Disputas: Bjarte Thorson

Cand.jur Bjarte Thorson ved Institutt for privatrett vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Erstatningsrettslig vern for rene formuestap.

Tid og sted for prøveforelesning

 

Bedømmelseskomité

Leder av disputas

Instituttleder Ole-Andreas Rognstad

Veileder

Sammendrag


Avhandlingen handler om det erstatningsrettslige vernet for rene formuestap. Rene formuestap er en betegnelse på tap som ikke står i sammenheng med ting- eller personskader, og det har i lang tid vært uklart hvilke erstatningsrettslige regler og prinsipper som er anvendelige ved denne kategorien av tap. Det har i stor grad sammenheng med at de rene formuestap er en svært uensartet kategori av tap, og innenfor denne kategorien er det også ofte et særlig behov for å ha rettsregler som gir muligheter for å begrense erstatningsansvarets utstrekning. Dette siste kalles gjerne ”flodbølgeargumentet”.

Avhandlingen dekker i hovedsak det ulovfestede ansvarsgrunnlaget ”uaktsomhet”, da det er anerkjent som en alminnelig regel i norsk rett at den som volder en annen skade ved uaktsomhet, er erstatningsansvarlig for skaden. I mange land har det vært utviklet særregler for de rene formuestap. I norsk rett har det stort sett vært tatt utgangspunkt i at denne alminnelige regelen også gjelder, men spørsmålet har da vært på hvilke måter regelen eventuelt må tilpasses.
 
Den alminnelige uaktsomhetsregelen favner om en rekke ulike vurderingstemaer. I avhandlingen er vurderingstemaene delt inn i hhv. (1) spørsmål om det rettslige grunnlaget for aktsomhetsnormer og deres innhold, (2) spørsmål om hvordan rekkevidden av det erstatningsrettslige vernet avgrenses hvor tapet skyldes et samvirke mellom skadevolders adferd og skadelidtes egne tapsbringende disposisjoner, og (3) spørsmål om hvordan det ellers stilles opp et overordnet krav om ”nærhet” i årsakssammenhengen som virkemiddel for å avgrense mot ikke-erstatningsmessige tap. I tillegg gis en fremstilling av utviklingen av relevante deler av erstatningsretten i norsk erstatningsrettslig faglitteratur og rettspraksis.

Avhandlingen tar sikte på å gi en systematisk fremstilling av hvordan det argumenteres omkring erstatningsmessigheten av rene formuestap i norsk rett. Men det er et beskjedent grunnlag for å trekke slutninger ut fra autoritative rettskilder så som lovgivning og rettspraksis. Derfor er det i betydelig grad sett hen til argumentasjonsmåter i fremmede lands rett – for å bidra til å finne støtte og veiledning for hvordan erstatningsretten på dette området kan systematiseres og fremstilles for norsk retts vedkommende.

SUMMARY

”Protection of ‘Pure Economic Loss’ in the Law of Torts”.

The thesis deals with the question of protection of pure economic loss in tort law. “Pure economic loss” is a term being used about losses which are not connected with personal or property injuries, and it has for a long time been unclear which rules and principles of tort law are applicable within this category of loss. To a point, this is due to the fact that pure economic loss is a very heterogeneous category of loss, and within this category there is also often a particular need for rules which make it possible to limit the extent of the liability. The latter is often referred to as the “floodgate-argument”.

The thesis mainly deals with the (non-statutory) notion of negligence as a basis for liability, as it is recognized as a general rule in Norwegian law that he who causes another person damage by negligence, is liable in tort for the damage. In many countries, special rules have been developed for the purely economic losses. In Norwegian law, this general rule of negligence liability has, for the most part, been considered valid also for pure economic loss.  But then the question has been in which ways this rule has to be adjusted or “customized” to fit this category of loss.

The general rule of liability in negligence, covers several underlying legal issues. In the thesis, these issues have been divided into to resp. (1) questions of the legal foundations for duties of care and their contents, (2) questions of how the liability in tort is limitated where the losses are considered jointly caused by the tortfeasors negligence and the victim’s own legal acts, and (3) questions of how a general notion of “proximity” is used as a tool to limit against non-recoverable losses. Additionally, the thesis provides a presentation of the development of relevant parts of tort law in the Norwegian legal theory and jurisprudence.

The thesis endeavours to give a systematical representation of how the purely economic losses are evaluated in Norwegian tort law. But there is a modest foundation for conclusions in the authoritative sources of Norwegian law, such as legislative acts and jurisprudence. Therefore, and to a great extent, argumentative patterns in foreign jurisdictions have been researched – to help support and guide on how this particular part of Norwegian tort law can be systemized and represented.
 


For mer informasjon kontakt Ørnulf Kristiansen.

 

Publisert 14. juli 2010 10:02 - Sist endret 18. mars 2013 16:11