AFIN - Årsrapport 1995

Avdeling for forvaltningsinformatikk

Årsrapport 1995

Innhold:

• Forord
• Forvaltningsinformatikk
• Medlemmer av fagrådet og ansatte
• Hovedfagsstudenter
• Generelt om undervisningen
• Oppgaverettede kurs
• Obligatoriske kurs
• Forvaltningsinformatisk laboratorium (Filab)
• Andre faglige aktiviteter
• Årsregnskap for 1995

Forord

Sommeren 1995 var det første fulle studieåret for AFIN gjennomført, samtidig som det andre kullet med hovedfagsstudenter var opptatt. Derfor representerer på mange måter 1995 det første året med regulær “drift” av hovedfagsstudiet. AFIN har opparbeidet seg et nett av kontakter og har allerede rukket å bli et særpreget studiemiljø.

Interessant har det også vært å merke den interesse som hovedfaget har vekket. Ett av de emner knyttet til forvaltningens bruk av informasjonsteknologi som har tiltrukket seg pressens interesse, har vært investeringer i løsninger som ikke har fremstått som fullt ut vellykket. Det er ikke bare offentlig forvaltning som har måttet tåle omtale av såkalte “dataskandaler”, men også mindre heldige utviklingsprosjekt i privat sektor.

Det kan være flere årsaker til at et prosjekt går galt. Når man har å gjøre med et utviklingsprosjekt med en viss kompleksitet, er det uansett en viss sjanse for at det skal utvikle seg på annen måte enn planlagt ­ dette er faktisk noe man må være forberedt på det. Men det er også spørsmål om rettslig å kunne administrere et prosjekt hvor man kan forutse at spesifikasjoner endres under veis, et spørsmål om at system og organisasjon passer sammen og et spørsmål om valg av en hensiktsmessig teknisk løsning.

Nettopp i en slik sammenheng fremstår AFIN som interessant, ikke som en løsning i selv, men i det miste et forsøk på å gi kandidatene et flerfaglig grunnlag for å møte utfordringene fra en foranderlig og sammensatt informasjonsteknologisk virkelighet.

Dessverre viste det seg nødvendig å lyse ut professoratet i forvaltningsinformatikk på ny på grunn av saksbehandlingsfeil fra Det juridiske fakultets side. Før 1995 gikk ut, var imidlertid en ny bedømmelseskomité kommet i arbeid (professor Svein Nordbotten, Bergen, professor Peter Blume, København og professor Sten-Åke Tärnlund, Uppsala). Det gir løfter om at ansettelse kan skje før sommeren 1996 ­ og dermed løfter om at AFIN går inn i en ny epoke i året som kommer.

Professor Jon Bing
Fagrådsleder

Forvaltningsinformatikk

Hovedfaget

Hovedfag i forvaltningsinformatikk er et interfakultært undervisningstilbud som er etablert ved et samarbeid mellom Det juridiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det historisk-filosofiske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. I et møte mellom juss, samfunnsfag, informatikk og humaniora analyseres og drøftes konsekvenser og utfordringer knyttet til anvendelse av informasjonsteknologi i offentlige og private forvaltningsorganisasjoner. Av særlig interesse er spørsmål vedrørende bruk av store tekst- og databaser, samt spørsmål om transformering av rettsregler til edb-programmer. Studiet fører fram til cand. polit-graden.

Fagrådet for forvaltnings-informatikk hovedfag

Forvaltningsinformatikk hovedfag ledes av et fagråd på sju medlemmer. Hvert av de samarbeidende fakultetene, hovedfagsstudentene, lærerene og de kontoransatte har én representant i rådet. Fagrådsmedlemmene har personlige varamedlemmer.

Fagrådet avgjør alle faglige saker. Rådets faglige vedtak må stadfestes av Det juridiske fakultet. Nektes stadfestelse avgjøres saken av Det akademiske kollegium. Fagrådet uttaler seg også i administrative saker.

Avdeling for forvaltningsinformatikk

Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN) er en del av Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Avdelingen inngår i et nært faglig samarbeid med Institutt for rettsinformatikk (IRI), og utgjør i det daglige en del av ett fagmiljø. AFIN og IRI har bl.a felles bibliotek og samarbeider om forskning innen felles problemområder. Avdelingen har felles lokaler og felles administrasjon med IRI.

Ved utløpet av 1995 disponerte AFIN tre faste stillingshjemler, hvorav ett professorat i forvaltningsinformatikk. Professoratet er utlyst for annen gang og forventes besatt våren 1996. I fravær av en fagansvarlig professor er dr. juris Dag Wiese Schartum midlertidig tilsatt i stillingen som kontorsjef (til 1. november) og (deretter) som førsteamanuensis. Også i 1995 har han således hatt det daglige faglige og administrative ansvaret for hovedfaget.

Avdelingens IT-ingeniør, Ole Bolstad, sluttet i stillingen i august. Steinar Eriksen som tidligere var sivilarbeider og IT-ansvarlig ved IRI, har fungert som avdelingens IT-ingeniør fram til årsskiftet, da Stig Wennevold ble fast ansatt i stillingen. Elisabeth Lindboe har vært tilsatt som konsulent, og har også inngått som en del av AFINs felles administrasjon med IRI.

Medlemmer av fagrådet og ansatte

Fagrådet:

Professor Jon Bing
(fagrådsleder)

Institutt for rettsinformatikk,
Det juridiske fakultet

Amanuensis Tone Bratteteig,

Institutt for informatikk,
Det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Professor Tom Christensen,

Institutt for statsvitenskap,
Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Professor Hermann Ruge Jervell,

Institutt for lingvistiske fag,
Det historisk-filosofiske fakultet

Hovedfagsstudent Irene Driveklepp (studentrepresentant)

Førstekonsulent Elisabeth Lindboe, AFIN (teknisk/administrativt ansatte)

Førsteamanuensis dr. juris Dag Wiese Schartum, AFIN(vitenskapelig ansatte)

Vararepresentanter:

Professor Andrew Jones (HF), professor Morten Egeberg (SV), amanuensis Jens Kaasbøll (Mat-Nat), professor Olav Torvund (Jur. fak.), hovedfagsstudent Even Harket (studentrepresentant), ingeniør Ole Bolstad (kontoransatte), stipendiat Jens Petter Berg (vitenskapelig ansatte).

Ansatte:

Dr. juris Dag Wiese Schartum
(førsteamanuensis og fagansvarlig)

Elisabeth Lindboe
(Konsulent)

Ole Bolstad
(IT-ingeniør)

Hovedfagsstudenter

Opptak av studenter for 1995/96:

Ved opptaket til studieåret 1995/96 var det 12 søkere. 7 av disse ble tatt opp som hovedfagsstudenter. Av de som ble tildelt studieplass var det en som ikke tok imot plassen og en student som måtte trekke seg fordi en eksamen ikke ble bestått som forutsatt ved opptak. En student ved hovedfag i statsvitenskap har hospitert ved avdelingen og fulgt undervisningen H-95 på like linje med de øvrige studentene.

2. års-studenter:

Irene Driveklepp

Even Harket

André Hoddevik

Marianne Johansen

Elisabeth Strand

1. års-studenter:

Gunn-Merethe Aspevik

Anette Talsnes Hansen

Arild Hemstad

Maisen Frimann Lied

Elisabeth Sunde

Kai Ove Nauen (hospitant)

Generelt om undervisningen

Kursstruktur

I 1995 ble det holdt i alt 175 t undervisning i regi av AFIN. I tillegg kommer utenbys ekskursjon og individuell veiledning.

Undervisningstilbudet har vært organisert i fem kurs som hver teller fem vekttall. Av disse skal hver student gjennomføre fire kurs. Hvert høstsemester arrangeres det to obligatoriske kurs. I det første kurset, FI 1-1 "Datamaskinsystemer i forvaltningen", gis det en innføring i praktisk-administrative spørsmål, idet en bl.a søker å beskrive hovedstrukturer i databehandlingen innen offentlig forvaltning og innen bank og forsikring. I kurset FI 1-2 "Rettslige og rettspolitiske perspektiver på forvaltningsautomatisering", behandles sentrale problemstillinger vedrørende bruk av informasjonsteknologi i forvaltningsorganisasjoner.

Hvert vårsemester tilbys det tre oppgaverettede kurs, hvorav studentene skal velge to, fortrinnsvis ut i fra de planer de har vedrørende emne for hovedfagsoppgave.

Særtrekk ved undervisningen

Undervisningen ved de to obligatoriske kursene skiller seg ut fra meget av undervisningen ellers ved universitetet. Høstens kurs retter seg i stor grad inn mot det praktiske liv. Dette medfører bl.a at vi i stor grad bruker eksterne forelesere fra offentlig og privat forvaltning. For det andre søker vi ofte ut av universitetsbygningene på ekskursjoner til aktuelle organisasjoner. Gjesteforelesninger og ekskursjoner skjer i regi av den undervisningsansvarlige, ved at opplegg og faglig innhold blir drøftet med gjesteforeleserene på forhånd. Dette sikrer et enhetlig preg og sammenheng mellom bidragene fra de eksterne foreleserene. For det tredje har det praktiske liv preget undervisningen ved at fem heldagsseminarer har blitt viet aktuelle forvaltnings- og rettspolitiske emner. Her har personer fra forvaltningen i stor grad også deltatt som meninge seminardeltakere.

Kursdeltakelse

Undervisningen har også i 1995 vært rettet mot en langt større personkrets enn våre hovedfagsstudenter. Ved kursgjennomføringen har vi operert med tre grader av åpen-/lukkethet:

1) Heldagsseminarer, 2) forelesninger og ekskursjoner og 3) casepresentasjoner, studentarbeider og Filabsesjoner. All undervisning under gruppene 1 og 2 har vært åpne for alle interesserte. Til heldagsseminarene har vi i tillegg gått aktivt ut for å trekke eksterne deltakere inn i undervisningen. For undervisningsaktiviteter under gruppe 3) har vi satt grensene for deltakelse ved kretsen av hovedfagsstudenter.

Gjennomsnittlig har 7 - 8 personer fulgt forelesningene. 25 - 35 personer har deltatt på heldagsseminarene.

Oppgaverettede kurs, V-95

Vårsemesteret 1995 ble de tre oppgaverettede kursene arrangert for første gang. Gjennomføringen gir et klart uttrykk for det nyttige og spennende ved det interfakultære samarbeidet som forvaltningsinformatikk hovedfag er et resultat av. Alle kurs ble arrangert i et intimt samarbeid på tvers av fakultetsgrensene.

FI 2-1 "Normteori og rettslige kunnskapsbaserte systemer (5 vekttall)

Kursansvarlig: Professor Andrew Jones, Filosofisk institutt, UiO.
Undervisning: 24 timer forelesninger.
Deltakelse: 5 studenter, hvorav 3 fra SLI hovedfag, 1 fra filosofi hovedfag og 1 fra matematikk mellomfag.
Eksamen: Ingen. Alle studenter mottok en bekreftelse påkursdeltakelsen.

Kurset gav en innføring i noen sentrale grunnlagsspørsmål i normteori og rettsfilosofi. Disse spørsmålenes relevans for representasjon av rettslige normer i datamaskinprogrammer ble drøftet, og noen sentrale metodespørsmål vedrørende rettslig kunnskapsrepresentasjon.ble gjennomgått.

Kurset var opprinnelig planlagt til 20 dobbelttimer, men ble av ressursmessige grunner redusert til 12 dobbelttimer. Ingen av studentene ved forvaltningsinformatikk hovedfag deltok.

FI 2-2 "Organisasjonsstudier - endringsprosesser og automatisering"(5 vekttall)

Kursansvarlige: Professor Tom Christensen, Inst. for Statsvitenskap, UiO (STV 707).
Stipendiat Leif Helland, Inst. for statsvitenskap, UiO (STV 730).
Førsteamanuensis Gunnar Christensen, Norges handelshøyskole, Bergen.
Undervisning: 24 timer forelesninger (STV 707 eller STV 730) + 15 t heldagsseminarer + individuell kursoppgave.
Deltakelse: 4 studenter fulgte STV 707, 1 student fulgte STV 730. 5 studenter fulgte heldagsseminarene. På seminarene fulgte i tillegg ca 20 eksterne deltakere fra offentlig og privat forvaltning m.v.
Eksamen: 8 timers skriftlig eksamen, spesielt utformet for studentene på forvaltningsinformatikk hovedfag.
Resultater: Gjennomsnittskarakter 2.5

Kurset bygget i hovedsak på kurset ved statsvitenskap hovedfag, STV 707 "Institusjonell teori" eller STV 730 "Offentlig budsjettering". I kurset om institusjonell teori ble det gitt en innføring i to hovedretninger i institusjonell teori og diskuterte deres empiriske anvendbarhet på studiet av offentlige organisasjoner. Det ble dessuten fokusert på beslutningsadferd basert på historisk-institusjonelle eller kulturelle verdier og normer, og på betydningen av mytedannelse og mytemanipulering. Kurset i offentlig budsjettering vektla spørsmål vedrørende sentral budsjettering. Alle studenter leverte en kursoppgave knyttet til de statsvitenskaplige kursene, men med en forvaltningsinformatisk vinkling. I tilknytning til de statsvitenskaplige kursene ble det arrangert to heldagsseminarer om radikale organisasjonsendringer med utgangspunkt i Business Process Reengineering (BPR). Her drøftet vi bl.a BPR i lys av institusjonell teori.

FI 2-3 "Store databaser og tekstbaser - datakvalitet og kvalitetssikring"

Kursansvarlige: Stipendiat Dag Sjøberg, Institutt for informatikk.
Andre forelesere: 8 timelærere.
Undervisning: 28 timer (STV 707) + gruppeundervisning + gruppekursoppgave.
Deltakelse: 5 studenter ved forvaltningsinformatikk hovedfag fulgte kurset.
Eksamen: 1 times muntlig eksamen, herav 25% knyttet til kursoppgaven.
Resultater: Gjennomsnittskarakter 2.3

Kurset skulle sette studentene i stand til å vurdere bruken av databaser og databaseteknologi i offentlig og privat forvaltning. Det ble herunder lagt vekt på å anskueliggjøre teknologiens muligheter og begrensninger. Kurset tok for seg hele spekteret fra strengt formalisert kunnskap til uformell representasjon. I kurset inngikk en egen bolk om fritekstsøking.

Kursoppgaven ble skrevet som gruppeoppgave. Oppgaven inneholdt en vurdering av en informasjonsmodell for Næringsmiddeltilsynets importkontroll, herunder spørsmål om opplysningenes formaliseringsgrad og graden av automatisert behandling.

Obligatoriske kurs, H-95

Kursstrukturen for de to obligatoriske kursene "Datamaskinsystemer i forvaltningen" og "Rettslige og rettspolitiske konsekvenser av forvaltningsautomatisering" ble endret i 1995 i forhold til opplegget for 1994. I stedet for at kursene ble holdt etter hverandre, ble de høsten -95 arrangert parallelt. Dette tillot en langt bedre sammenheng mellom beskrivelser og drøftelser. Nytt var også at det midt i semesteret ble lagt inn en forelesningsfri periode på 4 uker.

En annen viktig endring i forhold til 1994 er at den teknisk rettede undervisningen i høstsemesteret, knyttet til Forvaltningsinformatisk laboratorium (Filab, se s 10), har blitt integrert i den øvrige undervisningen.

De obligatoriske kursene ble arrangert med fokus på følgende fem hovedemneområder: Den forvaltningsinformatiske tilnærmingen, Politisk styring av informasjonsteknologi, rettssikkerhet, personvern, nettverk og informasjonsflyt og representasjon av rettsregler i datamaskinprogrammer.

FI 1-1 "Datamaskinsystemer i forvaltningen"

Kursansvarlige: Førsteamanuensis Dag Wiese Schartum, AFIN.
Andre forelesere: 11 timelærere.
Undervisning: 23 timer forlesninger, 8 timer Filab-undervisning, 6 treferanselære, 11 t innenbys ekskursjoner, 2 dagers utenbys ekskursjon.
Deltakelse: 5 studenter ved forvaltningsinformatikk hovedfag + 1 student ved statsvitenskap hovedfag + diverse andre som deltok i enkelttimer.
Eksamen: 8 times skriftlig eksamen.
Resultater: Gjennomsnittskarakter 2.4.

FI 1-2 "Rettslige og rettspolitiske konsekvenser av forvaltningsauto matisering.

Kursansvarlige: Førsteamanuensis Dag Wiese Schartum, AFIN.
Andre forelesere: 8 timelærere.
Undervisning: 20 t forelesninger, 8 t Filab-undervisning, 8 t studentarbeid.
Deltakelse: 5 studenter ved forvaltningsinformatikk hovedfag fulgte hele kurset. Tre heldagsseminarer hadde omlag 75 deltakere.
Eksamen: 8 timers skriftlig eksamen.
Resultater: Gjennomsnittskarakter 2.5.

Forvaltningsinformatisk laboratorium - Filab

Hva er Filab?

Forvaltningsinformatisk laboratorium - Filab - er både navnet på et rom som inneholder endel utvalgt datautstyr og programvare,og betegnelsen på et knippe funksjoner:

• En laboratorium-funksjon

  Studentene skal kunne vinne praktisk erfaring med eksisterende programsystemer som anvendes av forvaltningsorganisasjoner.

  Studentene skal kunne ha tilgang til prototyper og eksperimentelle systemer fra privat og offentlig virksomhet.

  Studentene skal selv kunne eksperimentere, f.eks i tilknytning til arbeidet med hovedfagsoppgaven.

• En undervisningsfunksjon

  Filab skal kunne nyttes i undervisningen bl.a ved at teoretiske synspunkter kan illustreres/utdypes ved hjelp av de tekniske ressursene knyttet til Filab.

• En servicefunksjon

  Filab skal kunne tilby studentene slik maskin- og programvare som anses nødvendig for en vellykket gjennomføring av hovedfagsstudiet.

• En funksjon som systembibliotek

  Filab skal kunne tilby dokumentasjon til en lang rekke saksbehandlingssystemer i offentlig og privat forvaltning.

"Filab for alle!"

Mange av Filabs primære funksjoner er realisert i løpet av 1995, og rommet er flittig brukt av våre hovedfagsstudenter. På sikt er dog Filab ment å være et tilbud til flere enn bare disse. Vår målsetting er at samarbeidende miljøer i og utenfor universitetet skal kunne ha glede og nytte av funksjonene ved Filab. Samtidig håper vi at dette vil lette virkeliggjørelsen av Filabs funksjoner.

Maskinparken brukes flittig

Maskinutstyr på Filab

Pr. desember 1995 er Filab-rommet utstyrt med fire IBM 486 Pc'er, en Power Macintosh 7100 og en HP UNIX arbeidstasjon, samt en nyanskaffet IBM multimedia Pentium-maskin.

Tilbudene på Filab

Følgende tilbud er å finne på Filab-rommet pr desember-95:

• Tilgang til Lovdata , BIBSYS, Medline, CELEX, Sambok og flere andre eksempeldatabaser innen humaniora, litteratur, historie etc.
• Norsk Elektronisk Skattebibliotek
• Lignings ABC
• Sarepta Advokat
• Full Internet-tilkobling, og tilhørende programvare
• Tekstbehandling, Regnark, Databaser og Presentasjonsprogramvare
• Videokonferansesystem (Internet.)
• Lyd-konferansesystem (Internet)
• Programeringsverktøy
• Multimeida-programvare
• Scanner m/OCR programvare
• Kommunikasjon via modem
• Et utvalg mindre ekspertsystemer og prototyper til bruk i undervisningen

I tillegg er det inngått en avtale med Vegdirektoratet om tilgang for våre studenter til bruk av motorvognregisteret.

Utviklingen av Filab

Steinar i full sving

Etter at den innledende utstyrsanskaffelsen var avsluttet tidlig på året, begynte et kontinuerlig arbeid med innhentig, evaluering og instalasjon av programvare. I 1996 vil vi fortsete prosessen med stadig utvidelser og oppdatering av det eksisterende program- og maskinvaretilbud. Datautstyret på Filab-rommet er ment å imøtekomme mange ønsker og behov. Filab må gi mulighet til å kunne hente inn utvalgte systemer (eller deler av disse) fra forvaltningsorganisasjoner, og kjøre systemene på Filabs egen maskinvare. Filab skal også kunne tilby studentene mulighet til å bli kjent med et utvalg av aktuelle platformer, og verktøy.

AFIN-studentene vil ha forskjellig bakgrunn. Når studentene benytter Filab til grunnleggende databehandling, er det ønskelig å tilby flest mulig et miljø de kjenner fra før. I tillegg bør Filab-utstyret der det er mulig være mest mulig likt universitetets øvrige utstyr for derved å forenkle vedlikehold og service.

Filab brukt som kollokvierom

I 1996 er den fremste målsettingen å kunne utvide Filab-tilbudet med tilgang til flere systemer som er benyttet innen forvaltningen. Særlig vil det være en utfordring å få tilgang til forvaltningens programsystemer fra Filab-rommet. En oppgradering av tilbudet på UNIX siden vil også være ønskelig.

Andre faglige aktiviteter

AFINs tekstvev-sider

Siste halvår 1995 har vi etablert egne sider på World Wide Web. AFINs tekstvevsider vil bl.a bli brukt for aktivt å informere om vår virksomhet. For en undervisningsinstitusjon som bl.a underviser om åpenhet og offentlighet, er det viktig at vi selv få prøvet ut de muligheter som nettverksteknologien gir for eksternes innsyn. Publiseringen av registeret til Parafin på våre vevsider (se nedenfor), er et eksempel på at dette tiltaket også kan støtte opp under relevant forskning innen vårt fagområde. Vi tar sikte på at AFINs vevsider skal være levende og under stadig forandring. I 1996 planlegger vi således å gi alle våre hovedfagsstudenter en avgrenset skrivetilgang til sidene.

Afins hjemmeside - et satsningsområde i 1996.

Parafin (Parlamentstrykk for Avdeling forvaltningsinformatikk)

Parafin er betegnelse på en samling stortingsdokumenter som vedrører IT og omstilling i offentlig forvaltning. Innenfor dokumentasjonsområdet er samlingen fullstendig fra 1960 og fram til i dag. Samlingen er bygget opp rundt visse faste utvalgskriterier. Registeret til Parafin ble ved årsskiftet 1995/96 gjort tilgjengelig for søk fra vår vevside. Den fysiske samlingen vil i løpet av våren være tilgjengelig på IRIs/AFINs bibliotek. Vi regner med at dette vil kunne bli et viktig hjelpemiddel for forskere som er opptatt av omstilling og teknologi-relaterte emner innen offentlig forvaltning.

Hovedfagsoppgaver og veiledning

Fire av de fem hovedfagsstudenter som begynte studiet i 1994 er nå godt igang med hovedfagsoppgave. Normal progressjon tilsier ferdigstilling av de første hovedfagsoppgavene i begynnelsen av høstsemesteret 1996. I tilknytning til oppgavene har det høsten 1995 blitt gjennomført minst 20 timer veiledning. Oppgavene tar opp disse emnene:

André Hoddevik: Offentlig innkjøp i elektronisk form - Teknologiske, juridiske,økonmiske og organisatoriske premisser og forutsetninger.

Even Harket: Om rutinene for oppgaveplikt til Skattedirektoratet.

Elisabeth Strand: Om informasjonskvaliteten innen offentlig trygd og privat forsikring.

Marianne Johansen: Om Forvaltningstjenestens Web-server, ODIN.

Forelesninger om kilder og litteratur

I høstsemesteret foreleste konsulent Elisabeth Lindboe i 6 timer om bruk av forarbeider og litteratur. Formålet har vært å forberede studentene til et aktivt studium og til skriving av hovedfagsoppgave.

Forvaltningsinformatisk notatserie 1995

1/95

Christen Krogh: "Obligations in Multiagent Systems".

2/95

(reservert, ikke anvendt)

3/95

Christen Krogh & Henning Herrestad: "Getting Personal. Some notes on the relationship between personal and impersonal obligations".

4/95

Kai-Ove Nauen: "Informasjonsteknologi i offentlig forvaltning. Rasjonalt valg eller institusjonelt betinget".

Erfaringsmøte om informasjons- og programkvalitet

Den 16 juni 1995, ble det etter initiativ fra og regi av AFIN avholdt en "erfaringskonferanse" med deltakelse fra Datatilsynet, Kredittilsynet, Sivilombudsmannen, Statskonsult og Riksrevisjonen. Møtet ble avholdt for å få fram erfaringer og problemstillinger knyttet til kvaliteten av informasjon i offentlige registre og av programsystemer, særlig i offentlig sektor.

Ekskursjon til Bergen

27. og 28. november dro ti studenter og tre ansatte til Bergen. Den første dagen besøkte vi LOS-senteret, den andre dagen ble tilbragt ved Institutt for informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Formålet med besøket var dels å få en bred orientering om relevant forskning og undervisning ved de to institusjonene, og dels å presentere det forvaltningsinformatiske perspektivet og undervisingstilbudet. Etter besøket var det bl.a enighet om å utvikle et nærmere samarbeid med Institutt for informasjonsvitenskap, særlig m.h.t. undervisning. Etableringen av Nasjonalt fagråd for informasjonsvitenskap, der begge institusjoner er aktive deltakere, legger til rette for et slikt samarbeid.

Fag&Føde

Fag&Føde er betegnelsen på en faglig/sosial begivenhet der alle førsteårsstudenter legger fram problemstillinger som kan peke i retning av den hovedfagsoppgaven de er i ferd med å velge. Først holdes innlegg med påfølgende diskusjon, deretter spiser vi middag sammen. I vårsemesteret ble Fag&Føde holdt i alt fem ganger.

Publiserte artikler og bøker

Dag Wiese Schartum:

Dirt in the Mashinery of Government? Legal Challenges Connected to Computerized Case Processing in Public Administration
I: International Journal of Law and Information Technology, page 327 - 54, vol. 2 No.3 og I: 25 years Anniversary Anthology, Norwegian Centre for Computers and Law, Tano 1995, side 151 - 92.

Forenklet selvangivelse - en for enkel selvangivelse? (skrevet etter oppdrag fra ligningsutvalget).

Jon Bing and Dag Wiese Schartum:

Public Administration and Information Technology. Compendium to the Erasmus Course, Complex 6/95, Tano.

Flere andre arbeider var ved årsskiftet 1995/96 under ferdigsstilling/publisering.

Foredrag utenom hovedfagsundervisning

Dag Wiese Schartum, viktige eksterne foredrag:

Datamaskiner som tar avgjørelser, Fagpedagogisk dag, UiO, 3. januar 1995

Systems Transparency as Precondition for Controlling the Legality of Public Administration, innlegg på Institutt for rettsinformatikks 25 års jubileum,17. mars 1995, under publisering i Informatica e Dritto, Italia.

Om automatisert saksbehandling, datakonferanse for Heimevernet, 30. mars 1995

Kan jurister bidra til utvikling av saksbehandlingssystemer med høy kvalitet?, Kvalitetsdagene på Geilo, 3. mai 1995.

A Legal Approach to the Modernisation of public administration, International Conference on Information Systems, Aten, 2. juni 1995.

Dumme folk og kloke maskiner? Foredrag på høstkonferansen for samfunnsviterenes fagforening, Ingeniørenes hus, 26. oktober 1995.

Personvern i lovgivning og teori, IN-160, UiO, 27. september 1995

Den kontrollerende forvaltning, Arbeidsdirektoratet, seminar for Dagpengekontrollen, 12. oktober 1995.

Juridiske utfordringer ved elektroniske nettverk og tverretatelig samarbeid, innlegg på Statskonsults konferanse om service og brukerorientering i lokalforvaltningen, 1. desember 1995.

Verv

I 1995 har fagansvarlig, Dag Wiese Schartum, bl.a deltatt i følgende faglige aktiviteter utenfor universitetet:

Medlem av Personregisterutvalget (som skal revidere perosnregisterloven).

Nestleder i Nasjonal fagråd for informasjonsvitenskap (opprettet i 1995).

Medlem av Programkomiteen for informasjonsteknologi og samfunn i Norges forskningsråd.

Erasmus

Avdeling for forvaltningsinformatikk har hatt hovedansvaret for å arrangere undervisning for utenlandsstudenter innen Erasmus-programmet. Tilsammen 30 timers undervisning har vært gjennomført med forelesere fra IRI og AFIN. 14 studenter fulgte forelesningene, d.v.s. nær halvparten av alle Erasmus-studenter ved Det juridiske fakultetet, våren -95. 10 av disse avla eksamen. Ytterligere 4 utenlandske studenter skrev avhandlinger ved IRI/AFIN, sommeren 1995.