Midtveisevaluering - Markus Jerkø

Markus Jerkø er stipendiat ved Institutt for privatrett.

Onsdag 28. november 2012 presenterer han sitt doktorgradsprosjekt "Rettslig bevisvurdering - dens rammer, redskaper og grensene for vår erkjennelse"

 

Stipendiat Markus Jerkø

Foto: Privat

Kommentator, veileder og tekst

  Kommentator er professor Peter Westberg, Lunds Universitet. Veileder er professor Hans Petter Graver. 

Instituttleder Giuditta Cordero-Moss vil lede midtveisevalueringen.

Disposisjon - kontakt Markus Jerkø.

Sammendrag

Alle rettsavgjørelser bygger på en rettslig og en faktuell komponent. Den rettslige er en forståelse av de relevante rettsregler. Denne forståelsen faller tematisk innenfor den tradisjonelle rettsdogmatikk. Den faktuelle siden angår spørsmålet om hvilken antagelse om faktum som skal legges til grunn ved anvendelsen av de relevante materielle rettsregler. I rettssystemer som vårt, som bygger på prinsippet om fri bevisvurdering, er dette et spørsmål om den som har bevisbyrden, på bakgrunn av de beviser som har blitt ført for retten, har innfridd det beviskravet som er relatert til sakens bevistema. Spørsmålet besvares basert på en vurdering av sakens beviser – en bevisvurdering. I bevisteorien inngår blant annet forskning på hvordan slike bevisvurderinger foregår i praksis (deskriptiv bevis(vurderings)teori) og teori om hvordan de fremlagte beviser bør bedømmes – om hva som er en rasjonell bevisvurdering (normativ bevis(vurderings)teori).

Bevisvurderinger spiller en viktig rolle i rettspleien, men har ikke blitt gjort til gjenstand for noen grundig analyse i norsk juridisk teori. Avhandlingen er ment å være et første bidrag til å tette dette åpenlyse kunnskapshullet.

Avhandlingen faller tematisk innenfor normativ bevisteori. Emnet er generell bevisvurdering – på tvers av sivile saker og straffesaker. Avhandlingens bidrag til teorien forfølger tre linjer – bevisvurderingens rammer, dens redskaper og grensene for vår erkjennelse.

Bevisvurderingens rammer utgjøres av tre forskjellige elementer, som kan identifiseres ved hvert sitt grunnleggende bevisteoretiske spørsmål. Bevistemaet svarer til spørsmålet «hva skal bevises?», bevisbyrden svarer til «hvem skal bevise det?», og beviskravet til «hvor sterkt må beviset være?». Det gis en analyse og begrepsmessig avklaring av disse størrelsene som legger til rette for en rasjonell og mer vitenskapelig bevisvurdering. Det gis også en begrepsmessig redegjørelse/analyse av sentrale begreper som «faktum», «bevis» og «sannsynlighet».

Avhandlingen forsvarer det syn at bevisvurderingens redskaper er identisk med de redskaper som benyttes i andre vitenskapelige disipliner og i mange av de vurderinger vi foretar i dagliglivet. Det er ikke mulig å konstruere en egen metode for rettslig bevisvurdering. Oppgaven for en teori om normativ bevisvurdering er snarere å introdusere disse redskapene i en juridisk kontekst, å gjøre dem og svakhetene ved intuitive tenkemåter eksplisitte, oppklare noen utbredte misforståelser og å øke forståelsen for redskapene. I den verktøykasse med analytiske redskaper som presenteres inngår deduktive, induktive og statistiske slutninger, abduksjon (slutninger til beste forklaring), anvendelser av logisk sannsynlighetsteori og andre vitenskapelige tenkemåter. Disse redskapene introduseres og relateres til forskjellige former for bevis som forekommer hyppig i rettslige bevisvurderinger.

Rettslige bevisvurderinger vil aldri gi oss en sikker erkjennelse av hva som er faktum i en sak. Det vil alltid være en viss usikkerhet til stede. Bevisvurderinger er med andre ord probabilistiske – de vil aldri kunne konkludere med at bevistemaet er sant eller usant, bare med at det fremstår som mer eller mindre sannsynlig i lys av sakens beviser. En viktig oppgave for en teori om normativ bevisvurdering er således å kartlegge og å gjøre denne usikkerheten eksplisitt, med andre ord å undersøke grensene for vår erkjennelse. En slik undersøkelse utgjør avhandlingens tredje element

Publisert 5. nov. 2012 11:36 - Sist endret 26. nov. 2012 09:36