Drar hjemmefra for å kjempe og drepe for IS
Stadig flere ungdommer fascineres av voldelig jihadisme. Jihadisme tiltrekker seg særlig de med fortid som rusbrukere og kriminelle. I Fredrikstad i 2013 og 2014, reiste tre kompiser til Syria. De hadde vært venner lenge – hengt sammen, røyka hasj sammen og drevet med gaming (spilt dataspill). Det var kun ett år før de dro til Syria at de hadde vist tegn til å være opptatt av religion. Samtidig i 2013 i Storbritannia, ble Mohammed Emwazi (født i 1988) meldt savnet av sin familie. Mohammed ble ett år senere gjenkjent som en av gjerningspersonene på en video som viste drapet på den amerikanske journalisten James Foley. Foley ble halshugget. Mohammed ble senere kjent i media som ‘Jihadi John’, og selv om det finnes ulike beskrivelser av ham før drapene, bildet som en sitter igjen med er et menneske som mer drev med småkriminalitet enn militant islamisme.
Dette er bare noen av flere unge menn som de siste årene har dratt fra sine hjembyer i Europa for å kjempe og drepe for ISIS i Syria. De fleste har ikke religiøs bakgrunn, men spenningen som en gang lokket dem til gatekulturen, gjør at de nå tiltrekkes radikaliserte muslimske grupperinger sier professor i kriminologi, Sveinung Sandberg.
Et nytt fenomen
Det virker som om sammenblandingen av gatekulturer og voldelige jihadistiske subkulturer har kommet så lang at det til og med er konflikter på gateplan om religiøse forhold, forteller professor Sveinung Sandberg.
I Bergen var det et masseslagsmål som politiet forklarte hadde utgangspunkt i ISIS. De to gruppene som slåss hadde ulikt syn på terroristorganisasjonen. Det kan ha vært andre årsaker til voldsbruken, men bare det faktum at terroristorganisasjoner blir brukt som legitimering av vold blant kriminelle grupper viser at det har skjedd noe nytt i Norge. Sandberg leder nå et team forskere ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet som ser nærmere på radikaliseringsprosesser i gatekulturen og motstand mot radikalisering blant unge norske muslimer.
Gatekultur i endringer
Sandberg forteller at for 10 år siden så var religiøs tilhørighet en klar indikator på å ønske seg bort fra en kriminell løpebane. Islam var en hovedgrunn for å slutte med for eksempel dop-salg og slå seg til ro. Sandberg har lang erfaring med etnografiske studier av kriminelle gatekulturer og har tidligere utgitt boka Gatekapital om hasjselgere langs Akerselva. «Gatekapital» er begrep som beskriver kunnskapen og kompetansen i gatekulturen. Eksempler på dette er ting som å vite hvordan en slåss, kunnskap om rusmidler og hvordan unngå «å bli tatt» av politiet, forklarer Sandberg.
Det var før et klart skille mellom gatekultur og Islam. Det var ikke noen annen måte å bli straight på, å bli en ordentlig muslim, enn å slutte med kriminalitet. Du kunne ikke bruke ferdighetene ervervet fra gata til å bli martyr. I en studie fra Frankfurt om unge muslimske dopselgere utført tidlig på 2000-tallet fant nettopp kriminologen Sandra Bucerius dette skillet. Bucerius, som også bidrar til forskningsprosjektet til Sandberg, fant blant annet at dop selgere med islamsk bakgrunn ikke ønsket selge til kvinner og foretrakk å selge cannabis i stedet for hardere stoffer. De så på penger fra dop-salg som «Haram Paras» (urent) og at de ikke kunne brukes. Dette har endret seg og i dag rekrutterer voldelig jihadister åpent ungdommer på gata og tar i bruk gatekulturens symboler - som for eksempel musikk, klær og grafitti – for å tiltrekke seg nye rekrutter, forteller Sandberg.
Hvorfor «gangstere» blir jihadister
Det er en rekke grunner til hvorfor gangstere blir jihadister. Mange får dekket behov som det å føle tilhørighet, å være del av et fellesskap. Det appellerer også til opprørstrang - det å være mot storsamfunnet – behov for spenning og å få adrenalin kick. Det finnes også en stolthet i det å være «de verste av de verste». For noen «gangstere» appellerer Islam og jihadisme da denne religiøse vendingen blir sett på som en mulighet til å gjøre opp for gamle synder. Det blir en mulighet for å «reinvestere sin gatekapital» der de kan bruke den kompetansen de har ervervet fra gata, men denne gangen med et formål de mener kan forsvares.
Voldelig jihadisme tilbyr en «moralsk utvei» for råbarka kriminelle. Det tilbyr et rom der de kan får status for sin kriminelle bakgrunn – i motsetning til nesten overalt ellers i samfunnet, sier Sandberg.
Radikalisering, men også motstand
Petter Nesser, som forsker på jihadisme i Europa, har vist at marginaliserte gateungdommer ikke er drivkraften i jihadistiske nettverk. Han kaller dem «misfits» og viser hvordan de ofte blir manipulert av andre aktører utenfor de typiske kriminelle miljøene. De er likevel avgjørende, spesielt i forhold til gjennomføring av aksjoner. PST har også vist at svært mange av de norske fremmedkrigerne til Syria tidligere har vært under mistanke i volds- og narkotikasaker. Mye tyder på at tidligere kriminelle og rusbrukere har blitt viktigere de siste årene, sier Sandberg. Han poengterer likevel at bildet er sammensatt. Sébastien Tutenges er ansatt som post.doc på prosjektet og ser på hvordan jihadisme avvises i gatekulturen.
Det er viktig å huske at de fleste i gatekulturen og kriminelle nettverk er motstandere av voldelig jihadisme. Dette gjør det enda viktigere å forske på og forstå endringene i gatekulturen. Vi må både identifisere og analysere hva som skaper radikalisering, men også identifisere og analysere motstanden mot radikalisering og ekstremisme blant norske ungdommer, avslutter Sandberg.
Kilde: Ilan, Jonathan and Sandberg, Sveinung (2018): How 'gangsters' become jihadists: Bourdieu, criminology and the crime-terrorism nexus. Artikkel under publisering.
Sveinung Sandberg leder et forskningsprosjekt om Radikalisering og motstand finansiert av SAMKUL-programmet ved Norges forskningsråd.
En versjon av saken er også publisert på nettsidene til forskning.no