Passivitetsvirkninger i tingsretten

 - Noen perspektiver med utgangspunkt i Rt. 2015 s. 1157

Velkommen til Institutt for privatretts seminarrekke. Professor Geir Stenseth, Institutt for privatrett, vil innlede.

Om temaet

«En tinglig Ret bortfalder aldrig derved, at den berettigede ikke udøver den», skrev Herman Scheel i 1912. Dette hadde lenge vært en selvinnlysende sannhet, utenfor enhver seriøs diskusjon. Gjennom arbeider av Carl Jacob Arnholm og Ragnar Knoph på 1930-tallet dukket imidlertid en radikal tanke opp: ikke bare ble det reist spørsmål om ikke-bruk kunne lede til tap av rettigheter, men om et slikt fenomen i realiteten var i ferd med å trenge gjennom som en alminnelig passivitetsstandard.

En bred passivitetsstandard som dette har hatt tungt for å finne fotfeste i norsk tingsrett. Opphør av tinglige rettigheter på ulovfestet grunnlag har vært en heller sjelden foreteelse, og har krevet «sterke grunner». Men i Rt. 2015 s. 1157 finner vi et slikt tilfelle. Flertallet på tre dommere mente det var tilstrekkelig grunn til å erklære sameierettigheter som opphørt, mens mindretallet på to dommere ikke fant grunn for rettighetsbortfall. Dommen gir en god illustrasjon av de kryssende hensyn som gjør seg gjeldende i spørsmålet om passivitetsvirkninger: på den ene side klarhet og forutberegnelighet, på den annen side subjektive forventinger og konkret rimelighet.

Publisert 27. juni 2017 10:33 - Sist endret 21. aug. 2017 14:59