English version of this page

Disputas: Giuseppe Bianco

Giuseppe Bianco ved Institutt for Privatrett vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d : Restructuring Sovereign Debt: Private Creditors and International Law

Giuseppe Bianco

Foto: privat

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor Inger Johanne Sand, Universitetet i Oslo (leader)
  • Professor Régis Bismuth, SciencesPo Law School, France
  • Professor Attila Massimiliano Tanzi, Università degli Studi di Bologna
  • Professor Jean-Marc Sorel, Université Paris I Panthéon-Sorbonne
     

Leder av disputas

Dekan Dag Michalsen

Veiledere

Sammendrag

Statlige gjeldskriser har vært et tilbakevendende problem opp gjennom historien. Ikke-bærekraftige gjeldsbyrder har store økonomiske og sosiale konsekvensene, særlig for befolkningen i de gjeldstyngde landene. Stater kan restrukturere gjelden sin for å endre betalingstidspunkt og det totale beløpet de er forpliktet til å betale i tråd med lånekontrakten. I nyere tid har særlig den argentinske og greske gjeldskrisene og etterfølgende restruktureringer fått stor oppmerksomhet og utløst både politiske og rettslige reaksjoner.Denne avhandlingen undersøker det juridiske rammeverket for restrukturering av statsgjeld, med fokus på private kreditorer og relevante folkerettslige regler. Forskningsspørsmålet er: Hva er folkerettens faktiske og potensielle rollen ved restrukturering av statlig gjeld.

Gjeldende juridisk rammeverk viser et fragmentert landskap, hvor en rekke aktører og praksis eksisterer sammen. Politisk hensiktsmessighet styrer prosessen og resultatene, med lite eller ikke plass til vanlige regler eller generelle lovprinsipper.

Rettspraksis fra både nasjonale og internasjonale domstoler illustrerer utfordringene som er knyttet til restrukturering av statsgjeld. En kontraktsbasert tilnærming til restrukturering gir kreditorer incentiver til å initiere kreative rettssaker, som vanskeliggjør restruktureringsforhandlinger. Investeringsvoldgift har vist seg å være utilstrekkelig for å løse restruktureringssøksmål. Uoverensstemmelser mellom ulike fora gir ufredsstillende resultater for både debitorland og dets kreditorer, ikke minst på grunn av manglende rettslig forutberegnelighet. 

Konsepter som odiøs gjeld og internasjonal nødrett vil i beste fall bare i begrenset grad avhjelpe mangler i det juridiske rammeverket for restrukturering av statsgjeld. Disse juridiske konseptene er ikke konstruerte for og dermed i liten grad egnet til å påberopes av stater som ønsker å beskytte en restrukturering.

Flere initiativ har blitt tatt for å reformere det juridiske rammeverket for restrukturering av statlig gjeld, men det har oppstått en sterk konkurranse mellom tiltak basert på folkeretten og privatrettslige markedsbaserte tiltak. Denne konkurranse har vært særlig tydelig i de samtidige prosessene i henholdsvis FNs generalforsamling og de mer markedsbaserte modifikasjoner av kontraktsbestemmelser.

En analyse av utviklingen i den geopolitiske og geoøkonomiske sfæren kan gi innsikt i hvilke potensielle elementer fremtidens rammeverk for restrukturering av statlig gjeld vil bestå av.  For det første er det mulig at stater vil redusere antall mulige fora hvor mer aggressive kreditorer kan gå til søksmål. For det andre ser det ut til at menneskerettighetssituasjonen for befolkningen i debitorlandene vil få en mer sentral plass i diskursen rundt løsninger av statlige gjeldskriser. For det tredje ser det ut til at EU legger opp til å følge en middelvei, som tar utgangspunkt i den kontraktsmessige tilnærmingen og suppleres av overnasjonale tiltak. Denne middelveien vil kunne være avgjørende for hvordan rammeverket for restrukturering av statlig gjeld i vil utformes globalt i fremtiden.


 

Publisert 25. okt. 2017 15:39 - Sist endret 17. nov. 2017 13:10