Hvem styrer internett?

Det er ingen som eier internett. Det styres av mange aktører; brukere, teknologer, politikere, investorer, jurister m.m. Men har de like mye å si når noen er sterkere enn andre? 

Skal internett beholde sin posisjon som et globalt nettverk, må de mangfoldige aktørene bli enige om felles spilleregler.

Foto: Colourbox

Styring på to nivåer

Reguleringen av internett skjer i hovedsak på to nivåer: på et smalere, teknologi-orientert, og på et overordnet policy-orientert nivå. Det teknologiske nivået omfatter regulering av nettets infrastruktur og arkitektur, og handler om blant annet tildeling, registrering og koordinering av domenenavn. Policy-nivået berører innholdet av det som overføres på nettet, og omhandler for eksempel regulering av ytringsfrihet, personvern, spredning av overgrepsbilder og online gambling.

Den teknologi-relaterte reguleringen skjer gjennom organisasjonen ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers). ICANN er et non-profit selskap, med base i USA, og har det globale ansvaret for tildeling av IP (Internet Protocol)-adresser, registrering og koordinering av domenenavn, samt akkreditering av nasjonale registrar-selskaper. Gjennom sin koordinerende funksjon, og spredningen og utviklingen av internett, har ICANN en nøkkelrolle internasjonalt.

Domenenavn – adresseboken til internett

Skal du få kontakt med noen på internett, må du taste inn et navn eller en adresse. Adressen – eller domenenavnet - skal være unik, akkurat som et telefonnummer, slik at din PC finner den rette personen eller organisasjonen i det globale nettverket. 

Domenenavn inneholder to elementer: ett før punktumet og ett etter. Det første leddet, det som står før punktumet, brukes av enkeltpersoner eller organisasjoner og registreres nasjonalt hos akkrediterte private selskaper (registrarer). Det er 340 registrarselskaper i Norge.  

Det siste leddet – «etternavnet» -  f eks .com, .net, .org, .no, .se, etc. kalles toppdomenenavn, og forvaltes av hvert sitt ”registry”- organisasjon.  Eksempler på domenenavn mange bruker daglig: dagbladet.no, vg.no, google.com og facebook.com.

Frislipp av domener

Etter mer enn ti år med et domenemarked med svært stabile rammer, og der antallet aktører og toppdomener ble holdt tilnærmet konstant, valgte ICANN  i 2012 å endre på dette. De åpnet for at alle som ønsket det kunne registrere toppdomener, forutsatt at de oppfylte de økonomiske og tekniske kravene. Målet med denne liberaliseringen av markedet var å gi kundene større valgmuligheter og å bidra til økt konkurranse og innovasjon.

Den tekniske reguleringen i Norge

Norske domenenavn forvaltes av UNINETT Norid AS, som regel referert til som Norid (Norsk registreringstjeneste for Internett domenenavn). Selskapet er et ikke-kommersielt aksjeselskap, som driver toppnivådomenet .no og vedlikeholder den sentrale databasen for alle norske domenenavn. Alle domener direkte under .no må være registrert hos Norid.

- Virksomheten er sterkt internasjonalt orientert, med utstrakt samarbeid med tekniske og domeneadministrative miljøer i andre land. Norids visjon og virksomhet er forankret i et sterkt samfunnsansvar som gjenspeiler at domenenavn er en ressurs som er viktig for alle deler av samfunnet – sier Annebeth Lange i Norid.

Hvem bestemmer over reglene?

I utgangspunktet bør reglene sikre at den digitale utviklingen ikke bidrar til å øke forskjellene mellom verdens folk og land, men at den kommer alle folk til gode.

Men hvem skal sette opp reglene og hvordan skal de implementeres slik at det globale systemet skal kunne fungere? Det er en rekke mulige regulerings- og styringsmodeller – fra full individuell frihet til utstrakt nasjonal rettslig regulering. Og det er et hav av aktører – teknologer, politikere, jurister, investorer m.m – som med hver sine interesser og hensikter skal komme fram til en felles utforming av spillereglene.

- Den rettslige utfordringen ved regulering av domenenavn er at aktørene beveger seg mellom privatrettslige, offentligrettslige og folkerettslige normer - sier professor Lee Bygrave.    

Professor Lee Bygrave leder forskningsprosjektet SIGNAL ved Juridisk fakultet, Institutt for privatrett. Prosjektet tar sikte på å undersøke blant annet innflytelse av internasjonale selskaper / organisasjoner på utviklingen av internett.

Skal internett beholde sin posisjon som et globalt nettverk, bør de mangfoldige aktørene med ulike roller og ulike økonomiske muligheter og interesser trekke i samme retning. Men er det realistisk å tenke på absolutt like rettigheter i beslutningsprosesser når noen er sterkere enn andre? 

- Mange av de viktigste reglene er utformet av mektige private selskaper som Facebook og Google. Disse er nedfelt i komplekse kontrakter som primært skal tjene selskapenes interesser og ikke felleskapets. Og disse selskaper får stadig nye roller – Facebook for eksempel er ikke lenger kun et sosialt nettverk, men også en viktig nettportal, særlig i utviklingsland – påpeker Bygrave. – Og ettersom USA er i ferd med å gi opp en del av kontrollen over internetts infrastruktur, ser det ut til at ICANN kommer til å få enda større styringsmakt.

Kilder

ICANN: https://www.icann.org/policy

NORID: https://www.norid.no

Forskningsprosjekt

SIGNAL-prosjektet "Security in Internet Governance and Networks: Analysing the Law" undersøker endringer i rettslige rammer for nettsikkerhet ved å fokusere på etablerte, nye og foreslåtte sikkerhetskrav rettet mot kritisk internettinfrastruktur og skytjenester.

Kontakt

Lee A. Bygrave

Studier

Rettsvitenskap (Jusstudiet)

Av Éva Dobos
Publisert 19. sep. 2016 11:29 - Sist endret 14. des. 2020 13:49