AFIN - Årsrapport 96

ÅRSRAPPORT 1996

INNHOLD

OM FORVALTNINGSINFORMATIKK
Fagrådet for forvaltningsinformatikk
Hovedfaget
Fagrådets medlemmer
AVDELING FOR FORVALTNINGSINFORMATIKK
Ansatte
Hovedfagsstudenter
Første forvaltningsinformatiker ut
OM UNDERVISNINGEN
Generelt
Oppgaverettede kurs vår 96
Obligatoriske kurs høst 96
Annen undervisning 96
FORVALTNINGSINFORMATISK LABORATORIUM - FILAB
Utviklingen av FILAB
Maskinutstyr
World wide web
ANDRE FAGLIGE AKTIVITETER
AFINs nettsider
Personvern på nettet
PARAFIN
Avtaler
UTGIVELSER
Forvaltningsinformatisk notatserie
Artikler
FOREDRAG UTENOM HOVEDFAGSUNDERVISNINGEN
VERV MM

OM FORVALTNINGSINFORMATIKK

HOVEDFAGET

Hovedfaget tar særlig utgangspunkt i tre anvendelser av informasjonsteknologien i offentlig og privat forvaltning: bruk av store databaser, store tekstbaser og oversettelse av rettsregler til datamaskinprogrammer. Disse anvendelsene drøftes i lys av grunnleggende idealer for myndighetsutøvelse og samfunnstyring, spesielt idealene for rettssikkerhet, personvern og demokrati. Dette møtet mellom teknologi og idealer lærer oss både noe om teknologien, omgivelsene rundt teknologibruken og om idealene selv. Slik sett plasserer faget seg i skjæringspunktet mellom jus, samfunnsfag og informatikk.

FAGRÅDET FOR FORVALTNINGSINFORMATIKK

Forvaltningsinformatikk hovedfag er resultatet av et samarbeid mellom det juridiske, det samfunnsvitenskapelige, det historisk filosofiske og det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Hovedfaget ledes av et fagråd på sju medlemmer. Hvert av de samarbeidende fakultetene, hovedfagsstudentene, lærerene og det teknisk-administrative personalet har én representant i rådet. Fagrådsmedlemmene har personlige varamedlemmer. Fagrådet avgjør alle faglige saker.

FAGRÅDETS MEDLEMMER

Professor Jon Bing (fagrådsleder), Institutt for rettsinformatikk, Det juridiske fakultet
Amanuensis Tone Bratteteig Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Professor Morten Egeberg, Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Professor Andrew Jones, Filosofisk institutt, Det historisk-filosofiske fakultet
Anette Talsnes Hansen (studentrepresentant)
IT-ingeniør Stig Wennevold, AFIN (teknisk/administrativt ansatte)
Professor Dag Wiese Schartum, AFIN(vitenskapelig ansatte)

Vararepresentanter:
Professor Herman Ruge Jervell (HF)
Førsteamanuensis Harald Baldersheim (SV)
Amanuensis Jens Kaasbøll (Mat-Nat)
Professor Olav Torvund (Jur. Fak.)
Hovedfagsstudent André Hoddevik (studentrepresentant)
Førstekonsulent Tone Skramstad Brække (tekn./adm. ansatte)
Stipendiat Jens Petter Berg (vitenskapelig ansatte).

AVDELING FOR FORVALTNINGSINFORMATIKK

ANSATTE

• Professor Dag Wiese Schartum
• Førstekonsulent Tone Skramstad Brække
• IT-ingeniør Stig Wennevold

Forvaltningsinformatikk hovedfag blir drevet av Avdeling for forvaltningsinformatikk ved Det juridiske fakultetet. Avdelingen er samlokalisert og har felles administrasjon med Institutt for rettsinformatikk, og utgjør i det daglige en del av ett felles fagmiljø.

Ved utløpet av 1996 disponerte AFIN tre faste stillingshjemler, hvorav ett professorat i forvaltningsinformatikk. I desember 1996 ble Dag Wiese Schartum tilbudt denne stillingen. Han har fungert som midlertidig fagansvarlig siden arbeidet med faget startet 1. januar 1993. Avdelingens førstekonsulent, Elisabeth Lindboe, begynte i annen stilling f.o.m 1. februar 1996. Fra 1. august ble Tone Skramstad Brække fast ansatt i stillingen.

Steven Karanja
I et samarbeid mellom AFIN og IRI ble advokat Stephen Karanya høsten 1996 tilsatt som vit.ass i ½ stilling for ett år. Karanya skal arbeide med prosjektet "Mellomstatlig kontrollsamarbeid i et åpent Europa".

HOVEDFAGSSTUDENTER

Opptak av studenter for studieåret 1996/97:
Ved opptaket til studieåret 1995/96 var det 7 søkere. Av disse ble 4 tatt opp som hovedfagsstudenter, og to studenter fra andre hovedfag (statsvitenskap og kriminologi) ble akseptert som hospitanter. Én av hovedfagsstudentene har senere trukket seg til fordel for andre studier. Den overraskende lave søkningen til studiet antas i stor grad å skyldes lav profilering av faget p.g.a. manglende avklaringen av professoratet. i 1996 var det totale antallet studenter ved hovedfaget 13. I tillegg kommer 2 hospitanter fra andre hovedfag. Med én vitenskaplig ansatt, representerer dette studenttallet likevel hovedfagets maksimale kapasitet.

Nye studenter i 1996
Torild Lund Andersen
Herbjørn Andresen
Trine Lind
Øvrige studenter
Gunn-Merethe Aspevik	André Hoddevik	Elisabeth Sunde
Irene Driveklepp	Marianne Johansen	Unni Gunnes (hospitant)
Anette Talsnes Hansen	Maisen Frimann Lied	Kai-Ove Nauen (hospitant)
Arild Hemstad	Elisabeth Strand
Uteksaminerte studenter
Even Harket

FØRSTE FORVALTNINGSINFORMATIKER UT

EVEN HARKET

"Oppgaveplikt og ligning i omstillingens tegn - et forvaltningsinformatisk perspektiv på oppgaveplikt etter ligningsloven"

En av AFINs primæroppgaver er å utdanne unge mennesker til samfunnsgavnlige arbeid. Store deler av studieopplegget er rettet inn mot den praktiske virkelighet, med formålet å kombinere teoretisk skolering med en virkelighetsnær problemforståelse. Cand. polit Even Harkets hovedfagsoppgave "Oppgaveplikt og ligning i omstillingens tegn - et forvaltningsinformatisk perspektiv på oppgaveplikt etter ligningsloven" er nettopp et eksempel på denne kombinasjonen av teori og praktisk sans.

Etter å ha gjort rede for omstillingsarbeidet i skatteetaten, og spesielt reformen med forenklet selvangivelse, undersøker og drøfter Harket spørsmål knyttet til skattemyndighetenes bruk av opplysninger fra oppgavepliktige organisasjoner som beslutningsgrunnlag ved ligningen av personlige skatteytere. Han bruker eksempler fra fondsforvaltningsselskaper, dvs selskaper som forvalter AMS-fond m.v. Blant interessante resultater fra undersøkelsen er påpekingen av årsaker til at selskapene sender inn et stort antall oppgaver som ikke lar seg identifisere og som derfor ikke kan knyttes til en skattyter. Harket viser også at det er forskjeller i den rettsanvendelse selskapene utøver innenfor rammene av sine systemer. Forskjellene kan sette likebehandlingen av skattyternes ligning i fare. I oppgaven diskuterer forfatteren også skattyternes deltakelse når beslutningsgrunnlaget leveres av oppgavepliktige aktører.

Det er med både glede og stolthet at vi med Even Harkets hovedfagsoppgave kan konstatere at forvaltningsinformatikk representerer en selvstendig og betydningsfull tilnærming til omstillingsarbeidet i offentlig og privat forvaltning.

OM UNDERVISNINGEN

GENERELT

Kursstruktur I 1996 ble det holdt i alt 170 t undervisning i regi av AFIN. I tillegg kommer studentarbeider med skriftlig rapportering og individuell veiledning.

Undervisningstilbudet har i hovedsak vært organisert innenfor rammene av fem kurs som hver teller fem vekttall. Av disse kursene skal hver student gjennomføre fire. Hvert høstsemester arrangeres det to obligatoriske kurs.

I det første kurset, FI 1-1 «Datamaskinsystemer i forvaltningen», gis det en innføring i praktisk-administrative spørsmål, idet en bl.a søker å beskrive hovedstrukturer i databehandlingen innen offentlig forvaltning og innen bank og forsikring.

I kurset FI 1-2 «Rettslige og rettspolitiske perspektiver på forvaltningsautomatisering», behandles sentrale problemstillinger vedrørende bruk av informasjonsteknologi i forvaltningsorganisasjoner.

Hvert vårsemester tilbys det tre oppgaverettede kurs, hvorav studentene skal velge to, fortrinnsvis ut i fra de planer de har vedrørende emne for hovedfagsoppgave.

Undervisningsformer og deltakelse Undervisningen ved hovedfaget har bestått av forelesninger, heldagsseminarer, case-presentasjoner, laboratorium-undervisning (se under Filab), ekskursjoner, studentarbeider med skriftlig rapportering og kursoppgave.

Også i 1996 har undervisningen vært rettet mot en langt større personkrets enn våre hovedfagsstudenter. AFIN har sendt ut liste over åpne forelesninger og invitasjon til heldagsseminarer til en lang rekke adressater innen offentlig og privat forvaltning. Forelesningene har hatt 5 - 10 deltakere, heldagsseminarene 25 - 35 deltakere.

OPPGAVERETTEDE KURS VÅR 96

I vårsemesteret 1996 ble det kun arrangert to oppgaverettede kurs. Kurset FI 2-2 "Organisasjonsstudier - endringsprosesser og automatisering" ble ikke arrangert denne våren fordi alle studenter valgte de to øvrige kursene.

FI 2-1 "Normteori og rettslige kunnskapsbaserte systemer" (5 vekttall)

Kursansvarlig:	Professor Andrew Jones, Filosofisk institutt, UiO Stipendiat Henning Herrestad, Institutt for rettsinformatikk.
Undervisning:	24 timer forelesninger.
Deltakelse:	5 hovedfagsstudenter.
Eksamen:	6 t skriftlig eksamen og obligatorisk kursoppgave.

Første del av kurset bestod av en hurtig introduksjon i/repetisjon av relevant logikk. Kurset gav deretter en innføring i noen sentrale grunnlagsspørsmål i normteori og rettsfilosofi. Disse spørsmålenes relevans for representasjon av rettslige normer i datamaskinprogrammer ble drøftet, og noen sentrale metodespørsmål vedrørende rettslig kunnskapsrepresentasjon.ble gjennomgått.

FI 2-3 "Store databaser og tekstbaser - datakvalitet og kvalitetssikring"

Kursansvarlige:	Høgskolelektor Monica Johannesen, Den Polytekniske Høgskolen, Bærum
Andre forelesere:	8 timelærere.
Undervisning:	28 timer.
Deltakelse:	5 hovedfagsstudenter.
Eksamen:	1 times muntlig eksamen, herav 25% knyttet til kursoppgaven + gruppekursoppgave.

Kurset skulle sette studentene i stand til å vurdere bruken av databaser og databaseteknologi i offentlig og privat forvaltning. Det ble herunder lagt vekt på å anskueliggjøre teknologiens muligheter og begrensninger. Kurset tok for seg hele spekteret fra strengt formalisert kunnskap til uformell representasjon. I kurset inngikk en egen bolk om fritekstsøking. Kursoppgaven inneholdt en vurdering av Rikstrygdeverkets publisering av informasjonsmateriale og regelverk på World Wide Web.

OBLIGATORISKE KURS HØST 96

Undervisningen for nye studenter ble innledet med en 5 timers gjennomgang av forvaltningsinformatikk og studieopplegg.

De to obligatoriske kursene er i høy grad integrert, men tillater at hospitanter fra andre hovedfag kan følge det ene av kursene. Kursene hadde særlig fokus på: Politisk styring av informasjonsteknologi, rettssikkerhet, representasjon av rettsregler i datamaskinprogrammer, personvern, informasjonsflyt, informasjonstilgang og -restriksjoner, informasjonsteknologi og organisatorisk endring og informasjonsteknologi og demokrati.

I tilknytning til kurset gjennomførte 6 studenter og ansatte en to dagers ekskursjon til Brønnøysundregistrene. Foruten en generell orienering om virksomheten ble det forelest om Enhetsregisteret, prising av offentlig informasjon og endringer i personregisterlovgivningen.

FI 1-1 "Datamaskinsystemer i forvaltningen"

Kursansvarlige:	Førsteamanuensis Dag Wiese Schartum, AFIN.
Andre forelesere:	11 timelærere.Alle gjesteforelesninger ble gjennomført med kursansvarlig lærer til stede.
Undervisning:	36 timer + 2 dagers utenbys ekskursjon.
Deltakelse:	5 studenter + diverse eksterne tilhørere.
Eksamen:	8 timers skriftlig eksamen.

FI 1-2 "Rettslige og rettspolitiske konsekvenser av forvaltningsautomatisering"

Kursansvarlige:	Førsteamanuensis Dag Wiese Schartum, AFIN.
Andre forelesere:	8 timelærere.Alle gjesteforelesninger ble gjennomført med kursansvarlig lærer til stede.
Undervisning:	39 timer FORELESNING.
Deltakelse:	5 studenter + diverse eksterne tilhørere.Tre heldagsseminarer hadde til sammen omlag 80 deltakere.
Eksamen:	8 timers skriftlig eksamen.

ANNEN UNDERVISNING 96

Filab undervisning
I tillegg til de delen av hovedfagskursene som forutsetter maskinbruk arrangeres det egen Filab undervisning i regi av IT-ingeniøren. Høsten 1996 ble det holdt et introduksjonskurs om bruk av Filab og de IT-tjenester universitet tilbyr, samt et kurs om tekstvevsider med en grunnlegende innføring i HTML, samlet varighet ca 15 timer. HTML kurset ble også avholdt sommeren 96 for fakultetes øvrige IT-ansvarlige.

Forelesninger om kilder og litteratur
I høstsemesteret foreleste bibliotekar Anne Gunn Bekken 4 timer om bruk av forarbeider og litteratur. Forelesningen ble etterfulgt av praktiske øvelser. Formålet har vært å forberede studentene til et aktivt studium og til skriving av hovedfagsoppgave.

Fag&Føde
er betegnelsen på en faglig/sosial begivenhet der alle førsteårsstudenter legger fram problemstillinger som kan peke i retning av den hovedfagsoppgaven de er i ferd med å velge. Først holdes innlegg med påfølgende diskusjon, deretter spiser vi middag sammen. I vårsemesteret ble Fag&Føde holdt i alt tre ganger.

Erasmus-undervisning
Hvert vårsemester har Avdeling for forvaltningsinformatikk hatt hovedansvaret for å arrangere undervisning for utenlandsstudenter innen Erasmus-programmet. Til sammen 30 timers undervisning har i 1996 vært gjennomført med forelesere fra AFIN og IRI. 10 studenter fulgte forelesningene, 8 studenter avla eksamen.

Hovedfagsoppgaver og veiledning
Ved utløpet av 1996 var i alt 9 hovedfagsoppgaver under arbeid og én oppgave var avsluttet. Oppgavene blir skrevet innen en rekke emneområder, men har alle en felles forvaltningsinformatisk profil ved at rettslige, informatiske og samfunnsfaglige aspekter behandles og integreres. Alle studenter hadde fagansvarlige lærer som hovedveileder. De fleste studenter har i tillegg en biveileder. Samlet veiledningstid med hovedveileder var ca 65 timer.

Oversikt over hovedfagsoppgaver under utarbeidelse:

André Hoddevik: Om elektronisk handel ved offentlige anskaffelser
Elisabeth Strand: Om informasjonskvaliteten innen offentlig trygd og privat forsikring
Marianne Johansen: Om Forvaltningstjenestens web-server, ODIN
Irene Driveklepp: "Informasjonsteknologi og demokrati: Har bruk av informasjonsteknologi på Stortinget konsekvensar for om det for opposisjonen er mogleg å føre ein aktiv og sjølvstendig politikk?"
Maisen Frimann Lied: Elektronisk informasjonstjeneste i offentlig forvaltning og rettssikkerhet
Elisabeth Sunde: Om rettssikkerhetsgarantier i systemutviklingen i to offentlige etater
Arild Hemstad: Økt strategifokusering i forsikringsbransjen (...)

FORVALTNINGSINFORMATISK LABORATORIUM - FILAB

FILAB-MENY pr desember 1996 Tilgang til Lovdata, BIBSYS Medline, CELEX Sambok og flere andre eksempeldatabaser innen humaniora litteratur, historie etc. Full Internet-tilkobling og tilhørende programvare herunder muligheter for lyd og videokonferanse Norsk Elektronisk Skattebibliotek Lignings ABC Sarepta Advokat Akelius Dokument og Skatt SAPI, sikkerhetsanalyseverktøy Veivalg 96 (Arb.direktoratet) Tekstbehandling, Regnark Databaser og Presentasjons programvare Programmeringsverktøy Scanner m/OCR programvare Kommunikasjon via modem Et utvalg mindre ekspert- systemer og prototyper til bruk i undervisningen Red Hat Linux I tillegg er det inngått en avtale med Oslo kommune om en opplæringsversjon av legejournalsystemet Infodoc.

Forvaltningsinformatisk laboratorium - Filab - er både navnet på et rom som inneholder endel utvalgt datautstyr og programvare, og betegnelsen på et knippe funksjoner:

En laboratorium-funksjon
Studentene skal kunne vinne praktisk erfaring med eksisterende programsystemer som anvendes av forvaltningsorganisasjoner. Studentene skal kunne ha tilgang til prototyper og eksperimentelle systemer fra privat og offentlig virksomhet. Studentene skal selv kunne eksperimentere, f.eks i tilknytning til arbeidet med hovedfagsoppgaven.

En undervisningsfunksjon
Filab skal kunne nyttes i undervisningen bl.a ved at teoretiske synspunkter kan illustreres/utdypes ved hjelp av de tekniske ressursene knyttet til Filab.

En servicefunksjon
Filab skal kunne tilby studentene slik maskin- og programvare som anses nødvendig for en vellykket gjennomføring av hovedfagsstudiet.

En funksjon som systembibliotek
Filab skal kunne tilby dokumentasjon til en lang rekke saksbehandlingssystemer i offentlig og privat forvaltning.

UTVIKLINGEN AV FILAB

I løpet av 1996 er maskinparken oppgradert, og en viktig forutsetning for å kunne realisere målsetningene ved Filab er dermed oppfylt. Kombinert med noe gammelt utstyr som er flyttet fra Filab til en av hovedfagslesesalene har vi et tilbud til våre hovedfagsstudenter som i universitetsmålestokk må kunne sies å være svært godt. Dette gjenspeiles i aktivitetsnivået, Filab er godt besøkt og har blitt en sentral del av avdelingens faglige og sosiale liv, både som en viktig ressurs for undervisning og selvstudie og som en pulserende sandkasse der man kan leke, lære, og knytte kontakter. Vår målsetting om at samarbeidende miljøer i og utenfor universitetet skal kunne ha glede og nytte av funksjonene ved Filab er ikke i samme grad oppfylt, men en spire er sådd, og vi ser lyst på utviklingen fremover også på dette felt.

MASKINUTSTYR PÅ FILAB

Pr. desember 1996 er Filab-rommet utstyrt med en IBM 486 PC, en Power Macintosh 7100, en IBM P100 PC samt to REC P166 PC'er. To IMB 486 PC'er er flyttet fra Filab til lesesalene med tanke på oppgaveskrivende studenter. Datautstyret på Filab-rommet er ment å imøtekomme mange ønsker og behov. Filab må gi mulighet til å kunne hente inn utvalgte systemer (eller deler av disse) fra forvaltningsorganisasjoner, og kjøre systemene på Filabs egen maskinvare. Filab skal også kunne tilby studentene mulighet til å bli kjent med et utvalg av aktuelle plattformer, og verktøy.

AFIN-studentene vil ha forskjellig bakgrunn. Når studentene benytter Filab til grunnleggende databehandling, er det ønskelig å tilby flest mulig et miljø de kjenner fra før. I tillegg bør Filab-utstyret der det er mulig være mest mulig likt universitetets øvrige utstyr for derved å forenkle vedlikehold og service.

I 1997 vil en enda tettere integrasjon av Filab i avdelingens aktiviteter og arbeidet med programvaretilbud og systembiblioteket vil stå i sentrum. En løpende fornyelse og ikke minst en tilfredsstillende dokumentasjon og tilretteleggelse for bruk av systemene vil kunne prioriteres nå som opparbeidings- og innkjøringsfasen er over.

WORLD WIDE WEB

Utvikling av nettsider er et felt der vi - som de fleste andre - er nybegynnere, og nettsidene har lett for å bli salderingspost i en presset arbeidssituasjon. Likevel har vi i løpet av 1996 oppnådd mye og høstet verdifull erfaring i vårt arbeidet med AFINs nettsider. Disse erfaringene resulterte i utviklingen av en prototyp for en ny struktur for sidene, klarere formulerte målsetninger og ønsker for sidene, og ikke minst bedre rutiner for vedlikehold og utvikling. Kombinert med eksterne midler til timelønnede nettsideassistenter er grunnlaget lagt for en spennende utvikling i 1997.

ANDRE FAGLIGE AKTIVITETER

AFINS NETTSIDER

All sentral informasjon om faget ligger nå tilgjengelig på AFINs nettsider i world wide web, herunder søknadsskjema, opplysninger om opptakskrav, undervisningsressurser (særlig Filab), undervisningsplan og pensumoversikter til de ulike kursene. Vi har også begynt å legge ut fagartikler og notatserien i full tekst, og har for øvrig satset på å publisere annet relevant fagstoff. Arbeidene har vært finansiert av Administrasjonsdepartementet og Jahrefondet og er i stor grad realisert ved hjelp av dyktige studenter. AFIN har også hatt ansvaret for etablering av nettsider for UiOs generelle innsatsområde "Kommunikasjon: Teknologi og Kultur".

Våren 1996 tok AFIN initiativ til bruk av World Wide Web for å åpne for innspill til Personregisterlovutvalget som skal legge fram forslag til ny personregisterlov. På disse "høringssidene" lå bl.a personregisterloven med forskrifter, europarådskonvensjonen om personvern og EUs personverndirektiv. Innspill med forslag, meninger og erfaringer kunne sendes utvalget med elektronisk post. Nyheten ble bl. a. meldt på NRK dagsnytt og i flere aviser og tidsskrift. Så vidt vi vet var dette første gang (i verden!) at nettsider ble brukt på denne måten. Siden har en svensk lovkomité, tilsvarende den norske, etablert lignende sider.

Sidene viste seg først og fremst å være vellykket som et informasjonstiltak. Fra ultimo mai årsskiftet hadde det vært ca 1500 oppslag på sidene, herav ca 1200 av brukere utenfor Universitetet i Oslo. Sidene formidlet i alt 16 innspill til lovutvalget fra 10 personer.

PERSONVERN PÅ NETTET

Ved utløpet av 1996 hadde AFIN utarbeidet nettsider med personvernstoff som tidligere ikke har vært lett tilgjengelig. Vi har vært så heldige å få legge ut stipendiat Lee Bygraves uttømmende oversikt over klagesaker i sammendrag over Datatilsynets vedtak. Sakene er tilgjengelige i full tekst på ???.

I tillegg har AFIN publisert alle rammekonsesjoner fra Datatilsynet. Disse spiller en sentral rolle i Datatilsynets konsesjonsarbeid, men har ikke tidligere vært allment tilgjengelig. På våre personvernsider finnes også alle uttalelser i personvernsaker fra Den nasjonale forsknings-etiske komité for samfunnsfag og humaniora (NESH).

PARAFIN

(Parlamentstrykk for Avdeling forvaltningsinformatikk)

Parafin er betegnelse på en samling stortingsdokumenter som vedrører IT og omstilling i offentlig forvaltning.

Innenfor dokumentasjonsområdet er samlingen fullstendig fra 1960 og fram til 1994. Samlingen er bygget opp rundt visse faste utvalgskriterier.

Den fysiske samlingen er nå tilgjengelig på IRIs/AFINs bibliotek. Registeret er tilgjengelig fra våre nettsider. Søkefunksjoner og presentasjon av registeret på nettidene er under endring. Vi regner med at PARAFIN vil kunne bli et viktig hjelpemiddel for forskere som er opptatt av omstilling og teknologi-relaterte emner innen offentlig forvaltning. Velkommen til biblioteket for bruk!

AVTALER

Avdeling for forvaltningsinformatikk ønsker å etablere kontakt med utvalgte etater. Ved utløpet av 1996 var det etablert samarbeid med Vegdirektoratet, Skattedirektoratet og Oslo kommune, Byrådsavdeling for Helse og eldre. Avdelingen har også søkt samarbeid med flere leverandører av relevant programvare:

Index data:	Norsk elektronisk skattebibliotek
Sarepta:	Sarepta Advokat
Inst for datasikkerhet:	ISAP

Avtalene innebærer bl.a vederlagsfri bruk av programmene på Filab.

UTGIVELSER

FORVALTNINGSINFORMATISK NOTATSERIE

5/95 André Hoddevik, Elisabeth Strand, Even Harket, Irene Driveklepp og Marianne Johansen: "Tilsyn med næringsmidler som importeres"
1/96 Elisabeth Sunde: "Oppfølging av sykmeldte - i et forvaltningsinformatisk perspektiv".
2/96 Henning Herrestad: "Norms and Institutions, Modal Logic and Legal Expert Systems".
3/96 Jens Petter Berg: "Finansinstitusjonenes rapporteringsplikt til ØKOKRIM ved mistanke om hvitvasking av penger - et gjennombrudd for "informantsamfunnet"?"
4/96 Lee A Bygrave: "Ensuring Right Information on the Right Person(s): Legal Controls of the Quality of Personal Information - Part I"
5/96 Maisen Lied: "Offentlig elektronisk informasjon - en oversikt"

ARTIKLER

Dag Wiese Schartum: "Pliktig skatt på riktig måte" - et innlegg om mål, strategier og løsninger for en ligningsetat under omstilling." I: Utv. nr 4/1996, s 963 - 1003.
«Den norske IT-veien», Innlegg statsekretærutvalget for IT, januar 1996, Elektronisk publisering: http://www.jus.uio.no/iri/afin/sider/bib/pub/div/bitforbi.html
"Kommmunikasjonsteknologi: makt og avmakt" Innlegg på KTK-konferansen, Lysebu 29. april 1996 Elektronisk publisering: http://www.jus.uio.no/iri/afin/sider/bib/pub/div/innl2904.html
"Offentlige servicekontorer" Utfordringer ved elektroniske nettverk og tverrstatlig samarbeid Elektronisk publisering: http://www.jus.uio.no/iri/afin/sider/bib/pub/div/osk.html
"ODIN" I: Informasjonsteknologi og nye medier i den offentlige informasjonens tjeneste, dagskonferanse 26. mars 1996 i Vika Atrium, Oslo, Norges forskningsråd, juni 1996, ISBN 82-12-00729-4. Elektronisk publisering: http://www.jus.uio.no/iri/afin/sider/bib/pub/div/odin.html

FOREDRAG UTENOM HOVEDFAGSUNDERVISNINGEN

• "Kommunikasjonsteknologi: makt og avmakt", Kommunikasjon: Teknologi og Kultur, UiO, Lysebu 29. april 1996.
• "Informasjonssamfunn og rettsstat" Innlegg på Sørmarkadagene, 13. mai 1996.
• "Gjør automatisk myndighetsutøvelse den enkelte mer avmektig?", Rettfærdseminaret, OSI-hytta 8. juni 1996.
• "Personvern og informasjonsteknologi" Nordisk sosialforsikringsmøte, Stavanger 13.juni 1996.
• Kurs i offentlighetslov, forvaltningslov og personregisterlov, Produkt- og elektrisitetstilsynet, Oslo 12. august 1996.
• "Service, kontroll og myndighetsutøvelse - en kritisk vurdering" Ligningsutvalgets årsmøte, Trondheim 20. september 1996.
• "Behovet for nye kjøreregler på de elektroniske motorveiene - Datasikkerhet, personvern og gjenbruk av informasjon", Statskonsult, Vika Atrium, Oslo 9. oktober.
• "Hva kan og hva bør legges ut på web-tjenere - muligheter og fallgruver", Statskonsult, Oslo 23.oktober.
• "Gir automatisk saksbehandling en tilstrekkelig grad av rettssikkerhet?", Den norske advokatforening, Bergen 25. oktober 1996.
• "IT i administrasjonen - muligheter og fallgruver" Østfold fylkeskommune, Sarpsborg 28. oktober 1996.
• "Den kontrollerende forvaltning - bør det finnes grenser for offentlig kontroll", Norsk forening for jus og edb, Oslo 30. oktober 1996.
• "Hvor gjennomkontrollert bør samfunnet bli?" Institutt for datasikkerhet, Bristol, Oslo 4 november 1996.
• "Informasjonssikkerhet, et verdinøytralt tiltak?", Norsk sykehus- og helsetjenesteforening, Vika Atrium 26. november 1996.
• "Noen hovedspørsmål ved revisjon av personregisterloven", Brønnøysundregisterne, Brønnøysund 30. november 1996.

VERV MM

I 1996 har fagansvarlig, Dag Wiese Schartum, bl.a deltatt i følgende faglige aktiviteter utenfor universitetet:

• Medlem av Personregisterlovutvalget (som skal revidere personregisterloven).
• Nestleder i Nasjonal fagråd for informasjonsvitenskap.
• Medlem av Programkomiteen for Informasjonsteknologi og samfunn i Norges forskningsråd.
• Koordinator for Universitetet i Oslos sentrale innsatsområde "Kommunikasjon: Teknologi og Kultur".
• Medlem av arbeidsgruppe for utarbeidelse av "Det offentlige Norge på nettet", veileder i bruk av World Wide Web for offentlig forvaltning. I samarbeid med Statskonsult, Statens informasjonstjeneste, Statens forvaltningstjeneste og New Media Science.