Midtveisevaluering - Alexander Næss Skjønberg

Alexander Næss Skjønberg er stipendiat ved Institutt for privatrett.

Tirsdag 8. september 2015 presenterer han sitt doktorgradsprosjekt "Fredsplikt i tarifforhold".

Stipendiat Alexander Næss Skjønberg

Kommentator, veiledere og tekst

  Kommentator er professor Niklas Bruun, Hanken School of Economics, Finland

Veileder: Professor Stein Evju, Institutt for privatrett, UiO
Biveileder: Førsteamanuensis Johann Mulder, Institutt for privatrett, UiO

Professor ved Institutt for privatrett Trygve Bergsåker, vil lede midtveisevalueringen.

Disposisjon - kontakt Alexander.
 

Sammendrag

Fredsplikt i tarifforhold

Arbeidskamp, oftest i form av streik, er et kjent fenomen i norsk arbeidsliv. Emnet for min avhandling er de rettsnormene som innebærer et forbud mot å gå til arbeidskamp – altså en plikt til å avstå fra arbeidskamp – og videre en plikt til å hindre eller motvirke arbeidskamp. Denne plikten kalles fredsplikt.

Den alminnelige fredsplikten følger av to ulike rettsgrunnlag. Det ene er tariffavtale. Enhver tariffavtale hviler på en forutsetning om at det i avtaleperioden gjelder fredsplikt. Det andre er lovgivning: arbeidstvistloven og tjenestetvistloven. Formålet med avhandlingen er å gjøre en systematisk analyse av fredspliktnormene og med det undersøke fredspliktens begrunnelse, grunnlag og rekkevidde. Den vesentlige delen av analysen vil omhandle det siste.

Ved undersøkelsen av hva som begrunner normene om fredsplikt, er én sentral dimensjon at plikten har ulike rettsgrunnlag. Tariffavtalens fredsplikt ble utviklet først, og pliktens begrunnelse må sees i sammenheng med utviklingen av tariffavtalen som reguleringsinstrument. Sentralt her er tariffavtalens grunnleggende formål om å regulere konkurranse og skape stabilitet i avtaleperioden. Mens den vesentlige begrunnelsen for denne kontraktuelle fredsplikten er knyttet til tariffavtalen og tariffavtalemotparten, har lovgivningens fredsplikt en annen hovedbegrunnelse, i første rekke samfunnshensyn.

Spørsmålet om fredspliktens rekkevidde, eller hva som er fredspliktens gjenstand, har flere sider, og disse er nært knyttet sammen. Ved analysen tar jeg utgangspunkt i tre forhold: tvister (tvistetyper), handlingsformer (fredspliktens objektive side) og formål (fredspliktens subjektive side).

Det første dreier seg om en grunnleggende sondring mellom rettstvister og interessetvister. Dette skillet er dikotomisk. Noe enkelt sagt, kan en rettstvist forklares som en tvist om hva som er rett mellom partene, mens en interessetvist dreier seg om hva som skal være rett mellom dem. I rettstvister er det et absolutt forbud mot arbeidskamp, mens forbudet er relativt i interessetvistene. Relativiteten har både en tidsmessig og en saklig side.  

Det andre forholdet omhandler hvilke handlingsformer som objektivt sett kan være arbeidskamp regulert av fredsplikt. Dette er spørsmålet om aksjoners former. Dette betegnes gjerne som fredspliktens objektive side. En sentral problemstilling vil være hvilken betydning kampmiddelets art har for fredspliktens rekkevidde. Grunnleggende i den forbindelse er at arbeidstvistlovgivningen opererer med et (dikotomisk) skille mellom arbeidsstans (streik og lockout) og annen arbeidskamp og knytter ulike regler til disse kampmidlene.

Det tredje forholdet er fredspliktens subjektive side. Dette er et spørsmål om aksjoners formål. Dette har igjen en relasjon til typen tvist. Fredsplikten gjelder kun kollektive aksjoner som gjøres for å tvinge frem en løsning av en tvist. Der formålet med aksjonen er å tvinge frem en løsning av en rettstvist, vil løsningen – som nevnt over – være at aksjonen er ulovlig og/eller tariffstridig. Der formålet er knyttet til en interessetvist, er spørsmålet mer sammensatt. Som et utgangspunkt kan vi si at fredsplikten kun gjelder interessetvistspørsmål knyttet til eget tarifforhold. Dette innebærer for det første at fredsplikten ikke er til hinder for aksjoner rettet mot tariffmotparten i interessetvistspørsmål som ikke er omfattet av tariffavtalen. Videre vil fredsplikten ikke være til hinder for aksjoner om interessetvistspørsmål i et annet tarifforhold (sympatiaksjoner). For det tredje vil fredsplikten ikke være til hinder for aksjoner som ikke er rettet mot en rettstvist eller interessetvist. Det praktiske eksemplet her er aksjoner hvor formålet er å uttrykke en oppfatning om et politisk spørsmål (politiske aksjoner).

 

Publisert 29. juni 2015 11:50 - Sist endret 6. juli 2015 10:13