- Ikke en rettstat verdig

Kontrollen av grønne bevegelser i Europa er i endring.

Demonstrasjon mot bruk av mafialovgivning mot dyrevernbevegelsen i Østerike. Kilde: Wiki commons.

- Nyere forskning viser at private sikkerhetsselskaper, økonomiske interessegrupper og nasjonalstaten i økende grad utveksler etterretning, og redskaper som kan brukes for å kontrollere miljø- og dyrevernsbevegelser i Europa.

Forskning om sosiale bevegelser viser mange eksempler på hvordan økt kontroll av aksjonsgrupper som beskrives som voldelige og ekstreme, også fører til overvåking og tiltak som rammer bevegelser som ikke utfører ulovlige aksjoner.

- Dette reiser viktige spørsmål om grensegangen mellom statens kontroll og individets rettssikkerhet generelt, og spesielt statlig kontroll av sosiale bevegelser og individers demokratiske rett til å ytre seg og protestere, sier stipendiat Rune Ellefsen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS).


Sosiale bevegelser og statlig kontroll

Ellefsens doktorgradsprosjekt skal undersøke hvorfor og hvordan deler av miljø- og dyrevernbevegelsene i Europa utøver ikke-voldelige lovbrudd som politisk praksis. Spesielt ønsker han å se på motreaksjoner og kontrolltiltak som dette utløser - fra både offentlig og privat hold.

- Tiltak for å bekjempe politiske lovbrudd har også rammet ytrings- og demonstrasjons-friheten i Norge, forteller Ellefsen.

Våren 2010 innførte Oslo-politiet en forbudssone for ytringer mot pels. Forbudet gjaldt i en radius av 250 meter rundt byens pelsforretninger. Politiet oppga som begrunnelse for denne «forbudssonen» at det hadde blitt et høynet konfliktnivå mellom pelsdyrnæringen og dyrevernaktivister.

- Vi opplever dette som et forsøk på å kvele en politisk bevegelse fordi handelsstanden ikke liker den, uttalte dyrevernaktivisten Erling Sem til Aftenposten.

Kort tid etter iverksatte Amnesty International en utredning av politiets forbudssone ved å leie inn advokatfirmaet Wiersholm. Det ble konkludert med at:

- … [H]endelsen retter søkelys mot det faktum at pelsdyrmotstanderne i Norge har fått sin ytringsfrihet sterkt begrenset. Regler som er ment å ramme dem som ikke bruker fredelige midler, rammer i praksis alle likt. Det er ikke en rettstat verdig, uttalte generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International forteller Ellefsen.
 

Når ny politikk gir gamle lover ny mening

Ellefsen avsluttet nylig et prosjekt som undersøkte hvordan Østeriske myndigheter tok i bruk mafia-lovgivning for å overvåke og rettsforfølge dyrevernorganisasjoner fra 2006 til 2010.

- Dette var mye omtalt i Østeriske medier og offentlig debatt - og satte fokus på uheldig sammenblanding av lovanvendelse, makt og politikk. Forfølgelsen av den Østeriske dyrevernbevegelsen illustrerer hvordan lovverk anvendes svært kreativt, og til formål som var fjernt fra lovens hensikt da den ble vedtatt.

Mafialovgivningen ga Østerisk politi fullmakt til å bruke inngripende overvåkningsmetoder som rom og telefonavlytting. Politiet fikk myndighet til å infiltrere dyrevernbevegelsen ved å ta del i arbeidet og å utgi seg som aktivist for å forsøke avdekke ulovlige aksjons-metoder. Påtalemyndighetenes arbeid resulterte blant annet i at 13 personer ble siktet. Dersom de siktede ble kjent skyldig ville dette ikke kun medført lange fengselsdommer for de siktede, men og åpnet for bruk av mafialovgivningen mot andre sosiale bevegelser i Østerrike.

Rettssaken varte over 100 dager og endte med frifinnelse av alle siktede. Det ble også debatt om hvorvidt hele anti-mafia paragrafen burde fjernes for å unngå liknende hendelser i fremtiden.

Av Per Jørgen Ystehede
Publisert 27. nov. 2012 15:33 - Sist endret 28. nov. 2012 10:19