The prudent person rule - krav til forsvarlig kapitalforvaltning i pensjonsinnretninger

Midtveisevaluering for stipendiat Gunnar Aardal som vil presenterer sitt doktorgradsprosjekt. Han er tilknyttet Det juridiske fakultets doktorgradsprogram, men har sin arbeidsplass på Bedriftsøkonomisk Institutt.

Kommentator, veiledere og tekst

  Kommentator er professor Morten Kinander, Bedriftsøkonomisk Institutt

Veiledere: Professor Erling Hjelmeng, Institutt for privatrett, UiO, og partner Olav Fr. Perland, Wiersholm.

Professor og instituttleder ved Institutt for privatrett Trygve Bergsåker, vil lede midtveisevalueringen.

Disposisjon - kontakt Gunnar Aardal.
 

Sammendrag

Private pensjonsinnretninger forvalter enorme verdier på vegne av store deler av befolkningen, og spiller en stadig større rolle i vårt velferdssystem. Tradisjonelt har slike institusjoner vært underlagt et rigid regime for kapitalforvaltningen. I dag er dette regime skiftet ut med en rettslig standard: the prudent person rule. Den rettslige standarden dikterer ikke pensjonsinnretningen til å plassere kapitalen på noen bestemt måte, men knesetter i stedet noen svært generelt utformede plikter som skal beskytte de tilgodesette mot ulike former for risiko. Prinsippet ligger bak kravet til forsvarlig kapitalforvaltning i finansforetaksloven § 13-10.

The prudent person rule er opprinnelig en amerikansk rettslig standard som er importert av EU, og dermed gjort til en del av norsk rett. Denne standarden består av to fundamentale og ulike selvstendige plikter. En pensjonsinnretning skal ivareta de tilgodesettes interesse og dra omsorg for midlene under forvaltning. I tillegg oppstiller standarden en selvstendig plikt å diversifisere risiko. Dersom kapitalforvaltningen settes bort inneholder standarden også regler om ansvar og ansvarsfordeling i forbindelse med delegering. Emnet for avhandlingen er primært å klargjøre innholdet av disse pliktene.

Verken EØS-retten eller norsk rett gir sikre holdepunkter for hvordan innholdet i disse pliktene skal forstås. Det er dermed nærmest uunngåelig å se hen til amerikansk rett også for å fastlegge innholdet etter norsk rett. Amerikansk kapitalforvaltningsrett må forstås på bakgrunn av at common law opererer med et grunnleggende rettslig skille mellom kontraktsrettslige forpliktelser og fidusiariske forpliktelser. Kontraktsretten regulerer forholdet mellom parter som handler med hverandre, og består hovedsakelig i å balansere interessemotsetningene. Fidusiariske rettsforhold er kjennetegnet ved at den ene parten skal ivareta den andre partens interesser. Rettsreglene skal sørge for å beskytte denne ensidige interessen. The prudent person rule tar sikte på slik ensidig beskyttelse og må forstås på bakgrunn av at det er et fidusiarisk rettsforhold.

Fidusiariske rettsforhold er nærmest bortglemt og undervurderte i norsk rett. Selv om slike rettsforhold utvilsomt er en del av norsk rett kan de karakteriseres som underutviklede. Det er imidlertid – slik jeg ser det – mulig å betrakte det noe mer utviklede forvaringsinstituttet som et utslag av et mer generelt fidusiarisk rettsforhold. Således kan det fidusiariske rettsforholdet gis et visst innhold også etter norsk rett. Et hovedanliggende har vært å undersøke om det finnes en forbindelseslinje mellom vårt gamle fidusiariske rettsforhold – særlig basert på forvaringsinstituttet – og amerikansk fiduciary law, herunder i hvilken utstrekning det er mulig og ønskelig å videreutvikle vårt eget fidusiariske rettsforhold basert på forvaringsinstituttet og amerikanske løsninger. En slik tilnærming synes nødvendig for en bedre forståelse av grunnlaget for – og innholdet av pliktene.

Finansmarkedene er omtalt som globale par excellence hvor harmonisering av rettsregler synes å være spesielt viktig. Selv om innholdet av de norske fidusiariske rettsforhold foreløpig ikke med sikkerhet kan fastlegges fullt ut, kan det likevel være grunn til å analysere rettsforhold med «fidusiariske briller». En form for «reetablering» av det praktisk talt bortglemte fidusiariske rettsinstituttet, vil i seg selv kunne være et virkningsfullt grep for fremtiden. Det vil kunne bidra til en enklere sammenligning med andre lands rett, herunder bidra til en enklere harmonisering og videreutvikling av norsk rett i tråd med utviklingen globalt.

Ved å analysere innholdet i de ovennevnte pliktene ved hjelp av en fidusiarisk innfallsvinkel, håper jeg ikke bare å kunne gi en nærmere beskrivelse av innholdet i forsvarlighetsstandarden i finansforetaksloven. Det fidusiariske rettsforholdet brukes meget, og i stadig større grad, internasjonalt for å analysere en rekke ulke rettslige relasjoner. Etter min mening vil dette rettsinstituttet også kunne berike norsk formuerett utover en klargjøring av reglene for kapitalforvaltning i pensjonsinnretninger. Det er svært stor faktisk forskjell på å passe på noen og å handle med noen. Jeg mener at vi også vil være tjent med at denne forskjellen gjenspeiles i et systematisk og rettslig skille.

Publisert 20. feb. 2017 09:16 - Sist endret 5. mai 2017 15:21