«… arbeidsgivere legger vekt på disse tingene…»

Stilling som vitenskapelig assistent har en rekke faglig, sosiale og ikke minst karrieremessige fordeler. Hvordan er livet som vitass, hvordan oppleves det å være i fagmiljøet, og hvorfor skal en skrive 60 poengs masteroppgave? Vitassene ved Institutt for privatrett Amie Jagne Sørensen, Astrid Iversen og Jon Gudbrand Fliflet svarte på dette.

Fra venstre: Jon Gudbrand Fliflet, Jenni Maria Nossum, Amie Jagne Sørensen, Helena Lie Norum og Astrid Iversen. Vitasser ved IFP 2014.

Hvorfor søkte du stillingen som vitass?

Amie: Bakgrunnen for at jeg søkte var at jeg ønsket å skrive 60-studiepoengs avhandling og fordype meg i et tema over en lengre periode. Ettersom det er et stort prosjekt å gi seg i kast med, fremstod stillingen som vitenskapelig assistent som en fin mulighet til å gjøre dette. Da instituttet utlyste en såkalt åpen vitass-stilling, der jeg selv kunne bestemme avhandlingstema, søkte jeg. Som vitenskapelig assistent får man egen kontorplass med PC og man blir inkludert i forskningsmiljøet på instituttet.

At man får betalt for vitas-stillingen var selvfølgelig også et pluss, da man ikke behøver å tenke på eventuelle andre deltidsjobber.

 

Konsultasjon i Viggo Hagstrøms sal

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvordan opplever du miljøet ved IfP, sosialt og faglig?

Astrid: Både sosialt og faglig er det veldig godt. Instituttet har felleslunsj hver onsdag. Når det er en hyggelig og avslappa stemning rundt lunsjbordet er det en lav terskel for å ta kontakt med professorene for å drøfte faglige spørsmål. I tillegg har man anledning til å delta på de mange faglunsjene, hvor ulike temaer presenteres og diskuteres. Det er også et godt samhold mellom de vitenskapelige assistentene fra de ulike instituttene, vi møtes ofte til kaffepauser og hvert semester arrangeres det vitass-fest. I det hele tatt er det veldig hyggelig å være vitass.

 

Jenni Marie og Astrid på vitass-kontoret

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva er "utbyttet" for deg i å skrive 60 poengs oppgave mht videre karriere?

Jon Gudbrand: Jeg tror absolutt at erfaringen som vitenskapelig assistent kommer positivt med i arbeidslivet. Det å fordype seg i en problemstilling over en lengre periode er både krevende og lærerikt. Man lærer mye av selve skriveprosessen: erverve kunnskap, strukturere og videreformidle en juridisk problemstilling. På tross av god backing fra instituttet jobber man selvstendig over lengre tid.

Astrid: Jeg håper og tror at arbeidsgivere legger vekt på disse tingene. Som vitenskapelig assistent blir man invitert til å delta på ulike arrangementer, både hos offentlige og private arbeidsgivere. Ikke minst er det en fin erfaring å ha med seg dersom man på et senere tidspunkt skal søke stilling som doktorgradsstipendiat eller andre stillinger ved fakultetet.

Jon Gudbrand ved skrivepulten på vitass-kontoret

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tekst og foto: Eva Dobos

 

Emneord: vitass
Publisert 23. okt. 2014 14:45 - Sist endret 21. sep. 2016 15:00