Før, underveis og etter - Rettslige konsekvenser av det økonomiske interessefellesskapet i samliv og ved brudd

Midtveisevaluering for stipendiat Katrine Fredwall, Institutt for privatrett, der hun vil presenterer sitt doktorgradsprosjekt.

Stipendiat Katrine Fredwall

Kommentator, veiledere og tekst

  Kommentator er professor Margareta Brattström, Juridiska institutionen, Uppsala Universitet

Veileder: Professor Tone Sverdrup, Institutt for privatrett, UiO
Biveileder: Turid Noack, tidligere seniorforsker ved SSB

Professor og instituttleder ved Institutt for privatrett Trygve Bergsåker, vil lede midtveisevalueringen.

Disposisjon - kontakt Katrine Fredwall.
 

Sammendrag

Før, underveis og etter - Rettslige konsekvenser av det økonomiske interessefellesskapet i samliv og ved brudd

Familierettens samfunnsmessige funksjon er i økende grad å håndtere et «før», et «underveis» og et «etter» samliv. I moderne samliv der bruddrisikoen ikke kan overses, er det i økende grad viktig at reglene er tilpasset disse tre fasene. De fleste skilsmisser skjer i familier med felles barn. Det å se de familierettslige delingsreglene i lys av en moderne barnerett, er etter mitt syn viktig - og utelukker bruddregler som kun tar helt snevre økonomiske hensyn.

Temaet for avhandlingen er å undersøke nærmere hvordan sentrale familierettslige regler håndterer disse tidsfasene (temporalitet) og om reglene gir individene og deres økonomiske forhold en egnet beskyttelse både underveis i og etter et samliv i ekteskap eller samboerskap, og om formue og forpliktelser fra tiden før håndteres på en måte som må antas forenlig med den allmenne rettsfølelsen.

Dette søkes besvart hovedsakelig fra tre vinkler; hvordan er jussen, hvordan virker den og er reguleringen egnet. I tillegg vurderes rettsreglene utfra ulike komparative vinkler.

Som ledd i prosjektet er det gjennomført en kvantitativ, landsrepresentativ undersøkelse besvart av 3000 respondenter. I undersøkelsen tok jeg sikte på å kartlegge hvordan ektefeller og samboere rent faktisk innretter seg på det formuerettslige området i samliv og ved brudd, hvilken kunnskap de har om rettsreglene, om reglene fremstår som forutberegnelige, hvilke konsekvenser reglene har for faktisk deling etter samliv og hva ektefeller og samboere tenker om reglene slik de er i dag.

De empiriske funnene indikerer at det er ulike grader av økonomisk interessefellesskap i ulike typer samliv. På denne bakgrunn søkes det å belyse om de lovfestede og ulovfestede familierettslige reglene gir tilstrekkelig vern av det fellesskapet som eksisterer underveis i ulike typer samliv.

Jeg undersøker dernest om reglene om likedeling, vederlag, skjevdeling mv.

  • fremstår som en naturlig følge av graden av fellesskap i ekteskapet og
  • om delingsreglene må antas å gi en økonomisk fordeling mellom ektefellene som kan understøtte fortsatt likestilt foreldreskap til barnets beste.

Jeg behandler også spørsmålet om økt individualitet og mindre homogene samliv, bør føre til at reguleringen i stor eller større grad overlates til partene selv.

 

 

Publisert 25. jan. 2017 15:37 - Sist endret 1. mars 2017 16:04