English version of this page

Disputas: Ytelse av investeringstjenester til forbruker

Master i rettsvitenskap Marte Eidsand Kjørven ved Institutt for privatrett vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d: Ytelse av investeringstjenester til forbruker: Verdipapirrettslige, kontraktsrettslige og erstatningsrettslige krav til atferd  

Marte Eidsand Kjørven

Fotograf: Steffen Aaland

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Leder av disputas

Dekan Dag Michalsen

Veiledere

Sammendrag

Når gode råd blir dyre – Ansvar og plikter ved salg av spareprodukter til forbruker

Innledning
Alminnelige forbrukere blir stadig mer aktive på verdipapirmarkedene, og de tilbys et bredt spekter av til dels kompliserte og risikofylte produkter og tjenester. Mange forbrukere har fått erfare at gode råd har blitt dyre når sparing blir til tap. Kan forbrukeren holde finansinstitusjonen ansvarlig for tapet? Avhandlingen svarer på dette spørsmålet ved å trekke opp grensen mellom forbrukerens ansvar for egne investeringsbeslutninger på den ene side, og finansinstitusjonens plikter og ansvar på den annen.

Hvilke plikter ligger i krav til god forretningsskikk?

Verdipapirhandelloven stiller krav om at finansinstitusjonene skal opptre i tråd med «god forretningsskikk». Reglene har som formål å sikre kundene høy beskyttelse. Men hva betyr det egentlig, at finansinstitusjonen skal opptre i samsvar med «god forretningsskikk»? Avhandlingen fastlegger det nærmere innholdet av dette kravet, i lys av formålet om investorbeskyttelse.  

Blir finansinstitusjonen erstatningsansvarlig ved brudd på krav til god forretningsskikk?

Verdipapirhandelloven er taus om hvilke konsekvenser det har for avtaleforholdet dersom finansinstitusjonen bryter kravene til god forretningsskikk. Avhandlingen analyserer forholdet mellom de verdipapirrettslige reglene og alminnelige kontrakts- og erstatningsrettslige regler. Konklusjonen er at brudd på de verdipapirrettslige pliktene som hovedregel innebærer at finansinstitusjonen blir erstatningsansvarlig overfor forbrukeren.

Forholdet til avtaleloven § 36

I Finansklagenemnda og domstolene har tvister mellom finansforetak og forbrukere ofte blitt løst etter avtaleloven § 36. Denne bestemmelsen innebærer at en avtale kan settes til side dersom den er positivt urimelig. Avhandlingen viser at denne praksisen ikke har vært i forbrukerens interesse, fordi pliktene som ligger i kravet til god forretningsskikk rekker lenger enn til å sørge for at forbrukeren ikke inngår en investeringsavtale som er positivt urimelig. Forbrukeren ville derfor vært bedre tjent med å påberope seg krav om erstatning etter alminnelige kontrakts- og erstatningsrettslige regler.

 

.
 

Publisert 11. aug. 2016 11:13 - Sist endret 11. aug. 2016 13:05