internasjonal kontrakt, kan de bestemme hvilket lands rett de skal følge gjennom samarbeidet.

Copyright Colourbox

Norsk eller italiensk?


Når to bedrifter fra to ulike land skal inngå en avtale, en internasjonal kontrakt, kan de bestemme hvilket lands rett de skal følge gjennom samarbeidet. Lovvalg er en viktig del av avtalen, ikke minst med tanke på mulige fremtidige tvister som måtte oppstå mellom de to bedriftene. Hvilke regler er lurt å velge når for eksempel en norsk og en italiensk bedrift skal samarbeide?


Hovedregelen for internasjonale kontrakter er at partene fritt kan avtale hvilket lands rettsregler som skal brukes på kontrakten..
De to bedriftene kan bli enige om at kontrakten skal reguleres i henhold til rettsregler fra Norge eller Italia, eller om at et annet lands rett skal komme til anvendelse.  Velger de rettsregler fra et annet land, f eks England, får de nye dilemmaer.


- Et eksempel på spørsmål som reises ved bruk av et annet lands rett er om kontrakten er bindende selv om den er i strid med viktige regler i retten som ble valgt bort. Videre kan det oppstå spørsmål om lovvalgets rekkevidde: Hvis de to bedriftene har valgt engelsk rett, betyr det at de ikke behøver å forholde seg til norsk og italiensk rett på noen som helst måte? Eller vil for eksempel tvangsfullbyrdelse bli underlagt norsk og italiensk rett?     

Lukket krets


Partenes ønske har altså størst betydning når de skal bestemme hvilke regler skal anvendes på deres kontrakt, og hvilke mekanismer skal brukes ved konfliktløsning. De kan til og med velge å se bort fra en hver nasjonal rett, og forholde seg kun til rettsregler som ikke er en del av et bestemt nasjonalt rettssystem,  men springer ut av internasjonal praksis.


- Ønskemålet er å lage en lukket krets som ivaretar partenes interesse. Forholdet skal reguleres med kontrakt og tvister skal løses med et privat organ som partene selv peker ut. Partene kan få inntrykk av at de kan se bort fra nasjonal rett, og at dette kan føre til en ubegrenset handlingsrom for dem - forklarer professor Cordero-Moss. 
Så lenge saken forblir innenfor denne kretsen - kontrakt og voldgift – virker systemet tilfredsstillende. Men dette forutsetter at partene har en felles forståelse av den rettslige rammen. Men hva skjer hvis det oppstår en konflikt mellom partene og partene tolker rettsreglene ulikt, selv om de på forhånd ble enige om det?


Hvis de to bedriftene ikke klarer å bli enige om forståelsen av kontrakten, brytes den lukkede kretsen og voldgiftsdommere må ty til eksterne ressurser som finner løsninger på konflikten – typisk, nasjonal rett. Partene, som hadde ambisjoner om å lage egne spilleregler, blir skuffet – det kommer likevel ikke unna nasjonal rett. 
- Jeg har møtt denne type spørsmål  i min tidligere praksis som advokat i multinasjonale selskaper. I min forskning har jeg vært opptatt av å kartlegge hvilke virkninger partenes kontrakt har – sier Cordero-Moss.

 

I jussens internasjonale hovedstad


Giuditta Cordero-Moss har i de siste årene fokusert sin forskning på lovvalg, tolking av kontrakter og voldgift, herunder internasjonal voldgift i forretningslivet. Hun var den tredje norske juristen som har blitt invitert til Hague Academy for å holde forelesninger om teamet.

Professor Giuditta Cordero-Moss
Professor Giuditta Cordero-Moss
Foto Advokatbladet

Hague Academy holder til i den Haag, jussens internasjonale hovedstad. Det er et internasjonalt senter for juridisk forskning og utdanning. Dit kommer prominente akademikere, praktiserende jurister og diplomater fra hele verden. I løpet av Akademiets snart 100-årige eksistens har Norge vært invitert tre ganger til å bidra: Først professor Sjur Brækhus i 1979, så professor Carl Fleischer i 1989, og sommeren 2014, som en av de få kvinnelige kursholdere, professor Giuditta Cordero-Moss.


- Det var en stor ære å bli spurt, - sier Cordero-Moss. - Helt siden jeg var student har jeg hørt Akademiet bli omtalt med stor respekt i folkerettslige og internasjonalprivatrettslige miljøer. Deres publikasjonsserie, som samler forelesingene, er et standardverk som danner utgangspunkt for et hvert forskningsprosjekt innenfor disse fagområder.
Forelesingene Cordero-Moss holdt i  Hague Academy  ble utgitt i bok i serien Recueil des cours med tittelen Limitations on party autonomy in international commercial arbitration.


Eva Dobos

Publisert 15. juni 2015 13:13 - Sist endret 15. juni 2015 13:33