Nigerianske migranter risikerer livet for drømmen om Europa

Selv om sannsynligheten for å få asyl er liten, velger mange nigerianere å reise til Europa. Hva som motiverer dem til å dra, og hvordan myndighetene forsøker å hindre dem, er noe av det professor May-Len Skilbrei skal finne ut av i forskningsprosjektet MIGMA.

Fra filmen Becky's Journey, en dokumentarfilm om en 26 år gammel nigeriansk kvinne som vil reise til Europa. Regissør er MIGMA-deltager Sine Plambech. Foto: S. Plambech

Beckys reise

Becky er en nigeriansk kvinne i 20-årene som drømmer om et liv i Europa. Hun har forsøkt å reise fra Nigeria flere ganger. Første gangen betalte hun 50 000 NAIRA (3 000 NOK) for falske reisedokumenter, men ble stoppet allerede på flyplassen i Nigeria.

Becky vet at hun må selge sex hvis hun kommer fram for å tjene penger. 

- If you do not want to do prostitution – don’t bother to go to Europe.

Hun kjenner en som selger sex i Italia, som har fortalt:

- We make love anywhere. As long as the man pays me my money.

Becky mener at dette er den beste muligheten hun har til et bedre liv.

- The ones I have seen doing prostitution they all look beautiful when they come back to Nigeria, forteller hun.

Becky. Foto: S. Plambech
Becky. Foto: S. Plambech

I 2011 gjorde hun sitt andre forsøk på å krysse den europeiske yttergrensen. Reiseutgiftene ble betalt av en kvinnelig hallik som allerede befant seg i Italia. Sammen med en gruppe andre migranter ble hun fraktet gjennom Sahara til Libya. Fra Libya skulle reisen gå videre over Middelhavet til Italia.

Etter 10 dager i Saharaørkenen tok mat og vann slutt. Ikke alle migrantene overlevde reisen. Da de endelig kom frem til Libya brøt borgerkrigen ut, og det var ikke lenger mulig å krysse Middelhavet. Etter å ha holdt seg i skjul i Libya i to måneder måtte hun reise tilbake til Nigeria. Heller ikke på tilbakereisen overlevde alle. På tross av to mislykkede forsøk forteller Becky at hun ikke har gitt opp drømmen om Europa.

Blandede signaler

Vi møter Becky i en prisvinnende dokumentarfilm av Sine Plambech, som er en av deltagerne i forskningsprosjektet MIGMA – Transnasjonalisme ovenfra og nedenfra. Migrasjonshåndtering og hvordan migranter håndterer egne liv, ledet av professor May-Len Skilbrei. Et av spørsmålene Skilbrei ønsker å få svar på er hva som påvirker migrantene når de velger hvilke land de skal reise til og måten de kommer seg dit på.

- Innvandringsminister Sylvi Listhaug har sagt at norske myndigheter må sende signal til omverdenen om at det er vanskelig å få asyl i Norge. Det hun glemmer er at norske myndigheter ikke er de eneste som «sender signaler» og er med på å påvirke informasjonen som migranter mottar. Migranter utveksler informasjon med hverandre, og det hender også at de får sann eller usann informasjon av mennesker som utnytter deres sårbare situasjon. Selv om Listhaug snakker til migrantene, er det ikke sikkert at de velger å høre på det hun har å si.

Skilbrei har i en årrekke forsket på kvinners erfaringer med prostitusjon, menneskehandel og migrasjon. I MIGMA ser hun nærmere på europeiske myndigheters forsøk på å returnere nigerianske migranter tilbake til hjemlandet. Andre forskere som deltar i prosjektet vil studere europeiske myndigheters innsats for å styre om og hvor migranter drar – og hvordan migranter gjør sine valg.

- Gjennom forskningen min har jeg siden begynnelsen av 2000-tallet møtt irregulære migranter som gjør sitt beste for å få hverdagen til å fungere i en situasjon uten rettigheter og med frykt for å bli oppdaget av norske myndigheter. Dette gjorde meg tiltagende interessert i politikken og institusjonene migrantene møter, forteller Skilbrei.

Schengen – felles regelverk og felles praksis?

MIGMA undersøker Norges forsøk på å returnere migranter fra Nigeria. Foto: S. Plambech

- Dette er et spesielt viktig tidspunkt å studere utviklingen på. Mange europeiske land har innført eller planlegger endringer i politikk og praksis som er ment å gjøre det vanskeligere og mindre attraktivt å reise til Europa. Det er ikke første gangen det europeiske samarbeidet om håndtering av migrasjon møter på hindringer, men det er mulig at den nåværende situasjonen utfordrer fellesskapet såpass mye at statene tar tilbake en del av den myndigheten de fram til nå i økende grad har delegert til overnasjonale organer. I MIGMA fokuserer vi spesielt på returmigrasjon, og det er ikke vanskelig å se for seg at samarbeidet om dette og hver enkelt stats praksis ser veldig annerledes ut når mange av de nyankomne får avslag og utreisefrist i tiden som ligger foran oss, forklarer Skilbrei.

Lovverk og byråkratisk praksis på tvers av landegrenser

Professor May-Len Skilbrei. Foto.: P.J.Ystehede

- Når vi snakket om migrasjonspolitikk, snakker vi ofte om regelverk og institusjoner. Det er viktig å forstå hvordan regelverket håndheves. De siste årene har jeg intervjuet mange som jobber i utlendingsfeltet, og jeg mener det er viktig å få økt forståelse for deres arbeidsformer og institusjonelle rammevilkår. Kriminologer og rettssosiologer er veldig opptatt av at lov på papiret ikke er det samme som lov i praksis. Sett av lover virker sammen, ikke bare i den forstand at de veksler på å brukes, men også at de i praksis påvirker hverandre. Norge håndterer ikke bare migrasjon og returmigrasjon gjennom utlendingsloven; hva norske myndigheter kan og ikke kan gjøre hjemles i mange andre lover og regelverk også. I tillegg styres den norske politikken av internasjonale lover og praksis. Dette gjør at utlendingsfeltet er et komplekst felt som stadig er i utvikling. Heldigvis har vi en jurist med oss på laget som kan hjelpe oss med å forstå internasjonale og nasjonale normer og avtaler på dette feltet.

Svært få får oppholdstillatelse

- Becky er kun en av mange som ofret mye for å reise til Europa. Vi vet at det er svært få nigerianske migranter som kommer til Norge som får oppholdstillatelse, og mange gjør seg vonde erfaringer mens de venter. Det er ofte et sterkt misforhold mellom hva migranter ønsker og hva de kan få. Dette er en av grunnene til at det er viktig å få mer kunnskap om denne gruppen migranter, og hva som er bakgrunnen for at de velger å reise. Jeg har med meg en gruppe ledene forskere som allerede er godt kjent med feltet, og jeg gleder meg til å samarbeide med dem og til å rekruttere nye forskere til feltet, avslutter Skilbrei.

Av Per Jørgen Ystehede, Marit Fosse
Publisert 15. apr. 2016 11:46 - Sist endret 6. sep. 2016 09:23