Disputas: Emily Weitzenboeck

LL.M. Emily Weitzenboeck ved Institutt for privatrett vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Between contract and partnership: Dynamic networks as collaborative contracts and more.

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Leder av disputas

Prodekan for forskning Inger-Johanne Sand

Veileder

Summary

The growth of information and communications technology has fostered the development of new forms of entrepreneurial co-operation such as dynamic networks.  The last two decades have witnessed a trend towards the disintegration of large firms and their reorganisation into smaller units, focusing on core competencies and outsourcing the other areas of business.  In dynamic networks, small and medium businesses, including freelancers, link up together or with larger firms and form networks that respond quickly to business opportunities.  These networks are often hybrid, having elements of both contract-based organizations and corporate forms, in particular partnership.  The thesis examines the relative utility of contract and partnership law in fostering and maintaining these emerging business models.
The thesis proposes a threefold categorisation of dynamic networks: (i) spontaneous and temporary virtual enterprises, (ii) virtual enterprises that are created for a limited time out of a pre-established pool of firms, and (iii) long-term dynamic networks with a lead partner.  These different types of dynamic networks are used to examine whether and how contract and partnership law regulate and cope with such networks.
This thesis directs its focus on that area where contract and partnership law intersect, that is where these disciplines overlap.  It seeks to examine the reason for this overlap which, very often, is because one discipline supplements or “fills in gaps” left blank by the other.
Basic questions of contract law are examined, such as the notion of contract and why parties use contract as a regulatory tool.  The classical theory’s view of contract as a discrete transaction characterised by simultaneous exchange between antagonistic parties is problematic for dynamic networks where the parties need to collaborate to achieve the scope for which that network was set up for.  The thesis has therefore looked at modern contract law theory for a different perspective of contract.  Since dynamic networks may not only be created through the use of one multilateral contract but also through a series of contracts, the notion of contractual networks is also examined.
Though most dynamic networks are set up on the basis of a contract or a series of contracts, certain overriding rules in national partnership law may nevertheless still apply.  An analysis is made of the consequences that could ensue where a relationship that parties had intended to set up as “merely” contractual is deemed to be a partnership in terms of mandatory law, viz: (i) personal liability towards third parties, (ii) fiduciary duties and (iii) limitations on the expulsion, withdrawal and admission of members, as well as dissolution of the partnership.
A closely related question, which plays a central role in this thesis, is the behaviour of the parties in such networks.  The notion of good faith and its various nuances, as a behavioural criterion in contractual and partnership relations, is an important and recurring theme which is discussed and probed in a large part of this thesis.
To analyse the legal framework used by businesses to set up dynamic networks in practice, an empirical study was carried out and a number of real examples of dynamic networks from different countries were examined.  The thesis takes account of legal rules in a number of jurisdictions, in particular, England, Norway, Italy, France and Germany.

Sammendrag

Mellom kontrakt og selskap: Dynamiske nettverk som samarbeidsavtaler og mer.
Utviklingen innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi har resultert i en oppblomstring av nye typer modeller for samarbeid mellom bedrifter. Dynamiske nettverk er et eksempel på dette. De to siste tiårene har vi sett en trend mot oppløsning og omorganisering til mindre enheter i de store bedriftene. Det blir fokusert på kjernekompetanse, og de andre delene av virksomheten blir gjerne outsourcet. Dynamiske nettverk muliggjør at små og mellomstore bedrifter, samt frilansere, kan samarbeide på tvers, for deretter å bruke kompetanseutvidelsen dette medfører til lettere å oppdage og videreutvikle nye forretningsmuligheter. Disse nettverkene er ofte “hybrider” som inneholder elementer av både kontraktsbaserte samarbeidsenheter og selskaper, og da spesielt ansvarlige selskaper. Avhandlingen tar for seg den relative nytten kontraktsrett og selskapsrett kan gi til å fremme og opprettholde disse nye forretningsmodellene.
Avhandlingen foreslår en tredelt inndeling av dynamiske nettverk: (i) spontane og midlertidige virtuelle bedrifter, (ii) virtuelle bedrifter som er opprettet for en tidsbegrenset periode på bakgrunn av en forhåndsdefinert ”pool” av bedrifter, og (iii) langsiktige dynamiske nettverk med én hovedpartner. Disse ulike typene av dynamiske nettverk brukes til å undersøke om og hvordan kontraktsrett og selskapsrett behandler og regulerer slike nettverk. Videre fokuseres det på skjæringspunktet mellom kontraktsrett og selskapsrett, altså der disse rettsområdene overlapper og krysser hverandre. Avhandlingen ser på årsaken til denne overlappingen, som ofte skyldes at det ene rettsområdet supplerer eller utfyller det andre.
Det blir også sett nærmere på grunnleggende kontraktsrettslige spørsmål, for eksempel hva en kontrakt er, og hvorfor partene velger nettopp kontrakt som regulatorisk verktøy. Den tradisjonelle kontraktsretten er i de fleste tilfeller basert på en kontrakt mellom parter med kryssende interesser, der man typisk har en samtidig utveksling og oppfyllelse av plikter etter avtalen. Dette vil fungere dårlig i et dynamisk nettverk, idet partene er avhengig av å samarbeide for å oppnå nettverkets formål. Avhandlingen ser derfor på den mer moderne kontraktsretten, for å få et bredere perspektiv på hva en kontrakt er. Siden dynamiske nettverk kan oppstå ikke bare som følge av en flersidig avtale, men tidvis også på grunnlag av flere kontrakter, er slike kontraktsbaserte nettverk også undersøkt.
Selv om de fleste dynamiske nettverk er basert på en eller flere kontrakter, vil visse ufravikelige regler i nasjonal selskapsrett likevel kunne komme til anvendelse. Avhandlingen analyserer virkningene av overgangen mellom et forhold som partene hadde ment skulle være kun kontraktsmessig, og når dette juridisk sett kan ansees som et selskap, nemlig (i) personlig ansvar overfor tredjemann, (ii) økt lojalitet mellom kontraktspartene, og (iii) begrensninger på muligheten for å ekskludere partnere, trekke seg ut av samarbeidet, ta inn nye partnere og for å oppløse samarbeidet.
Et nært beslektet spørsmål som spiller en sentral rolle i avhandlingen, er partenes adferd i slike nettverk. Læren om ulike grader av lojalitet som kriterium i kontrakts- og selskapsforhold, er et viktig og stadig tilbakevendende tema som blir diskutert og grundig analysert i avhandlingen.
Det ble videre utført en empirisk studie der flere reelle eksempler på dynamiske nettverk fra ulike land blir systematisk gjennomgått, med det formål å analysere de juridiske verktøyene som bedriftene bruker i praksis for å danne nettverkene. Avhandlingen tar for seg regelverket i en rekke jurisdiksjoner, men med særlig vekt på reglene i England, Norge, Italia, Frankrike og Tyskland.

 

For mer informasjon kontakt Ørnulf Kristiansen.


 

Publisert 15. okt. 2010 10:52 - Sist endret 5. feb. 2015 09:24