Mer effektiv konkurranselov

Mandat

Utvalget fikk i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av konkurranseloven. Et gjennomgående tema i mandatet er EØS-harmonisering og effektivisering av konkurransehåndhevelsen. Konkurranselovutvalget ble nedsatt i statsråd 17.12.2010.

Konkurranserettens oppgave og tilpasning til EØS

Konkurranseretten har som oppgave å beskytte konkurransen på markedet mot restriksjoner iverksatt av foretakene. Konkurranseretten legger dels begrensninger på foretaks adgang til å samarbeide på måter som begrenser konkurransen, dels på konkurransebegrensende handlinger iverksatt av enkeltforetak med markedsmakt. Videre føres det kontroll med fusjoner og oppkjøp, for å bevare konkurransefremmende markedsstrukturer. Konkurranseloven spenner vidt; fra straffsanksjonerte forbud mot "konspirasjoner" mot markedet i form av priskarteller, til markedstilsyn gjennom virkemidler som meldeplikt og annen informasjonsinnhenting. Konkurranseretten berører derfor en rekke rettsområder; forvaltningsrett, strafferett, avtale- og erstatningsrett og ikke minst EU- og EØS-rett.

Konkurranseloven trådte i kraft 1. mai 2004 og innebar en vesentlig endring og EØS-tilpasning i forhold til den tidligere loven fra 1994. Bestemmelsene om foretaks adferd på markedet ble harmonisert med EØS-avtalens art. 53 og 54. Det ble også innført forvaltningsrettslige overtredelsesgebyr, der utmålingen ble forutsatt å skulle skje i samsvar med praksis i EU og EØS. Videre ble deler av fusjonskontrollen lagt opp etter EØS-reglene. Det ble innført en generell meldeplikt for foretakssammenslutninger, og antallet meldinger årlig har variert mellom ca. 500-800.

Utredning og forslag til endringer 

Utvalget har utredet en rekke temaer i konkurranseloven. Innstillingen foreslår endringer på særlig tre hovedområder: Fusjonskontroll, sanksjoner/lempning og prosess.  I fusjonskontrollen har det vært et særlig fokus på å legge opp til en prosess der saker kan løses hurtig, samtidig som utvalget vurderer om det er grunnlag for å heve omsetningstersklene for meldeplikt. Etter gjeldende lov er det under 2 % av meldte sammenslutninger som ender med varsel om endelig vedtak.

For sanksjonssystemet  har utvalget særlig vurdert om det forvaltningsrettslige og strafferettslige sporet bør koordineres bedre, i første rekke med henblikk på lempning. Utvalget har også vurdert om det bør innføres formalisert adgang for Konkurransetilsynet til å henlegge saker mot at foretak forplikter seg til å gjennomføre visse tiltak, slik at tiltakene gjøres bindende for foretakene ved vedtak. I EU-konkurranseretten har Kommisjonen gjort utstrakt bruk av slike "commitment decisions".[1]

Innenfor konkurranseprosessen har utvalget særlig vurdert beslagsadgangen og beslagsform, spesielt i lys av den senere utviklingen i EMK. Utvalget har dessuten vurdert spørsmål om beviskravet, som har vært et omtvistet tema under 2004-loven, samt selvinkrimineringsproblematikken.

Utvalget har også tatt opp en rekke andre spørsmål, bl.a. lovens formål, privat håndhevelse, offentlighet/innsyn og særregulering av minoritetserverv.[2]

Presentasjon av innstillingens hovedinnhold

Samme dag som innstillingen overleveres Fornyings- administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud, vil utvalgets leder presentere hovedinnholdet i NOU'en på Forum for konkurranserett.

---

 

Emneord: Konkurranserett