Kontrollen med ulovlige protestaksjoner tar stadig nye former

Ulovlige protestaksjoner kan utløse kontrolltiltak som begrenser mulighetene for å aksjonere lovlig, fordi kreative kontrolltiltak fra myndighetene har uforutsette konsekvenser, viser ny forskning.

Fra en demonstrasjon mot Huntingdon Life Sciences og bruken av dyreforsøk i London. Foto: Oli Scarff/Getty Images Press

- Det eksisterer et nært og gjensidig påvirkningsforhold mellom former for protest som utøves, og kontrolltiltakene som iverksettes for å møte disse, forteller Rune Ellefsen.

Ulike aksjonsformer og høyt konfliktnivå

I januar 2018 kunne den britiske avisen Daily Mail fortelle om et ektepar tidlig i 30-årene som ble dømt til henholdsvis 5 og 2 års fengsel. De ble straffet fordi de hadde trakassert ansatte ved et laboratorium som drev med dyreforsøk. Over en 10-års periode hadde ekteparet blant annet satt fyr på ansattes biler, kommet med falske anklager om pedofili og overgrep mot barn, de hadde sendt brev de påstod inneholdt aids - og kommet med en rekke dødstrusler mot de laboratorieansatte.

I følge Daily Mail var ekteparet medlemmer av en radikal dyrevernsgruppe: Stop Huntingdon Animal Cruelty (SHAC). SHAC er en protestkampanje opprettet i 1999 der målet var å presse selskapet Huntingdon Life Sciences (HLS) til å stoppe selskapets dyreforsøk ved å drive de til konkurs. HLS er en av Europas største firmaer som tilbyr oppdrags-forskningsprosjekter med dyreforsøk. SHAC ble utover 2000-tallet en internasjonal bevegelse.

Bevegelsen tok i bruk en rekke lovlige aksjonsformer som utdeling av løpesedler, arrangering av demonstrasjonstog, men SHAC aktivister utførte også en rekke ulovlige og alvorlige sabotasjeaksjoner for å ramme de deler av den farmasøytiske industrien som drev med dyreforsøk. Konfliktnivået ble så høyt at britiske myndigheter etter hvert så på kampanjen som en trussel mot den britiske økonomien, og SHAC’s aksjoner førte til at den europeiske unionens byrå for politiarbeid og kriminaletterretning - Europol - økte innsatsen mot «dyrevernekstremisme».

SHAC-HLS konflikten, som involverte britiske myndigheter, politi, strafferetts- og bransjeaktører er tema for avhandlingen til Rune Ellefsen som ser på forholdet mellom protestbevegelser som bryter loven, og den statlige og private kontrollen av disse.  

- Jeg har observert rettssaker, gjennomgått medieomtalen av saken i britisk presse, intervjuet sentrale aktivister, representanter for politiet, HLS og mot-grupperinger som er kritiske til SHAC og radikale dyrevernere, forteller Ellefsen.

Bekjempelsen av politiske lovbrudd utløser nye kreative kontrollformer

- Avhandlingen viser hvordan myndigheter, strafferettsaktører og private bransjeaktører samarbeidet og utviklet nye kreative metoder for å oppløse SHAC kampanjen – noe de til slutt lyktes med, forteller Ellefsen.

Blant de som ble intervjuet i britisk politi, og av forskere, ble det imidlertid uttrykt bekymring over at private aktører ble gitt såpass stor innflytelse på politiets arbeid, da dette står i fare for å undergrave dette arbeidets legitimitet.

Bransjeaktørene fikk til slutt nærmest fullt gjennomslag for sine krav om en rekke spesifikke tiltak mot SHAC-aktivistene, etter aktiv lobbyvirksomhet rettet mot myndighetene og tett samarbeid med politiet.

Eksisterende lover tiltenk andre typer kriminalitet (for eksempel mot pengeutpressing - conspiracy to blackmail) ble nå brukt for å stoppe SHAC-kampanjen. De førte blant annet til mer konfronterende politikontroll av demonstrasjoner, økte straffer for protester som bryter loven, kriminalisering av aksjonsformer som tidligere var lovlige, innføring av nye lover som økte mulighetene for å slå hardere ned på ordensforstyrrelser, strengere prøveløslatelsesvilkår (som forbud mot omgang med andre dyrevernaktivister) og forbud mot enhver form for protest mot dyreforsøk.

- Kontrolltiltakenes suksess hadde imidlertid uønskede konsekvenser. For eksempel ble mulighetene for lovlig protest innskrenket i Storbritannia. De nye kontrollmetodene som ble utviklet har i tillegg spredt seg, og er siden tatt i bruk overfor andre bevegelser og lovlige protester. Slik har konflikten, og de nye kontrollformene som ble utviklet i den, fått vidtrekkende konsekvenser, forteller Ellefsen.

Protest og kontroll påvirkes gjensidig av hverandre

- Protestbevegelsen jeg har undersøkt aksjonerer for dyrs rettigheter, men det analysen handler om er forholdet mellom slike protestbevegelser og de ulike aktørene som forsøker å kontrollere dem, forteller Ellefsen.

Ellefsen har vært spesielt opptatt av hvorfor og hvordan partene i konflikten har blitt påvirket av hverandres handlinger. Avhandlingen bidrar til forskningen om sosiale bevegelser, politisk motiverte lovbrudd og den statlige-private kontrollen av disse.

Rune Ellefsen. Foto: UiO

- Min forskning viser at det eksisterer et nært og gjensidig påvirkningsforhold mellom de formene for protest som utøves, og kontrolltiltakene som iverksettes for å møte disse, forteller Ellefsen. Taktikkene som tas i bruk av hver av partene får konsekvenser ved at de utløser direkte motreaksjoner. Disse påvirker i sin tur retningen konflikten tar. Avhandlingen viser hvordan den gjensidige påvirkningen kommer til uttrykk gjennom hele konfliktens 15-årige varighet, forteller Ellefsen. Å spore slike samhandlingsprosesser er sentralt for forstå hvorfor aktørene gjør som de gjør, og på hvilke måter taktikkene de bruker blir endret og utviklet underveis i konflikten.

Konflikten eskalerer

I 2007 kulminerte konflikten mellom SHAC, Huntingdon Life Sciences og myndighetene forteller Ellefsen. Da var over 700 politifolk engasjert i et koordinert raid mot aktivistene i Storbritannina, Nederland og Belgia, mens den siste rettssaken ble avsluttet i februar i år.

- Den viktigste lærdommen en kan trekke fra denne saken, mener Ellefsen, er viktigheten av å ikke bare studere en side av en konflikt. Radikalisering bør forstås og studeres som en relasjonell prosess, hvor også aktivistenes motparter spiller helt avgjørende roller. Det er problematisk å forstå radikalisering som noe som bare drives fram innenfra i en bevegelse. Min studie av SHAC og de mottiltakene dette utløste – har fått fram hva som fort kan bli uønskede konsekvenser av politiets arbeid.

Ved å utforske samhandlingsprosesser mellom partene har Ellefsens studie funn som skiller seg fra andre studier med individuelle forklaringsmodeller og teorier som ser sosiale bevegelser alene som pådriverne i radikaliseringsprosesser. Avhandlingen viser, i likhet med tidligere forskning, at økt bruk av «harde» kontrolltiltak mot protestgruppene bidrar til radikaliseringen og eskalering av konflikten – i hvert fall på kort sikt, avslutter Ellefsen.

Kilder

Ellefsen, Rune (2018) Performing and policing transgressive protest: A relational approach to the SHAC-HLS conflict in Britain (1999–2014). PhD-avhandling

Artikler:

Medieoppslag

Av Per Jørgen Ystehede og Jorunn Kanestrøm
Publisert 22. mars 2018 13:39 - Sist endret 26. mars 2018 10:32