Med finsk blikk på norsk selskapsrett

Jukka Mähönen var dekan ved Universitetet i Åbo, men savnet muligheten til å fordype seg i faget sitt. Han flyttet til Norge og ble etter kort tid en sentral person – og engasjert pådriver - i IfPs selskapsrettsgruppe.

Vi må bli stadig SMARTere, sier vår finske kollega. Foto: UiO/Eva Dobos

Du flyttet til Oslo i september 2015 fra Helsinki for å begynne i stillingen som førsteamanuensis. Siden har du rykket opp til professor. Hva var det som fikk deg til å forlate dekanstolen i din hjemby og komme til Oslo?

Jeg bodde riktignok i Helsinki, men pendlet til Åbo. Min arbeidsplass som dekan var altså ikke i min hjemby, så jeg forlot ikke «hus og jobb».  Den viktigste årsaken til at jeg flyttet til Norge var prosjektet Sustainable Companies ledet av Beate Sjåfjell. Sammen med Jan Andersson fra Sverige og Beate bygget vi opp prosjektet fra grunnen av. Til slutt endte vi opp med en stor internasjonal gruppe, jeg tror det var opp til 100 deltakere ved avslutningen i 2014.     

Når stillingen som førsteamanuensis ble lyst ut her ved instituttet, følte jeg at det var akkurat det jeg ønsket. At det var forskning som interesserte meg mest. Som dekan hadde jeg begrenset mulighet til å forske, så tenkte jeg hvorfor ikke Oslo? En annen årsak til beslutningen min var at min kone døde i januar 2015, og jeg ønsket å starte et nytt liv på et nytt sted. Så stillingen i Oslo var midt i blinken, både av faglige og personlige grunner.

Jeg ble godt mottatt, og trives godt med kolleger og fagmiljøet i Oslo. Foreløpig har jeg ingenting å klage på, alt er positivt.            

I løpet av den tiden du har vært her ved IfP, har du fått innblikk i instituttets interne liv og prosesser. Den siste større organisatoriske prosessen er den såkalte SAB-prosessen, som nylig har blitt presentert til de ansatte. Akronymet står for Strategic Advisory Board. Hva er inntrykket ditt?    

Hvis jeg skal mene og si noe om SAB, så må jeg si at rapporten er veldig generell. Jeg savnet konkretisering av tiltakene, som f eks på området av internasjonaliseringen. Hvordan skal vi oppnå et høyere nivå av internasjonalt nivå i vår virksomhet? Hva skal ledelsen gjøre for å oppnå de målene som er skissert i rapporten? Min erfaring er at vi trenger sterke ledere, sterke personligheter. Om de er valgt eller tilsatt spiller ingen rolle. Det er sekundært. Dekanen må ha tillit fra både ansatte og fra rektor, og det er denne balansen som er vanskelig. Hybrid modellen som ble nevnt på møtet den 9. mai virker mest praktisk.    

Som forsker i selskapsrett deltar du i forskergruppen, men har ambisjoner om å utvikle fagfeltet. Hvilke faglige planer har du?

Forskergruppen, med Beate Sjåfjell i spissen er svært aktiv, og det er fint. Generelt kan jeg si at jeg ønsker å utvikle faget selskapsrett. Helt konkret ønsker jeg å etablere internasjonale forskningsprosjekter og søke midler i EU til det. I høst planlegger jeg å sende inn en søknad til ERC (European Research Council). Det vi skal forske på er offentlige aktørenes rolle i markeder generelt. Vi skal undersøke f eks staten og kommuner, som aksjeeiere i markeder. Offentlige anskaffelser vil være ett av temaene

Hva ser du som utfordringer? Er det finansiering, organisering, samarbeid etc?

Det er mange utfordringer.  En av dem, etter min mening, er å øke den internasjonale posisjon av faget selskapsrett. Planen var å få en SFF (Senter for fremragende forskning), men det fikk vi ikke. Det vi trenger er dyktige forskere fra innland og utland, og finansiering. Vi må huske på at faget vårt er internasjonalt.  Norske selskaper som YARA, Telenor, Statoil opererer internasjonalt, og Oljefondet har også en internasjonal rolle. Vi kan ikke skille mellom nasjonal og internasjonal forskning. Dessuten er tverrfaglighet viktig i selskapsrett, og det trengs mer av det i fremtiden. SMART prosjektet er et godt eksempel på det. Vi må bli stadig SMARTere!         

Av Eva Dobos
Publisert 13. juni 2016 14:36 - Sist endret 13. juni 2016 15:11