Hva innebærer imidlertid styring av e-forvaltningen?
Trenger vi mer styring - eller er svaret at vi må styre annerledes?
Hvilke områder bør vi styre sterkere - og med hvilke virkemidler?
For å svare på noen av disse spørsmål har vi gjennomført flere studier av hvordan IKT-styringen i dag faktisk skjer. Særlig har vi ønsket å få bedre innsikt i utfordringer knyttet til styring av tverrsektorielle IKT-løsninger, gjennom blant annet å systematisere erfaringer fra utvikling og forvaltning av større IKT-prosjekter i ulike sektorer. Vi har her også studert fagdepartementenes rolle i planlegging, gjennomføring og forvaltning av etatenes IKT-løsninger, som f. eks. koordinering og samordning av så vel systemtekniske forhold, organisering og arbeidsprosesser som tilpasning av ulike regelverk hvor ansvaret kan være svært fragmentert.
Undersøkelsen avdekker et stort mangfold i hvordan IKT styres innen de enkelte sektorer; både på bakgrunn av den rolle IKT spiller innen de enkelte sektorer, hvilke type underliggende og tilknyttede virksomheter, videre hvilke ytre drivkrefter som påvirker eller styrer deres IKT-utvikling, og samtidig hvilke tradisjoner og kulturer som preger departementenes etatsstyring.
Vi kan oppsummere noen av hovedkonklusjoner slik:
- Det mangler felles, forpliktende operative målbilder for bruk av IKT i forvaltningen
- Fagdepartementene er for passiv rolle i sin styring av IKT-bruken i sine sektorer og overlater derved for mye til underliggende etater og virksomheter.
- Det mangler en tilstrekkelig forståelse av hvilke funksjoner som IKT har [eller bør ha] i de ulike sektorer og fagområder.
Er dagens styringsmodeller adekvate?
Et viktig budskap er at ansvarlig fagdepartementet generelt må ta en mer aktiv rolle i planlegging og oppfølging av tverrgående IKT-prosjekter. Mens styringsdialogen fastsetter de generelle mål og rammer for etatene prosjekter og aktiviteter, finner vi at det i tillegg er nødvendig med direkte involvering i overordnet styring i hele prosjektperioden. Dette gjelder særlig i den strategiske styringen (tilrettelegging av rammebetingelser som regelverk, finansieringsmodeller, etc.), men også i den mer operative oppfølgingen av prosjektet. Fagdepartementet bør engasjere seg i alle fasene av prosjektet, også gjennomføring og implementering, føle ansvar for at prosjektet ikke blir forsinket gjennom ”rydde av veien” ulike typer hindringer (rettslige, organisatoriske, ev. økonomiske med mer)., deriblant øve påtrykk på andre departementer både vedr. finansiering, rettslige endringer, framdrift i prosjekter osv.
Styring av infrastrukturer – her kan vi lære av Internett
Vi har sett at det er særlig utfordring er knyttet til styring av IKT infrastruktur, som inkluderer både arkitekturprinsipper, standarder og arbeidsprosesser sammen med felles komponenter og løsninger. Disse skal oppfylle mange, til dels sprikende behov og krav, og må da være åpne, fleksible og understøttende for mange ulike formål. IT-styringen i all hovedsak er integrert i etatsstyringen. Derfor vanskelig å rettferdiggjøre investeringer og prosjekter som ikke gir gevinster i egen etat eller sektor. Tradisjonelle virkemidler for styring som rettslig regulering, budsjettprosessen og styringsdialogen gjennom tildelingsbrev synes ikke tilstrekkelig.
Vi etterlyser derfor mer bruk av andre virkemidler og ”myke” styringsformer som stimulerer til samarbeid og samhandling, og la også samordningstiltak vokse fram nedenfra. Her kan en også lære mye fra styringen og koordineringen av Internett-utviklingen: oppslutning om noen få prinsipper og tydelige, omforente mål, med vekt på enkelhet, fleksibilitet, robusthet og minimale, samvirkende løsninger.