Årsrapport 1997
(Nettversjonen er uten bilder og grafikk men er ellers med unntak av mindre
strukturendringer lik papirversjonen)
Innhold
Hva er forvaltningsinformatikk?
Fagrådet
Ansatte
Rekruttering
Gjennomstrømning
Omstrukturering av kurstilbudet
Undervisning vår 97
Undervisning høst 97
Annen undervisning 97
Filab undervisning
Seminar om skriving av hovedoppgave
Fag & føde
Erasmus-undervisning
Hovedfagsoppgaver og veiledning
Hovedfagsoppgaver under arbeid:
Personvern
Internett-aktiviteter
Generelt
Personvern på nettet
AFINs nettsider
Nettsider for Kommunikasjon: Teknologi og Kultur (KTK)
Nettsider for Norges forskningsråd
Web-veileder for offentlig forvaltning
Studentforskning om Internett
Forvaltningsinformatisk notatserie
Forvaltningsinformatisk forum - FILAB
Maskinutstyr på Filab
Utviklingen av Filab
Tilbudet på Filab
Dag Wiese Schartum
Artikler
Foredrag
Verv m.m.
(innhold)
HVA ER FORVALTNINGSINFORMATIKK?
Forvaltningsinformatikk hovedfag representerer et flerfaglig perspektiv på store organisasjoners bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Faget tar dels utgangspunkt i sentrale teknologianvendelser. Særlig er interessen knyttet til bruk av store databaser (med klient- og kundeopplysninger m.v.), store tekstbaser (som f.eks. ODIN og Lovdata) og automatisert saksbehandling (innen skatt, trygd, forsikring m.v.). Disse teknologianvendelsene holdes opp mot sentrale idealer for samfunnsstyring, særlig vedrørende rettssikkerhet, personvern og demokrati.
I møtet mellom teknologi og styringsidealer oppstår det en rekke sentrale diskusjoner. Disse diskusjonene kan tenkes å resultere i nye krav til teknologien, f.eks. forslag om ”personvernforbedrende teknologi”. Diskusjonene kan imidlertid også gjøre at vi reformulerer styringsidealene, f.eks. ved at vi spør hvorledes bør rettssikkerhetsidealet forstås når saksbehandlingen er automatisert? Sist men ikke minst kan diskusjonene lede til krav om endret arbeidsdeling i de organisasjoner der teknologien anvendes. Samlet sett kan en si at forvaltningsinformatikken særlig gjelder forandringer vedrørende informasjonsteknologi, styring og organisering og sammenhengene mellom disse endringsfaktorene.
Forvaltningsinformatikken arbeider vi ikke bare tverrfaglig. I tillegg er det rom for spesialisering innenfor ett eller flere av de faglige innfallsvinklene til studiet av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i store organisasjoner. Dette gir rom for
- en samfunnsvitenskapelig spesialisering (f.eks statsvitenskapelig eller sosiologisk),
- en informatisk spesialisering (f.eks innen databaser),
- en normteoretisk spesialisering (f.eks innen modal-logikk) og/eller
- en juridisk spesialisering (f.eks forvaltningsrettslig eller personvernrettslig)
Forvaltningsinformatikken befinner seg således i skjæringspunktet mellom jus, samfunnsfag og informatikk, idet det både stilles krav til ”sammenhengskunnskap” og spesialisert kunnskap.
(innhold)
FAGRÅDET
Forvaltningsinformatikk hovedfag er resultatet av et samarbeid mellom det juridiske, det samfunnsvitenskapelige, det historisk filosofiske og det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Hovedfaget ledes av et fagråd på sju medlemmer. Hvert av de samarbeidende fakultetene, hovedfagsstudentene, lærerene og det teknisk-administrative personalet har to representanter i rådet. Fagrådsmedlemmene har personlige varamedlemmer. Fagrådet avgjør alle faglige saker.
- Professor Jon Bing fagrådsleder(forskningstermin 97)
Institutt for rettsinformatikk
Det juridiske fakultet - Professor Andrew Jones(fungerende fagrådsleder 97)Filosofisk institutt
Det historisk-filosofiske fakultet - Amanuensis Tone Bratteteig
Institutt for informatikk
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet - Professor Harald Baldersheim
Institutt for statsvitenskap
Det samfunnsvitenskapelige fakultet - Torild Lund Andersen
AFIN, Studentrepresentant - Herbjørn Andresen
AFIN, Studentrepresentan - IT-ingeniør Stig Wennevold
AFIN (teknisk/administrativt ansatte) - Professor Dag Wiese Schartum
AFIN(vitenskapelig ansatte)
Vararepresentanter:
- Professor Herman Ruge Jervell (HF)
- Professor Morten Egeberg (SV)
- Amanuensis Jens Kaasbøll (Mat-Nat)
- Professor Olav Torvund (Jur. Fak.)
- Hovedfagsstudent Trine Lind (studentrepresentant)
- Førstekonsulent Tone Skramstad Brække (tekn./adm. ansatte)
- Stipendiat Jens Petter Berg (vitenskapelig ansatte)
(innhold)
ANSATTE
Det var i 1997 tre fulltidsansatte ved avdelingen, en professor, en IT-ingeniør og en førstekonsulent. I et samarbeid mellom AFIN og IRI ble advokat Stephen K. Karanja høsten 1996 tilsatt som vit.ass i ½ stilling for ett år. Engasjementet ble senere utvidet med tre måneder. Karanja har arbeidet med prosjektet “Mellomstatlig kontrollsamarbeid i et åpent Europa”. Karanja vil fra 1998 være ansatt som forskningsstipendiat ved avdelingen.
(innhold)
REKRUTTERING
Ved årsskiftet 97/98 hadde forvaltningsinformatikk hovedfag i alt 16 studenter. Tilstrømningen av studenter har vært betydelig lavere enn antatt:
| År | Antall søknader | Opptak | Benyttet ikke plassen |
| 1994 | 6 | 6 | 1 |
| 1995 | 12 | 7 | 2 |
| 1996 | 7 | 4 | 1 |
| 1997 | 6 | 3 | 0 |
Tallene står i skarp kontrast til den interesse og positive mottakelse som faget har fått, ikke minst innen offentlig forvaltning. Det er flere årsaker som kan forklare den lave tilstrømingen til faget. Den åpenbart viktigste forklaringen er vårt krav om at studenter skal være cand mag med ett samfunnsfag, ett informatikkfag og ett jussfag. Denne kombinasjonen har vært ytterst sjelden og kvalifiserer ikke spesielt til noe annet hovedfagstudium. Forvaltningsinformatikk finnes bare på hovedfagsnivå. Dermed får vi ingen naturlig rekruttering gjennom grunn- og mellomfagsstudiene. I tillegg kommer at faget har vært forholdsvis lite kjent i universitetsmiljøet. Dette skyldes at det fram til 1996/ble holdt en lav profil i påvente av at fagansvarlig professor skulle utnevnes. I 1997 har det skjedd et aktivt informasjons- og rekrutteringsarbeid som vi regner med vil gi effekt i studieåret 1998/99. Den aktive rekrutteringsinnsatsen vil bli videreført i 98.
Nye studenter høst 97:
- Toril Lie
- Bjørg Leinum
- Fredd G Rundevold
(innhold)
GJENNOMSTRØMNING
I 1996 ble den første og foreløpig eneste studenten uteksaminert. Dette hovedfagsarbeidet ”Oppgaveplikt og ligning i omstillingens tegn” har blitt møtt med stor interesse. Ytterligere tre studenter forventes å ta endelig eksamen i løpet av første halvår 1998. To hospitanter fra statsvitenskap er i tillegg uteksaminert i 1997 etter å ha tatt kurs hos oss.
Gjennomstrømningen ved faget er for lav. Dette skyldes bl.a personlige årsaker. Det er imidlertid tre generelle trekk som det er grunn til å legge merke til. For det første velger våre studenter hovedfagsemnet sent i forhold til mange andre hovedfagsstudenter. Siden forvaltningsinformatikk ikke har noe tilbud på grunn- og mellomfagsnivå, trengs det tid til å gjøre seg kjent med fagets profil og mulige emnevalg. For det andre har flere studenter hatt permisjon fra en fast jobb for å ta hovedfaget. Når permisjonsperioden går ut blir arbeidspresset i jobben høyt, noe som vesentlig kan forsinke sluttføringen av hovedfagsoppgaven. For det tredje har flere studenter som har brukt mere enn normert tid på hovedfagsoppgaven (1 år) fått faste og attraktive stillinger før fullført utdanning.
I 1998 vil AFIN intensivere arbeidet med å øke gjennomstrømningshastigheten for våre studenter.
(innhold)
OMSTRUKTURERING AV KURSTILBUDET
Høsten 1997 begynte et arbeid med å omstrukturere vårt kurstilbud. Vi har i utgangspunktet og i hovedsak vært tilfredse med innholdet i kursene.
Hvert av kursene har imidlertid i for stor grad rendyrket én faglig vinkling (juridisk, informatisk, normteoretisk og statsvitenskapelig). Selvom hvert kurs har behandlet mange av de samme spørsmålene, har det derfor i for stor grad vært opp til studentene selv å lage syntesen mellom kursene og de ulike faglige vinklingene. Vi ønsker å endre dette ved å gjøre kursene genuint tverrfaglige.
Det innebærer f.eks. at utvikling av saksbehandlingssystemer vil bli behandlet ut i fra en juridisk, informatisk og normteoretisk synsvinkel i ett og samme kurs! En slik reform innebærer også at alle faglige vinklinger vil komme til å inngå i den obligatoriske delen av undervisningen. Vår målsetting er at den nye kursstrukturen skal bli satt ut i livet fra og med høstsemesteret 1998.
(innhold)
UNDERVISNING VÅR 97
Oppgaverettede kurs
De oppgaverettede kursene arrangeres i annet semester. I vårsemesteret 1997 ble det arrangert to oppgaverettede kurs:
FI 2-1 Normteori og rettslige kunnskapsbaserte systemer” (5 vt)
| Kursansvarlig: | Professor Andrew Jones, Filosofisk institutt, UiO |
| Undervisning: | 24 timer forelesninger. |
| Deltakelse: | 4 hovedfagsstudenter. |
| Eksamen: | 6 t skriftlig eksamen og obligatorisk kursoppgave. |
(Det ble holdt et 16 timers forkurs i innføring i logikk i forkant av normteorikurset)
Kurset gav en innføring i noen sentrale grunnlagsspørsmål i normteori og rettsfilosofi. Disse spørsmålenes relevans for representasjon av rettslige normer i datamaskinprogrammer ble drøftet, og noen sentrale metodespørsmål vedrørende rettslig kunnskapsrepresentasjon.ble gjennomgått.Kurset gav en innføring i noen sentrale grunnlagsspørsmål i normteori og rettsfilosofi. Disse spørsmålenes relevans for representasjon av rettslige normer i datamaskinprogrammer ble drøftet, og noen sentrale metodespørsmål vedrørende rettslig kunnskapsrepresentasjon ble gjenpmgått.
FI 2-2 Organisasjonsutforming og forvaltningspolitikk (5vt)
| Kursansvarlig: | Professor Morten Egeberg, Institutt for statsvitenskap, UiO |
| Undervisning: | 24 timer forelesninger |
| Deltakelse: | 4 hovedfagsstudenter |
| Eksamen: | 8 timer skriftlig eksamen og obligatorisk kursoppgave. |
FI 2-3 Store databaser og tekstbaser – datakvalitet og kvalitetssikring (5 vt) FI 2-3Store databaser og tekstbaser – datakvalitet og kvalitetssikring (5 vt)
Kurset ble ikke arrangert for våren 1997 fordi det ikke lykkes å finne fram til en kvalifisert kursansvarlig. I stedet ble det vedtatt å igangsette arbeid med omarbeiding av kurset med tanke på et stabilt og enhetlig framtidig kurstilbud. Det omarbeidde kurset tilbys vårsemesteret 98.Kurset ble ikke arrangert for våren 1997 fordi det ikke lykkes å finne fram til en kvalifisert kursansvarlig. I stedet ble det vedtatt å igangsette arbeid med omarbeiding av kurset med tanke på et stabilt og enhetlig framtidig kurstilbud. Det omarbeidede kurset tilbys vårsemesteret 98.
(innhold)
UNDERVISNING HØST 97
Obligatoriske kurs
De obligatoriske kursene arrangeres i første semester. Undervisningen for nye studenter ble innledet med en 5 timers gjennomgang av studieopplegg og av begrepet forvaltningsinformatikk.
De to obligatoriske kursene er i høy grad integrert, men tillater at hospitanter fra andre hovedfag kan følge det ene av kursene. Kursene hadde særlig fokus på: Politisk styring av informasjonsteknologi, rettssikkerhet, representasjon av rettsregler i datamaskinprogrammer, personvern, informasjonsflyt, informasjonstilgang og -restriksjoner, informasjonsteknologi og organisatorisk endring og informasjonsteknologi og demokrati.
Høsten 1997 gjennomførte 6 studenter og ansatte en to dagers ekskursjon til Nordisk konferanse i rettsinformatikk, som ble holdt ved Solstrand ved Bergen.
FI 1-1 Datamaskinsystemer i forvaltningen
| Kursansvarlig: | Professor Dag Wiese Schartum, AFIN. |
| Undervisning: | 28 timer forelesning + 2 dagers utenbys ekskursjon. |
| Deltakelse: | 3 studenter + diverse eksterne tilhørere. |
| Eksamen: | 8 timers skriftlig eksamen. |
FI 1-2 Rettslige og rettspolitiske konsekvenser av forvaltningsautomatisering
| Kursansvarlig: | Professor Dag Wiese Schartum, AFIN. |
| Undervisning: | 35 timer forelesninger og seminarer. |
| Deltakelse: | 3 studenter + diverse eksterne tilhørere. |
| Eksamen: | 8 timers skriftlig eksamen. |
Ved gjennomgang av kursene ble det trukket inn 27 gjesteforelesere. Alle gjesteforelesninger ble gjennomført med kursansvarlig lærer til stede.
(innhold)
ANNEN UNDERVISNING 97
Filab undervisning
I tillegg til de delen av hovedfagskursene som forutsetter maskinbruk arrangeres det egen undervisning i regi av IT-ingeniøren. Høsten 1997 ble det holdt et introduksjonskurs om bruk av Forvaltningsinformatisk laboratorium (FILAB) og de IT-tjenester universitet tilbyr, samt et kurs om tekstvevsider med en grunnleggende innføring i HTML, med samlet varighet ca 15 timer.
Seminar om skriving av hovedoppgave
Det ble også holdt to en-dagsseminarer som var direkte rettet mot skriving av hovedoppgaver - ett rettet mot egne studenter, og ett for hovedfagsstudenter generelt. Dette siste seminaret ble holdt i samarbeid med UiOs sentrale innsatsområde for forskning Kommunikasjon: Teknologi og Kultur (KTK), og samlet ca 80 deltakere.
Fag & føde
Fag&føde er betegnelsen på en faglig/sosial begivenhet der alle førsteårsstudenter legger fram problemstillinger som kan peke i retning av den hovedfagsoppgaven de er i ferd med å velge. Først holdes innlegg med påfølgende diskusjon, deretter spiser vi middag sammen. I vårsemesteret ble fag&føde holdt i alt tre ganger.
Erasmus-undervisning
Hvert vårsemester har AFIN ansvaret for Erasmus-kurset ”Information Technology and Public Administration”. Tilbudet består av 30 timers forelesning som utføres av forskere ved AFIN og IRI. I 1997 ble deltakelsen mer enn fordoblet i forhold til året før. I alt 22 studenter fulgte forelesningene og alle tok eksamen. I alt var det 36 utenlandsstudenter ved Det juridiske fakultetet vårsemesteret 97. Dette kurset var med andre ord blant de aller mest populære.
(innhold)
HOVEDFAGSOPPGAVER OG VEILEDING
Ved utløpet av 1997 var det i alt 9 hovedfagsoppgaver under arbeid. Ingen oppgaver ble avsluttet i løpet av året, men 3 arbeider vil bli avsluttet tidlig i 1998. 8 av 9 studenter hadde fagansvarlig lærer som hovedveileder, 1 student har en lærer ved Institutt for informatikk som hovedveileder. Samlet veiledningstid for hovedveileder var ca 70 timer. I tillegg ble det utført ca 10 timer veiledning av juridiske studenter som skriver særavhandling.
Hovedfagsoppgaver under arbeid:
| André Hoddevik: | Offentlige anskaffelser i elektronisk form. Regelverkshåndtering og bruk av beslutningsstøttesystemer - om utviklingen av Beslutningsstøttesystem for offentlige anskaffelser (BOA) |
| Torild Lund Andersen: | Evaluering av Stortingets Internettside |
| Herbjørn Andresen: | Dokumentasjon av det rettslige innholdet i fengselsvesenets informasjonssystem “Kompis” |
| Gunn-Merethe Aspevik: | Kredittvurdering i bank ved boliglån - sett i sammenheng med rettsikkerhet og personvern |
| Elisabeth Strand: | Om informasjonskvaliteten innen offentlig trygd og privat forsikring |
| Marianne Johansen: | Publisering av offentlig elektronisk informasjon på Statens Informasjonsdatabase, ODIN |
| Irene Driveklepp: | "Informasjonsteknologi og demokrati: Har bruk av informasjonsteknologi på Stortinget konsekvensar for om det for opposisjonen er mogleg å føre ein aktiv og sjølvstendig politikk?" |
| Maisen Frimann Lied: | Elektronisk informasjonstjeneste i offentlig forvaltning og rettssikkerhet |
| Elisabeth Sunde: | Om rettssikkerhetsgarantier i systemutviklingen i to offentlige etater |
(innhold)
PERSONVERN
I 1997 har meget av arbeidsinnsatsen vært rettet inn mot personvernspørsmål. Dette har sammenheng med utarbeidelse av NOU 1997: 19 ”Et bedre personvern”, der fagansvarlig professor ved AFIN deltok. Utredningen ble sendt på høring med frist i september 1997. AFIN gjennomførte i den anledning fire meget vellykkede ”høringsseminarer” i samarbeid med noen sentrale høringsinstanser. Landsorganisasjonen i Norge, Norges forsikringsforbund, de nasjonale forskningsetiske komiteer og Norges forskningsråd var våre medarrangører. Personvernspørsmål har også preget meget av vår undervisning og foredragsvirksomhet siste høst.
Vår behandlingen av personvernspørsmål i 1997 har i stor grad vært preget av bestrebelser på å ”åpne opp” feltet. Således har forholdet til informasjonsfrihet, offentlighet i forvaltningen, forbrukervern, arbeidervern og helsevern vært viet spesiell oppmerksomhet.
Det er grunn til å tro at personvern også vil stå sentralt i AFINs virksomhet i 1998. Lovproposisjonen med forslag om revisjon av personregisterloven er ventet høst 1998. En proposisjon med forslag om en helseregisterlov, er ventet før sommeren. AFIN er også trukket med i dette lovarbeidet.
I 1998 og årene framover er det ikke bare personvernet i Norge som vil stå i omstillingens tegn. En rekke andre europeiske land reviderer sin lovgivning på området i samsvar med EUs personverndirektiv. Det er grunn til å tro at disse endringene ikke bare vil reise nye rettslige spørsmål. Også spørsmål om organisering, samarbeidsforhold og teknologisk tilrettelegging av og mellom datatilsynsmyndighetene vil kunne komme til å stå sentralt i diskusjonen.
(innhold)
INTERNETT AKTIVITETER
Generelt
Internett har stått sentralt innen undervisning, forskning og andre aktiviteter ved AFIN i 1997. Særlig har vi vært opptatt av forvaltningens bruk av nettsider (WWW). Organisering av slike tjenester, innholdsmessige krav, konsekvenser for offentlig innsyn, informasjonslikhet og personvern er blant de spørsmål som har stått sentralt. I løpet av 1997 har vi registrert en markert endret situasjon fra årene før. I dag har de fleste statsetater og mange kommuner egne nettsider. Flere av disse har et omfattende informasjonsinnhold og har et forholdsvis avansert tjenestetilbud. I 1998 regner vi derfor med at vår diskusjon i større grad bør gjelde integrasjonen og sammenhengene mellom ulike nettjenester og etatenes virksomhet for øvrig.
Personvern på nettet
“Personvern på nettet” er navnet på AFINs nye nettsider som er etablert for å opplyse og stimulere debatten om personvern innen ulike samfunnsområder. Tjenesten tar ikke sikte på å dekke alle aspekter ved personvernet, men presenterer materiale som vi mener bør gis oppmerksomhet.
Flere andre nettsider inneholder informasjonsmateriale vedrørende personvern. Vår strategi er ikke å forsøke å konkurrere med andre, men snarere å knytte an til relevante tjenester innen området for å supplere disse. Blant det materiale vi antar vil være av størst verdi gjelder den norske lovrevisjonen (NOU 1997: 19) og spesielt et ”lovspeil” som sammenligner personregisterloven, forslag til ny lov og personverndirektivet (se forrige side). Vi har også etablert en artikkelsamling på disse nettsidene med 12 artikler om personvern. Flere av disse er bare publisert på våre nettsider eller har for øvrig bare en beskjeden spredning.
AFINs nettsider
AFINs nettsider har generelt blitt vesentlig forbedret i løpet av 1997, både i form og innhold. Trafikken på sidene har økt betraktelig i løpet av året. Antall oppslag på startsiden har økt fra fra 117 i februar til 145 i november.
Nettsider for Kommunikasjon: Teknologi og Kultur (KTK)
I tillegg til egne nettsider har vi hatt ansvaret for nettsidene til Universitetet i Oslos sentrale innsatsområde for forskning, Kommunikasjon: Teknologi og Kultur. I løpet av 1997 var det en økning fra 1014 oppslag (januar) til 2824 (november) på disse sidene.
Nettsider for Norges forskningsråd
AFIN har også etablert nettsider for Norges forskningsråd. Forskningsprogrammet ”IT og samfunn”, som ble avsluttet i 1997, er dokumentert på egne sider. Programmet ble avsluttet i 1997. Vi har også etablert nettsider for forskningsrådets nye samfunnsvitenskapelige/humanistiske forskningsprogram ”Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi” (SKIKT).
Web-veileder for offentlig forvaltning
I 1997 var AFIN også bidragsyter til ”Det offentlige Norge på nettet”, en veileder i bruk av World-wide Web i offentlig forvaltning. Veiledningen er utgitt av Statskonsult og ble presentert og diskutert på et høringsseminar i Plenumssalen i regjeringsbygget. Seminaret samlet ca 130 deltakere og ble arrangert av AFIN i samarbeid med Planleggings- og samordningsdepartementet og Statskonsult.
Studentforskning om Internett
Det offentliges bruk av Internett er gjenstand for tre hovedfagsarbeider ved forvaltningsinformatikk. En av våre studenter skriver om Stortingets nettsider (etter oppfordring fra Stortinget) og en annen er i ferd med å avslutte et arbeid om Arbeidsdirektoratets nettsider. I tillegg skriver en av hovedfagsstudentene om Internett-bruken i partisekretariatene i Stortinget.
Cand. polit Kai-Ove Nauen leverte i 1997 sin hovedfagsoppgave ved statsvitenskap med tittel «Organisatoriske konsekvenser av informasjonsteknologi». I oppgaven blir det bl.a. undersøkt hvordan noen utvalgte IT-tjenester påvirker beslutningsprosesser i organisasjoner. I oppgaven analyserer Nauen bl.a departementenes bruk av e-post.
Etter oppdrag fra Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) har AFIN i samarbeid med innsatsområdet KTK gjennomført to mindre studentprosjekter med kartlegging av den offentlige forvaltningens bruk av World-wide Web-teknologien. Stud. polit. Espen Marius Foss har kartlagt organisering og arbeidsdeling i 6 store statsetater når det gjelder elektronisk informasjon på nettsider. Stud. jur. Eivind Wiese Vigeland har kartlagt etatenes innformasjonsinnhold og tjenestetilbud på Internett for øvrig. Begge undersøkelsene omfatter Skattedirektoratet, Rikstrygdeverket, Arbeidsdirektoratet og Statens lånekasse for utdanning. I tillegg er det valgt to etater spesielt for hver av de to studiene. Begge rapporter blir utgitt i AFINs notatserie (nr 1/98 og 2/98).
(innhold)
FORVALTNINGSINFORMATISK NOTATSERIE
| 1/97 | Dag Wiese Schartum |
| ”Hva vil vi egentlig med informasjonsteknologien?” | |
| 2/97 | Dag Wiese Schartum |
| ”Noen kommentarer til NOU 1997:19 «Et bedre personvern»” | |
| 3/97 | Kyrre Eggen |
| ”Noen aspekter mellom ytringsfriheten og ny lov om behandling av personopplysninger.” | |
| 4/97 | Henning Herrestad |
| En kort presentasjon av boken ”Formal Theories of Rights” |
(innhold)
FORVALTNINGSINFORMATISK LABORATORIUM – FILAB
Forvaltningsinformatisk laboratorium - Filab - er både navnet på et rom som inneholder endel utvalgt datautstyr og programvare, og betegnelsen på et knippe funksjoner:
En laboratorium-funksjon
Studentene skal kunne vinne praktisk erfaring med eksisterende programsystemer som anvendes av forvaltningsorganisasjoner. Studentene skal kunne ha tilgang til prototyper og eksperimentelle systemer fra privat og offentlig virksomhet. Studentene skal selv kunne eksperimentere, f.eks i tilknytning til arbeidet med hovedfagsoppgaven.
En undervisningsfunksjon
Filab skal kunne nyttes i undervisningen bl.a ved at teoretiske synspunkter kan illustreres/utdypes ved hjelp av de tekniske ressursene knyttet til Filab.
En servicefunksjon
Filab skal kunne tilby studentene slik maskin- og programvare som anses nødvendig for en vellykket gjennomføring av hovedfagsstudiet.
En funksjon som systembibliotek
Filab skal kunne tilby dokumentasjon til en lang rekke saksbehandlingssystemer i offentlig og privat forvaltning.
Maskinutstyr på Filab
Pr. desember 1997 er Filab-rommet utstyrt med en Power Macintosh 7100, to IBM P100 PC’er samt to REC P166 PC’er og en HP 6MP laserskriver. To REC 120 PC’er frigjort for bruk til lesesalene med tanke på oppgaveskrivende studenter og avløser dermed de siste av de såkalte OL PC’ene (IBM 486SX). I tillegg til utstyret plassert på Filab finnes også bærbare PC’er til utlån samt en testmaskin som for tiden kjører Linux.
Utviklingen av Filab
IT midlene ved AFIN ble i 1997 primært brukt til en påkrevet oppgradering av kontormaskinene. Dette kom også Filab og studentene til gode ved at det frigjorte utstyret ble brukt for å erstatte de eldste studentmaskinene. Ved utgangen av året er situasjonen på Filab og lesesaler tilfredsstillende hva maskinvare angår. Filab fortsetter dermed å tjene sin funksjon som en sentral ressurs for avdelingens studenter og andre tilknyttede brukere.
Brukerenes tilgang til privat utstyr synes å være bedre enn tidligere, men aktivitetsnivået på Filab er likevel fortsatt høyt. Målsetningen om at tilbudet på Filab skal være fleksibelt nok til å møte endringer i bruksmønster kan derfor sies å være oppfylt. Selv om målet om Filab som et tilbud til andre miljøer ikke er nådd i den grad vi har ønsket har det også her vært en positiv utvikling i den forstand at andelen brukere som ikke er avdelingens egne hovedfagsstudenter er større enn tidligere.
I 1998 planlegges ingen endringer av utstyret på Filab utover det som må anses å være nødvendig oppgradering. Innsatsen vil i større grad enn tidligere bli rettet mot og nye aktiviteter prosjekter og brukergrupper. I løpet av 1998 vil AFIN og IRI således initiere et intranettprosjekt, og aktiviteten vil i større grad enn tidligere bli rettet inn mot forskere tilknyttet AFIN og IRI.
Tilbudet på Filab
Ved starten av året 1998 finner man på Filab bla:
- Norsk Elektronisk Skattebibliotek
- Lignings ABC
- Sarepta Advokat
- Akelius Dokument og Skatt
- ISAP, sikkerhetsanalyseverktøy
- Veivalg 96 (Arb.direktoratet)
- Et utvalg mindre ekspert-systemer og prototypertil bruk i undervisningen
- Infodoc pasientjournalsystem
- Red Hat Linux
- Tilgang til Lovdata, BIBSYS
- Medline, CELEX
- Sambok og flere andre eksempeldatabaser innen humaniora litteratur, historie etc.
- Full Internet-tilkobling og tilhørende programvare herunder muligheter for lyd og videokonferanse
- Tekstbehandling, Regnark, Databaser og Presentasjons- programvare
- Programmeringsverktøy
- Scanner m/OCR programvare
- Kommunikasjon via modem
(innhold)
DAG WIESE SCHARTUM
Artikler
Proportional Control?
I: International Review of Law and Computers & Technology, Volume 11 No. 1, pp. 107 – 116, 1997 (Journals Oxford Ltd) og
I: Computer in Human Behavior, Vol. 13, No. 4, pp. 543 – 557, 1997 (Elservier Science).
Hva vil vi egentlig med informasjonsteknologien?
I: NRK/SOLs Valg-Web,
http://www.sol.no/snpub/NrkValg/index.cgi?art=1363857&kategori=Digital%5fframtid&mal=Digital%5fframtid og
I: Forvaltningsinformatisk notatserie 1/97
Forslaget til ny lov om behandling av personopplysninger,
I: Forvaltningsinformatisk notatserie 2/97 og
I: http://www.jus.uio.no/iri/afin/person_nett/pvsider.htm
Elektronisk informasjon – Hva skal den være til?
I: Statens informasjonstjenestes årsrapport 1996, s 24 – 29 og
I: http://www.si.dep.no/aarsmelding/artikler.html#scartum
Personvernrettens inntog?
I: Juristkontakt 2/97 s 2 – 7, Medlemsblad for Norges juristforbund og
I: http://www.jus.uio.no/iri/afin/person_nett/pvsider.htm.
Personvern og pressefrihet
I: http://www.jus.uio.no/iri/afin/person_nett/pvsider.htm
Hvordan kan den digitale revolusjonen utnyttes innenfor helsevesenet i en tid hvor etterspørsel etter helsetjenester øker kraftig?
I: http://www.jus.uio.no/iri/afin/person_nett/pvsider.htm.
Foredrag
IT-utviklingen og dens betydning for arbeidsoppgaver, informasjonsflyt og organisering,
Opplæringsseminar, Administrasjonsdepartementet, Oslo 6. januar 1997.
Personvern og effektivitet: Hva er konflikten?
Innlegg på konferanse om næringsutvikling, Nordmøre Næringsråd, Kristiansund 23. januar 1997.
Personvern: et hinder for offentlighet i forvaltningen?
Innlegg på seminar arrangert i samarbeid med Kommunikasjon: Teknologi og Kultur, Oslo 29. januar 1997.
Rettslige aspekter ved arbeidsflytsystemer
Innlegg på seminar om arbeidsflytsystemer, Den norske dataforening, Oslo 25. februar 1997.
Elektronisk informasjon som ledd i en ny informasjonsstrategi?
Innlegg på konferansen ”Elektronisk offentlig informasjon – muligheter og fallgruber”, arrangert av AFIN og innsatsområdet Kommunikasjon: Teknologi og Kultur, Oslo 10. mars 1997.
Informasjonssamfunnet. Endringer for offentlig forvaltning og for samfunnsplanlegging.
Innlegg på Samplankurset, Kommunenes sentralforbund, Miljøverndepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet, Trondheim 14. mars 1997.
Internettutviklingen og dens betydning for offentlig informasjon
Innlegg på Statskonsults seminar om formidling av offentlig informasjon over Internett, 19. mars 1997.
Hva kan, og hva bør legges ut på offentlige web-tjenere – muligheter og fallgruber
Innlegg på Statskonsults seminar om formidling av offentlig informasjon over Internett, 19. mars 1997.
Skatte og avgiftskontrollen i informasjonssamfunnet
Innlegg på konferanse om finansielle nettransaksjoner, Skattedirektoratet, Oslo, 8. april 1997.
Informasjonstilgang og informasjonsflyt i fremtidens offentlige forvaltning
Innlegg på seminar i Sosialdepartementet, Oslo 30. april 1997.
Taushetsplikt eller offentlighet – hvordan bør avveiningen være?
Innlegg på seminar for dagspressen, Oslo ligningskontor, 13. juni 1997.
Et bedre personvern? Presentasjon av NOU 1997: 19.
Innlegg på medlemsmøte i Norsk forening for jus & edb, 27. august 1997.
Personvern og arbeidsliv
Innlegg på høringsseminar om NOU 1997: 19, i samarbeid med Landsorganisasjonen i Norge, Oslo 28. august 1997.
Personvern og forsikringsvirksomhet
Innlegg på høringsseminar om NOU 1997: 19, i samarbeid med Norges forsikringsforbund, Oslo 29. august 1997.
Forvaltningsloven og elektronisk saksbehandling
Innlegg på seminar om elektronisk saksbehandling, Statskonsult 8. september 1997.
Personvern og forskning
Innlegg på høringsseminar om NOU 1997: 19, i samarbeid med de nasjonale forskningsetiske komiteer og Norges forskningsråd, 10. september 1997.
Bruk av personprofiler og kundeprofiler i et elektronisk marked
Innlegg på den XIII Nordisk konferanse i rettsinformatikk, Bergen 17 - 19. september 1997.
Elektronisk offentlig informasjon – hva skal den være til?
Innlegg på internseminar i Statens informasjonstjeneste, Oslo 25. september 1997.
Internettutviklingen og dens betydning for offentlig informasjon
Innlegg på Statskonsults seminar om formidling av offentlig informasjon over Internett, 29. september 1997.
Hva kan, og hva bør legges ut på offentlige web-tjenere – muligheter og fallgruber
Innlegg på Statskonsults seminar om formidling av offentlig informasjon over Internett, 29. september 1997.
Hva vil en ny personvernlovgivning bety for sikkerhetsarbeidet?
Innlegg på medlemsmøte i Norsk sikkerhetsforening, 7. oktober 1997.
Hvordan kan den digitale revolusjonen utnyttes innenfor helsevesenet i en tid hvor etterspørsel etter helsetjenester øker kraftig?
Innlegg på seminaret Den digitale revolutionen. Samhällsmässiga möjligheter och konsekvenser, Kgl. norske ambassade Stockholm og Uppsala universitet, Uppsala 14. oktober 1997.
Ny personvernlov,
Innlegg på Forum for eiendomsinformasjons konferanse, Norges karttekniske forbund, Oslo 23. oktober 1997.
Offentlig innsyn og offentlig informasjonsvirksomhet
Innlegg på konferansen Informasjonsfrihet og det offentlige rom, Norsk bibliotekforening og Forum for offentlig informasjon, Oslo 26. november 1997.
Verv mm
I 1997 har fagansvarlig, Dag Wiese Schartum, bl.a deltatt i følgende faglige aktiviteter utenfor universitetet:
- Medlem av Personregisterlovutvalget (som har fremmet forslag om revisjon av personregisterloven, se NOU 1997: 19).
- Nestleder i Nasjonal fagråd for informasjonsvitenskap.
- Medlem av Programkomiteen for Informasjonsteknologi og samfunn i Norges forskningsråd.
- Koordinator og medlem av styringsgruppen for Universitetet i Oslos sentrale innsatsområde “Kommunikasjon: Teknologi og Kultur”.
- Medlem av arbeidsgruppe for utarbeidelse av “Det offentlige Norge på nettet”, veileder i bruk av World Wide Web for offentlig forvaltning. I samarbeid med Statskonsult, Statens informasjonstjeneste, Statens forvaltningstjeneste og New Media Science.
- Medlem av referansegruppen for arbeid med lov om helseregistre.