Partnerdrap er et maskulint fenomen

Det er først og fremst menns behov for kontroll som fører til partnerdrap, viser ny studie.  

Det er i de fleste tilfeller menn som dreper sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer. Partnerdrap utgjorde om lag en fjerdedel av alle drap i Norge i perioden 2000-2009. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Etter mange år med slag, spark og trusler orker hun ikke mer. Hun har kastet noe tøy i en bag og er på vei ut døren. Da kommer han. Slagene kommer uten forvarsel. Hun synker ned, klarer ikke reise seg. Sparkene og slagene er harde. Mot hodet, mage, bryst. De stopper ikke. Så er det slutt.

Det er i de fleste tilfeller menn som dreper sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer. I perioden 1991-2010 ble det begått 166 partnerdrap i Norge - 144 av ofrene var kvinner, 18 var menn. Partnerdrap utgjorde om lag en fjerdedel av alle drap i Norge i perioden 2000-2009.

Internasjonale studier viser at menn dreper når de mister kontrollen over kvinnen.

Susanne Kristine Fjelldalen har i sin masteravhandling "Kvinnen som eiendom - om forståelser av menn som begår partnerdrap" analysert et utvalg rettsdokumenter som omtaler partnerdrap, samt internasjonal forskningslitteratur på området. Avhandlingen er skrevet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved universitetet i Oslo.

Behov for kontroll

- Hvorfor begår menn partnerdrap?

- Internasjonale partnerdrapsstudier knytter på ulike vis slike drap til en manns behov for kontroll over sin partner eller tidligere partner. En slik forståelse bygger på at mannen ofte, forut for drapet, har utsatt kvinnen for vold og trusler for å styre hennes handlinger. Studiene viser til at menn ofte begår partnerdrap når de opplever å miste kontrollen over kvinnen, for eksempel ved et brudd i parforholdet, forteller Fjelldalen.

- Litteraturen viser imidlertid til flere måter å forklare mannens behov for kontroll over kvinnen. For eksempel trekkes patriarkalske samfunnsstrukturer, samfunnsskapte forventninger til menn, og en manns eiertrang knyttet til kvinnens seksualitet frem som mulige forklaringer.

Når kvinner dreper

- Liknende forklaringer knyttes ikke til partnerdrap begått av kvinner. Når kvinner dreper antyder forskning at disse kvinnene ofte har vært utsatt for vold fra sin partner eller tidligere partner. Drapene begås i selvforsvar, eller i andre situasjoner hvor kvinnen har fryktet for sitt eller også sine barns liv.

Verktøy mot vold

Partnerdrap har de siste årene vært i medienes og justissektorens søkelys. På beslutning fra Politidirektoratet ble det i perioden mars 2011 til mars 2012 gjennomført pilotprosjekter, ved Horten og Stovner politistasjon, på bruk av risikoverktøyet SARA (Spousal assault risk assessment guide) i partner- og familievoldssaker. Tanken er at risikoverktøyet skal gi politiet et bedre grunnlag for å vurdere beskyttelsestiltak, for å forhindre nye voldshandlinger.

FjelldalenSusanne Kristine Fjelldalen har skrevet masteravhandlingen "Kvinnen som eiendom - om forståelser av menn som begår partnerdrap" ved Institutt for Kriminologi og rettssosiologi ved UiO. Foto: privat.

-  SARA er en guide/sjekkliste over de tyngste risikofaktorene for partner- og familievold. Guiden er forskningsbasert. Den er utviklet spesielt for bruk innen politiet og andre deler av rettsvesenet, og brukes i dag blant annet i Sverige.

Risikofaktorer

- Hvordan fungerer verktøyet?

- I saker hvor det tidligere har forekommet vold eller trusler benytter politiet verktøyet som en guide for å vurdere risikofaktorene for ny vold. Vurderingen gjøres blant annet på grunnlag av avhør av partene i saken, forteller Fjelldalen.

- Basert på risikovurderingen avgjør politiet hvilke tiltak som skal settes inn for å forsøke å forhindre nye voldshandlinger. Dette kan for eksempel være innføring av voldsalarm, besøksforbud mot den fornærmede part, eller at politiet kommer på uanmeldte hjemmebesøk hos partene i saken. Verktøyet skal gi en økt kvalitet i politiets arbeid med partner- og familievold.

Etterlyser mer forskning

Til tross for at partnerdrap har fått økt oppmerksomhet i Norge de senere år, både av offentlige myndigheter og i media, finnes det per dags dato lite forskning omkring partnerdrap i Norge.

- Da jeg startet arbeidet med masteravhandlingen forelå det, så vidt meg bekjent, ingen bidrag innen kriminologi eller andre fagfelt i Norge som konkret omhandlet partnerdrap. Jeg ble derfor nødt til å støtte meg til internasjonal forskning, forteller Fjelldalen.

- Ettersom partnerdrap utgjorde om lag en fjerdedel av alle drap i Norge i perioden 2000-2009, altså en relativt stor andel, mener jeg det er viktig å studere hvordan særnorske forhold innvirker på en slik forståelse. Dette kan være forhold som vår samfunnsstruktur, politiske system og likestillingspolitikk, oppsummerer hun.

Saken er også publisert på forskning.no 
 

Av Per Jørgen Ystehede og Jorunn Kanestrøm
Publisert 29. mars 2012 09:53 - Sist endret 6. sep. 2017 10:27