Klimaflyktninger rammes hardt av uklare lover

Uklare lover og innvandringsfiendtlig bruk av dem øker klimaflyktningenes lidelser.

Tørke har de siste tiårene blitt normalsituasjonen i Somalia. Illustrasjonsfoto: Vikram Kolmannskog.

«Jeg gjør hva som helst», forteller Ahmed. Han har flyktet fra Somalia, og er intervjuet av forsker Vikram Kolmannskog.

«Jeg tar vaskejobber. Jeg gjør alt for å overleve. En av hovedutfordringene er at vi alle er veldig deprimerte. Vi er «i mellom». En venn av meg prøvde å krysse fra Libya over til Italia og døde i Middelhavet. Hvis vi prøver å dra til Europa, dør vi i Middelhavet. I Somalia dør vi av konflikt og tørke. Løsningen er i hendene på Allah. "

Mennesker og natur i krise

Naturen og klimaet på jorda vår er i endring. Hvert år flykter millioner av mennesker, og flere vil flykte i årene som kommer.

Tørke har de siste tiårene blitt normalsituasjonen i Somalia. Svært mange østafrikanske land ble hardt rammet av tørke i 2011, og sulten rammet Somalia hardt.

Under orkanen Katrinas herjinger i New Orleans i 2005 flyktet flere hundre tusen mennesker, og mange omkom.

Dette illustrerer en generell, global og menneskeskapt trend med høyere temperaturer og flere værrelaterte katastrofer.

I følge FNs klimapanel vil flere hundre millioner mennesker ha flyktet fra hjemmene sine på verdensbasis mot slutten av dette århundret, på grunn av klimaendringer.

Men klimaendringene i seg selv er ikke alene om å skape problemer for flyktningene og for verdenssamfunnet.

Utydelige lover dreper

Lover som regulerer hvilke rettigheter klimaflyktninger har, og deres anvendelse i praksis er også avgjørende. Mange lider ikke og dør ikke av selve værhendelsen, men av indirekte årsaker, forårsaket av flere forhold, inkludert utydelige lover og regler.

Lands og regioners sårbarhet overfor katastrofer henger også gjerne sammen med en rekke faktorer innad i landene, som fattigdom, konflikter og befolkningens tilgang til levebrød. I tillegg viser forskning i flere afrikanske land at sosiale, økonomiske og politiske faktorer påvirker tolkningen og anvendelsen av lovverket som finnes.

I følge FNs klimapanel vil klimaendringene øke faren for væpnede konflikter i årene som kommer, og den globale matproduksjonen forventes å synke, mens etterspørselen etter mat vil øke betraktelig.

Hvilke behov og rettigheter mennesker har som må flykte på grunn av klimarelaterte og andre katastrofer, er usikkert, i følge Vikram Kolmannskog. Han har levert doktorgradsavhandling om klimaflyktningers rettigheter, ved Det juridiske fakultet, UiO.

Klimaflyktninger overses

Klimaflyktninger er grupper av mennesker som ikke flytter av eget ønske, men er presset til å flykte, på grunn av ulike former for klimaendringer og katastrofer.

Disse gruppene har i stor grad vært en oversett type flyktninger, som i begrenset grad har opplevd å få beskyttelse, nytt bosted og hjelp til å skaffe seg levebrød fra myndigheter i eget land eller fra verdenssamfunnet.

Forskning viser at det også i mange tilfeller er andre aktører enn staten som bidrar til å avgjøre hvilken hjelp flyktningene får, som for eksempel lokale klaner.

I sin forskning har Kolmannskog utforsket livene og rettighetene til flyktninger gjennom personlige intervjuer med dem og med myndigheter, FN m.fl., samt analysert lov og rett på området.

Kvinner som samler brenselSelv de som kvalifiserer til formell flykning-status møter en rekke utfordringer knyttet til husly,  matvaresikkerhet, helse, trygghet, arbeid og bevegelsesfrihet. illustrasjonsfoto: Vikram Kolmannskog.

- De fleste på flukt har ikke ressurser eller nettverk til å kunne reise særlig langt. Mange er derfor internt fordrevne, det vil si at de flykter innenfor grensene av landet de bor i.

Kolmannskog forteller at for disse gjelder FNs retningslinjer for internt fordrevne av 1998.

Noen ganger vil imidlertid ikke staten beskytte dem, for eksempel på grunn av deres etnisitet eller status, mens andre ganger mangler staten ressurser.

Da orkanen Katrina rammet USA og evakueringsplanen var at folk skulle bruke sin egen bil, var det særlig de svarte og fattige som ble rammet.

- Her kan vi snakke om brudd på ikke-diskriminering, som er en fundamental menneskerett og et prinsipp i FNs retningslinjer for internt fordrevne.

Men mange klima- og miljøflyktninger ser seg også nødt til å forlate landet de har bodd i. Der i blant Ahmed, en av flyktningene Kolmannskog har møtt.

En klimaflyktnings historie

Ahmed er en av mange somaliske menn som mistet arbeidet og næringsgrunnlaget sitt og måtte flykte på grunn av tørke. Sammen med familien dro han til en flyktningeleir i Mogadishu for å få hjelp.

Men hjelp fra verdenssamfunnet kom ikke, delvis fordi bevæpnede grupper ikke ville slippe internasjonale hjelpeorganisasjoner inn. Dermed ble han og tusenvis av andre klimaflyktninger nødt til å forlate landet.

Mange av Ahmeds med-flyktninger dro til overfylte flyktninge-leire i nabolandet Kenya, hvor de formelt fikk flyktninge-status men ble møtt av en rekke andre utfordringer. Ahmed valgte imidlertid å dra til Egypt:

«Jeg startet i Etiopia der jeg møtte noen fra Oromo-folket. Jeg gikk med dem gjennom Etiopia og Sudan. Vi reiste gjennom Sudan i tre måneder. Jeg krysset ørkenen. Jeg led. I Egypt hjalp Oromo-folket meg og tok meg med til UNHCRs kontor i Kairo. Jeg fortalte dem hvordan jeg mistet familien min i tørken og om borgerkrigen. Jeg har nå fått gult kort (som registrert asylsøker) og jeg venter.»

Utfordringene for disse gruppene av flyktninger er mange, forteller Kolmannskog. I følge forskeren var Ahmeds situasjon fortsatt uavklart da han traff ham.

- Selv de som kvalifiserer til formell flykning-status møter en rekke utfordringer knyttet til husly,  matvaresikkerhet, helse, trygghet, seksuell vold, arbeid og bevegelsesfrihet.

Menneskerettene kan hindre tvangsretur

I motsetning til de fleste andre jurister konkluderer Kolmannskog med at Flyktningkonvensjonen av 1951 og regionale flyktning-lover er relevante for dem som flykter ut fra landet de bor i.

- Selv om de ikke eksplisitt nevner klima, katastrofer eller lignende, er det nemlig slik at menneskerettsbrudd og forfølgelse – som er eksplisitt nevnt – ofte er forbundet med katastrofer som tørke. Mine intervjuer og studier fra Afrikas horn støtter dette.

- Også menneskeretten kan innebære beskyttelse mot tvangsretur til de mest ekstreme katastrofesituasjonene, forteller han.

-Trenger nye og bedre lover

I Europa finnes det omfattende asyl- og flyktningelovgivning. Samtidig øker fremmedhat og innvandringsskepsis.

- Gjennom visumregler, avtaler med transittland og andre tiltak sørger europeiske stater for at mange mennesker ikke får tilgang til beskyttelsen som formelt sett finnes der.

I følge Kolmannskog er det nødvendig å klargjøre hvilke behov og rettigheter klimaflyktninger har, samt å sikre rettighetene bedre blant annet ved å rette fokus på hvordan lov og rett brukes og misbrukes i praksis. Hans avhandling bidrar til det.

-Vi trenger en strategisk bruk av eksisterende lover og en utvikling av nye. Samtidig må vi være oppmerksomme på at formelle lover ikke er hele løsningen. Vi må ta hensyn til lokale kontekster og en rekke ikke-juridiske faktorer for å sikre reelle rettigheter for mennesker på flukt, mener Kolmannskog.

Av Jorunn Kanestrøm
Publisert 25. apr. 2014 07:57 - Sist endret 14. mai 2014 17:08