Midtveisevaluering - Andreas van den Heuvel

Andreas van den Heuvel er stipendiat ved Institutt for privatrett.

Fredag 21. august 2015 presenterer han sitt doktorgradsprosjekt "Minstelønn – reguleringsformer og samspill i arbeidsretten".

Stipendiat Andreas van den Heuvel

Kommentator, veiledere og tekst

  Kommentator er professor Erling Hjelmeng, Institutt for privatrett, UiO

Veileder: Professor Stein Evju, Institutt for privatrett, UiO
Biveileder: Førsteamanuensis Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett, UiO

Professor og leder ved Institutt for privatrett Giuditta Cordero-Moss, vil lede midtveisevalueringen.

Disposisjon - kontakt Andreas.
 

Sammendrag

Minstelønn – reguleringsformer og samspill i arbeidsretten

Forskningsspørsmålet i denne avhandlingen er: Hva er begrunnelsen for de ulike reguleringsformene for lovfestet minstelønn og hvordan fastsettes slik minstelønn? Det er to hovedformer for lovfestet minstelønn. Den ene er at lønns- og arbeidsvilkår i en tariffavtale får virkning som lov, såkalt «allmenngjøring». Den andre er at lovgiver, eller et annet organ, fastsetter en minstelønn som gjelder nasjonalt eller er avgrenset til bestemte bransjer. Denne reguleringsformen omtaler jeg som minstelønnsregulering.

Norsk rett har ingen alminnelige regler om minstelønn i arbeidsforhold. Lønnsfastsettelsen skjer i de enkelte arbeidsavtalene og i tariffavtaler. Ut over dette fastsettes minstelønn på enkelte utvalgte områder gjennom forskrifter i medhold av allmenngjøringsloven. Utenfor Norden er også minstelønnsregulering utbredt. Det store flertall av EU-medlemsstater har slik regulering. I de fleste av disse landene er det samtidig ordninger for «allmenngjøring» av tariffavtaler. I norsk sammenheng har flere foreslått å innføre minstelønnsregulering. Men temaet er samtidig kontroversielt. På EU-planet har Kommisjonen tatt til orde for innføring av minstelønnsreguleringer fordi «minimum wages at appropriate levels can help prevent growing in-work poverty and is an important factor in ensuring decent job quality».

For å svare på forskningsspørsmålet konsentrerer jeg meg om tre hovedproblemstillinger. Den første handler om hvilke hensyn som har kommet til uttrykk i de norske diskusjonene om lovfestet minstelønn, og om hvordan disse hensynene reflekteres i den norske lovgivningen om minstelønn. Analysen omfatter både gjeldende rett og opphevede lover om minstelønn.  Den avdekker særlig to forhold: Det ene er at både begrunnelsen til og utformingen av de lovfestede reguleringsformene for minstelønn er knyttet til tariffavtalen. Det andre forholdet – som har sammenheng med det første – er at når staten griper inn i partenes rådighet over lønnsspørsmålet, fastsettes minstelønnen av partssammensatte nemnder.

Den andre hovedproblemstillingen er en analyse av de to hovedformene for lovfestet minstelønn, minstelønnsregulering og allmenngjøring. Et første spørsmål er hvilke folkerettslige og EU/EØS-rettslige forpliktelser og begrensninger som gjelder ved fastsettelse av minstelønn, og hvilke implikasjoner dette har for fastsettelse av lønn i de to reguleringsformene. Deretter vil jeg beskrive hvordan disse reguleringsformene er bygget opp i ulike jurisdiksjoner. I analysen vil jeg konsentrere meg om hva som er forholdet mellom lovfestet minstelønn og tariffavtalen.

Den tredje hovedproblemstillingen er en analyse av fastsettelse av minstelønn i partssammensatte nemnder. I analysen vil jeg diskutere hvilke hensyn det er argumentert med at partsinvolveringen skal ivareta, sammensetningen av nemndene, prosessen for å fastsette minstelønnen, forholdet til lovgivende myndigheter og hvilke momenter nemndene skal legge vekt på ved fastsettelsen av minstelønnen. Problemstillingen handler om en sentral egenskap ved de to hovedtypene av reguleringsformer for lovfestet minstelønn. Dersom Norge skulle vurdere å innføre minstelønnsregulering, blir denne problemstillingen viktig for lovgiver å ta stilling til.

 

Publisert 29. juni 2015 11:31 - Sist endret 2. juli 2015 14:22