Stor bryllupsfest, men ugyldig ekteskap

Tradisjonelle norske ekteskap har en rettslig status, enten paret er viet av byfogden eller av presten. Ekteskapsinngåelse i muslimsk kultur er ikke alltid slik forankret: partene kan bli tvunget til å gifte seg, ofte uten en offisiell attest. Bekreftelse på ekteskapet er ofte en formidabel bryllupsfest. Slike papirløse tvangsekteskap representerer et juridisk problem i Norge.

Ekteskap som inngås ved fester og religiøse seremonier er ikke gyldige i Norge, og representerer et juridisk problem. Illustrasjonsbilde. Foto: Flickr/donpat

Ungdommer som tvinges til giftemål

Tvangsekteskap i Norge er knyttet til innvandrerkulturer som følger muslimsk rett og tradisjon. Ulike nettsider og nettforum knyttet til muslimsk liv og lære rapporterer at foreldre mange ganger forventer å bestemme over barnas ekteskapsinngåelser. De peker ut en person som de mener gir mest trygghet og stabilitet for datteren eller sønnen, og muligens en økonomisk gevinst for familien.

Det er utallige eksempler på at muslimske ungjenter tas med på ferie til foreldrenes hjemland og kommer ikke tilbake til det nye skoleåret. Da kan en mistenke at ferien hadde en helt annen hensikt enn å tøyse og late seg på stranden som norsk ungdom gjerne gjør om sommeren. Mange av jentene blir introdusert til en eldre fetter eller slektning, og før de vet ordet av det står de midt i en storslagen fest, utkledd og pyntet som bruder. Bryllupsfesten – hvor brudeparet møtes kanskje for aller første gang – er selve vigselen; etter dette betraktes paret som gift og skal leve sammen som ektefolk.

Bryllupsfesten er ikke en anerkjent attest

For å få ekteskapet anerkjent i Norge, må det legges fram en original vigselsattest til skattekontoret. Attesten må være i original og påført et stempel fra en offentlig person eller være legalisert av landets utenriksdepartement der ekteskapet ble inngått. I mangelen av en stemplet attest er ekteskapet etter norsk lov ikke et formelt inngått ekteskap.

- Slike uformelt inngåtte tvangsekteskap – eller utenomrettslige tvangsekteskap – skaper en del juridiske utfordringer. Norsk lov om tvangsekteskap retter seg kun mot formelt inngåtte ekteskap. Straffeloven sier at det er straffbart å tvinge noen til å inngå ekteskap mot sin vilje. Tvang kan innebære bruk av vold, innesperring, sosial kontroll og ulike former for psykisk press – påpeker postdoktor Tone Linn Wærstad ved Institutt for privatrett i sin nylig publiserte artikkel om regulering av tvangsekteskap i Norge.

Den nåværende lovgivningen – straffebud mot tvangsekteskap – dekker ikke utenomrettslige ekteskap, og det er uklart hvilke juridiske regler som gjelder par som er «viet» på fester og religiøse seremonier.

Fornuft og følelser

Familiens ønske om hvem sønnen eller datteren skal gifte seg med har vært det normale i store deler av verden, gjennom det meste av historien. Idéen om at  kjærligheten skal være grunnlag for ekteskapet fikk fotfeste i Vesten først på slutten av 1800-tallet.

Før den tid var ekteskap nærmest en avtalebasert allianse. Foreldrene fikk de unge til å møtes på fester og ball, der de skulle finne seg en passende partner. Det var viktig å skaffe seg en ektefelle fra samme sosial klasse, det sikret jo et solid økonomisk og sosialt grunnlag til den nye familien. Selv om de unge ikke ble tvunget til å gi sitt ja til den utpekte partneren, lå det likevel et press fra omgivelsene. Prinsippet bak slike «arrangerte» ekteskap er stort sett det samme som bak tvangsekteskap.

Uttrykket tvangsekteskap viser til at en av partene er nødt til å underkaste seg forventninger og tradisjoner i forfedrenes kultur, selv om vedkommende helst hadde gjort noe annet. Det er straffbart å tvinge noen til å inngå ekteskap, uavhengig om det er personer under 16 år eller voksne.

Fakta og trender i tvangsekteskap i dag

Den potensielle risikogruppen for transnasjonale tvangsekteskap i Norge var omtrent 21000 personer i 2015. Selv om tallet virker høyt, er det noen positive tendenser. Den ene er at det er stadig færre som finner seg ektefeller i utlandet (transnasjonale ekteskap), andelen falt fra 60 til 40 pst i løpet av siste 20 år. Den andre klare tendensen er at alderen for inngåelse av ekteskap øker både hos gutter og jenter - det er stadig færre som gifter seg under 25 år.

Sistnevnte tendens anses å være positiv: jo eldre vedkommende er, jo større er sjansen til at hun eller han tar et selvstendig valg. Med alderen blir ungdommer mer uavhengige av sine foreldre og omgivelser, og bedre i stand til å stå imot press om å gifte seg mot sin vilje.

Omfanget av bryllupsfest-ekteskap i Norge

Wærstad påpeker at det ikke er gjort inngående studier om omfanget av uformelt inngåtte tvangsekteskap i Norge. Men antall henvendelser til hjelpeapparatet viser at problemet er aktuelt.

- Det har blitt avsagt flere dommer i de siste årene som handler om tvangsekteskap. I disse sakene har unge norske kvinner blitt tvunget inn i forhold som fremstår som ekteskap, med det unntak at det ikke er registrert. De var inngått gjennom en religiøs seremoni, og kvinnene måtte forbli i samlivet.

Ettersom slike "ekteskap" ikke regnes som formelt inngått ekteskap, er domstolene usikre hvordan de skal håndtere dem. Og forholdene som overgrep, voldtekt og annet misbruk er mange ganger mer alvorlige enn i formelle tvangsekteskap.

- Det er behov for å utvide lovgivningen også til utenomrettslige ekteskap. Om man sammenligner formelt inngåtte og uformelt inngåtte tvangsekteskap kommer det frem forskjeller som viser behov for en mer enhetlig regulering i norsk rett - avslutter Tone Linn Wærstad.

 

Kilder:

Emneord: Tvangsekteskap, utenomrettslig tvangsekteskap Av Eva Dobos
Publisert 6. apr. 2017 14:37 - Sist endret 25. apr. 2017 13:33