Disputas: Inger Berg Ørstavik

Cand.jur Inger Berg Ørstavik ved Institutt for privatrett vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: ”Innovasjonsspiralen – patentrettslige, kontraktsrettslige og konkurranserettslige spørsmål ved forbedring av patenterte oppfinnelser”.

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor Lars Pehrson, Stockholm
  • Professor Caroline Heide-Jørgensen, København
  • Professor Are Stenvik, Oslo (leder).

Leder av disputas

Dekan Hans Petter Graver.

Veileder

Sammendrag 

 

Avhandlingens tema er den rettslige regulering av innovasjon. Et grunntrekk i innovasjonsprosessen er at hvert teknisk fremskritt bygger på eksisterende teknologi. Ved gradvis forbedring av eksisterende oppfinnelser bringes den tekniske utvikling fremover.

 

De rettslige rammene for slik suksessiv innovasjon har tre sider. Patentretten har regler om beskyttelse av oppfinnelser. Reglene har som formål nettopp å fremme innovasjon. Samvirke mellom en første og en senere oppfinner reguleres av kontraktsretten. Avtalefriheten begrenses av konkurranserettens regler som ivaretar hensynet til markedet. For at innovasjonsprosessen skal bli effektiv, må disse tre reglene virke sammen.

 

Avhandlingen tar utgangspunkt i et lisensforhold, der lisensgiver har et patent, og lisenstager kommer opp med en muligens patenterbar forbedring. Lisensavtalen gir ofte lisensgiver en større rett til lisenstagers forbedringer enn det som følger av patentretten. Det er et grunnleggende dilemma at hensynet til belønning av den første patenthaver kan tale for at han får rettighetene til forbedringer, mens hensynet til å skape incentiver for den senere forbedrer, tilsier at lisenstageren bør ha rettighetene til egne forbedringer. I patentretten trekkes grensen i reglene om avgrensningen av patentbeskyttelsens omfang, og i reglene om avhengighetspatenter.

 

Kontraktsfriheten til å endre rettighetsfordelingen er begrenset av forbudsreglene, i konkurranselovens § 10 jfr. EØS-avtalens art. 53.  Det har lenge vært erkjent at konkurranseretten ikke bare skal fremme priskonkurransen, men også innovasjonskonkurransen. Spørsmålet som avhandlingen tar stilling til, er hvordan forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i konkurranselovens § 10, jfr. EØS-avtalens art. 53, skal anvendes på avtaler som gjelder innovasjon.

 

Det konkurranserettslige mål om å fremme økonomisk effektivitet har også et langsiktig eller dynamisk perspektiv. Ved anvendelsen av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid, har det dynamiske perspektivet gitt grunnlag for et utgangspunkt om at konkurranseretten må akseptere den enerett som etableres ved patentering, men ikke enhver utnyttelse av eneretten. I avhandlingen vises hvordan et hensyn til økonomisk effektivitet kan konkretiseres innenfor et dynamisk perspektiv når det knyttes til de økonomiske forutsetningene bak patentretten. Det er altså ikke tilstrekkelig i en konkurranserettslig analyse å se hen til patentrettens regler, analysen må inkludere det økonomiske rationale til grunn for patentretten.

 

Patentretten og konkurranseretten virker sammen på den måten at patentrettens mål om innovasjon kun kan nås dersom konkurranseretten sikrer og legger til rette for konkurranse på og med innovasjon. Det må gjøres ved å sikre at konkurransen som prosess fungerer slik at det legges best mulig til rette for innovasjon.

 

I avhandlingen vises hvordan denne analysen kan og bør gjennomføres ved hjelp av kriterier knyttet til lisensavtalens og patentrettens økonomiske formål. Lisensavtalene bidrar til spredning av teknologi, ved at lisensgiver oppgir sin forbudsrett etter patentet og lar lisenstagerne bruke oppfinnelsen. Oppfinnelsen kan også brukes som grunnlag for videre innovasjon. Lisensavtalene har sitt grunnlag i det patentrettslige incentivhensynet. Eneretten er en begrensning av konkurransen som er nødvendig for å skape incentiver til innovasjon. Avhandlingen viser hvordan hensynene til innovasjonsincentivet og hensynet til teknologispredning danner utgangspunkter for en mer hensiktsmessig konkurranserettslig analyse.

 

Resultatet er at gjennom klarere kriterier i den konkurranserettslige analysen, blir det mindre behov for å gripe inn med forbudsregler overfor avtaler som gjelder innovasjon. Det er kun der en av partene har en sterk markedsstilling at det er en reell fare for at innovasjonen hemmes som følge av avtalen.

 

Summary

 

The thesis discusses the rules governing the innovative process. In the innovative process, each technological advance is more or less a gradual improvement upon existing technology.

 

The legal framework for successive innovation consists of three pillars: Patent law establishes exclusive rights to larger inventions. The exclusive patent rights aim at promoting innovation. Cooperation between a first and follow-on inventor is governed by contract law. Freedom of contract is limited by the prohibitions in competition law, safeguarding the market mechanisms. The interaction between these rules is vital for the innovative process to be effective.

 

Licensing agreements are subject of analysis in the thesis. The situation is considered where the licensor has a patent, and the licensee comes up with a possibly patentable improvement. The license agreement will often allocate the rights to the improvement to the licensor, to a larger extent than what would follow from patent law. There is a basic dilemma that the award for the first patent holder as a result of the patent is larger if he is also allocated rights in the improvement, whereas the incentives for follow-on innovations may be promoted if the rights to the improvement are allocated to the licensee. In patent law the rights between the first and follow-on inventors follow from the delimitation of patent protection and from the rules on dependent patents.

 

The contractual freedom to agree upon a different allocation of rights than what follows from patent law, is limited by the prohibition rules in the Norwegian Competition Act § 10 and the EEA Agreement article 53. It is long recognized that competition law shall not only promote price competition, but shall also aim to promote competition on innovation. The question that the thesis aims to answer is how the prohibition against agreements restricting competition must be understood when used on agreements concerning innovation.

 

Competition law aims to promote economic efficiency. This includes a long-term efficiency standard, or a dynamic perspective. This dynamic perspective has been included in competition law analysis as a principle that competition law cannot intervene in the existence of the exclusive patent rights, but that the exercise of such rights must take place within the limits of competition law. The thesis supplies more specific terms of analysis within a dynamic perspective of economic efficiency, by tying the analysis more closely to the economic rationale of patent law. It is not sufficient in competition law analysis to look to the rules in patent law. The analysis has to include the economic rationale behind the specific patent law rules.

 

Patent law and competition law interact as the aim of patent law, to promote innovation, can only be reached if competition law secures and facilitates competition on and with innovation. Competition as a process must function in a way that promotes innovation.

 

In the thesis is discussed how the analysis of competition on and with innovation can and should be based on criteria reflecting the economic rationale of patent law. License agreements incorporate these criteria. They promote the spreading of technology as the patent holder waives his right to exclude and lets his licensees use the invention. The invention may also be used for further technical advance. License agreements also incorporate the incentive theory from patent law. The exclusive right is a restriction of competition that is necessary to create incentives to innovate. In the thesis it is shown how these functions of licensing, i.e. incentives to innovate and to spread technology, are criteria that can be used to simplify competition law analysis.

 

Through better criteria for competition law analysis, the need to maintain strict prohibition rules regarding agreements concerning innovation, is lessened. It is only where one party has a strong market position where there is a real risk that a license agreement adjusting the allocation of rights from patent law will restrict competition.

 

For mer informasjon

Kontakt Ørnulf Kristiansen

 

Emneord: Konkurranserett, patentrett
Publisert 19. apr. 2010 14:43 - Sist endret 6. juni 2014 09:55