English version of this page

Disputas: Aviation security and protection of individuals

Master i rettsvitenskap Olga Mironenko Enerstvedt ved Institutt for Privatrett vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d: Aviation security and protection of individuals: Technologies and legal principles  

Disputasen foregår på engelsk.

Olga Mironenko Enerstvedt

Foto: Privat

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Instituttleder Heidi Mork Lomell, Universitetet i Oslo (leder)
  • Professor dr. jur Peter Blume, Københavns Universitet (1. opponent)
  • Associate professor Eleni Kosta, Tilburg Universitet (2. opponent)

Leder av disputas

Prodekan Erling Hjelmeng

Veiledere

Sammendrag

Flysikkerhet og beskyttelse av personer: Teknologier og rettsprinsipper

Stadig vekk introduseres det nye sikkerhetstiltak innen luftfarten. Ofte er hensikten å bekjempe terrorisme. Tiltakene omfatter bruk av teknologier som f.eks. kroppsskannere, kameraovervåking, biometri, personprofiler, atferdsanalyse, samt overføring av passasjeropplysninger fra flyselskapene til statlige myndigheter.
Sikkerhetstiltak innen luftfarten kan ikke bare vurderes ut ifra hensynet til flysikkerhet. Tiltakene berører også andre grunnleggende menneskerettigheter. I denne avhandlingen drøftes særlig retten til privatliv og beskyttelse av personopplysninger i sammenheng med sikkerhet i luftfarten. Det overordnede målet med arbeidet er å drøfte hva som kan anses å være en forholdsmessig ivaretakelse av sikkerhet, vurdert opp imot hensynet til personvern og relaterte personlige rettigheter, som f.eks. retten til helse, bevegelsesfrihet, retten til likebehandling og ikke-diskriminering, ytringsfrihet, religionsfrihet, og barns rettigheter.

Flysikkerhet og personvern

Avhandlingen bygger på ideen om at en ideell modell for forholdet mellom flysikkerhet og personvern er flysikkerhet og personvern, ikke flysikkerhet eller personvern. Begge verdier er viktige for samfunnet, og det er nødvendig å finne en måte å ivareta begge.
Avhandlingen er bl.a. basert på internasjonal rett og EU-rett. I tillegg blir relevante rettslige reguleringer i USA, Storbritannia, Norge og Russland brukt som eksempler på nasjonal lovgivning. Avhandlingsarbeidet viser at bruk av utvalgte teknologier for å fremme flysikkerhet i stor grad innebærer krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter. Likevel kan det hevdes at krenkelsen ofte er proporsjonal med trusselnivået og positive effekter for sikkerheten. Slike vurderinger er likevel ikke endelige, og spørsmålet om sikkerhetstiltakene innebærer et proporsjonale krenkelser av personvern og andre menneskelige rettigheter må være gjenstand for kontinuerlig vurdering.

Reguleringen og teknologier

Sentralt i diskusjonen om flysikkerhet står samspillet mellom den rettslig reguleringen og teknologier som kan fremme flysikkerhet. Teoretisk sett vil dette samspillet langt på vei kunne ivareta flysikkerhet og menneskerettigheter på en akseptabel måte. Men dette er lettere sagt enn gjort. Forskningen identifiserer en rekke aktuelle prosesser og tendenser som både bidrar til akseptable ordninger og som skaper nye dilemmaer ved vurderingen av flysikkerhet og personvern. Stikkord er globalisering, nye teknologier, behov for å harmonisere og modernisere eksisterende personvernregulering, teknologispesifikk regulering, selvregulering, muligheter for økt bruk av innebygget personvern, og en mer hensynsfull behandling av passasjerene mv.

Den teknologiske utviklingen kan være både positiv og negativ for luftfartssikkerhet og individuelle rettigheter. Selv om automatiske teknikker kan være positive for flysikkerhet fordi der er effektive og reduserer tidsforbruk og kostnader, kan de gi feil resultater ved at trusler ikke blir oppdaget («falske negativer») eller ved å slå ned på forhold som ikke er trusler («falske positiver»). På den ene side kan det være mulig å programmere personvernregler inn i automatiserte systemer for på måten begrense behovet for at personopplysningene blir tilgjengelig for mennesker. På den annen side kan digital og automatisert behandling føre til at store mengder personopplysninger kommer på avveie, at opplysningene blir konsekvent uriktig behandlet mv.

Fremtiden?

Moderne trender innen flysikkerhet, innebærer større vekt på etterretning, på proaktiv og risikobasert tilnærming, og global informasjonsdeling. Dette vil generere mer sikkerhetsrelaterte personopplysninger enn i dag, noe som kan skjerpe konflikten mellom flysikkerhet og personvern. Nye kombinasjoner av sikkerhetsteknologi med flere inngripende funksjoner drar i samme retning. Det er derfor mulig vi bare er ved starten av en utvikling som det er vanskelig å se de fulle implikasjonene av, og det kan lett oppstå nye og vanskelige utfordringer for ivaretakelse av personvern og andre menneskerettigheter i sammenheng med flysikkerhet.

Et videre og ytterst viktig perspektiv er at sikkerhetsteknologi som på vellykket måte blir introdusert i luftfarten, vil kunne spre seg til andre deler av transportsektoren og til andre steder i det offentlige rom der mange mennesker ferdes, og der det antas å være en overhengende fare for terroranslag mv. Det er derfor behov for å trekke grenser som kan motvirke at personvern og andre menneskerettigheter på uakseptabel måte blir negativt påvirket også innen andre samfunnsområder enn luftfarten. Således bidrar denne forskningen til en bred diskusjon om forholdet mellom sikkerhet og personvern.
 


 

Publisert 9. juni 2016 12:12 - Sist endret 15. sep. 2016 14:11