English version of this page

Disputas: Anette Bringedal Houge

Anette Bringedal Houge ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d : “Thugs” on Trial. Narrating Conflict-Related Sexual Violence in and for International Criminal Justice                

Anette Bringedal Houge

Foto: UiO

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor Peter Scharff Smith, Universitetet i Oslo (leder)
  • Profesor Alette Smeulers, University of Groningen (1. opponent)
  • Professor Susanne Karstedt, Griffith University  (2. opponent)

Leder av disputas

Prodekan Erling Hjelmeng 

Veiledere

  • Professor emeritus Liv Finstad 
  • Førsteamanuensis Inger Skjelsbæk

Sammendrag

Internasjonal strafferett er en viktig aktør i den internasjonale politiske orden, og utgjør en helt sentral informasjonskilde om massevold, krigsforbrytelser og politiske konflikter. Men hvilken type kunnskap og forståelse er det internasjonal strafferett og dens institusjoner egentlig produserer og bidrar med?

Houges avhandling, «Thugs» on trial, handler om hvordan internasjonal strafferett former og muliggjør kunnskap om komplekse former for kollektiv vold. Tematisk fokuserer avhandlingen på internasjonal strafferettslig forfølgelse av konflikt-relatert seksuell vold. Institusjonelt og geografisk er avhandlingens hovedfokus på det Internasjonale tribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY).

Kollektiv handling – individuell skyld
Avhandlingen tar utgangspunkt i kontrasten mellom samfunnsvitenskapelige teorier om deltakelse i krigsforbrytelser – forklaringer som vektlegger struktur og situasjonelle årsaksforklaringer – og den internasjonale strafferettens individualisering av skyld. Mens samfunnsvitenskapene i overveldende grad forstår overgripere som vanlige menn som handler under ekstraordinære omstendigheter – trekker strafferetten fram individet selv som forklaring for volden de tar del i. Kan strafferettens fokus på individet utvide vår forståelse for deltakelse i massevold? Eller er kunnskapen som følger av strafferettens skyldspørsmål grunnleggende problematisk til bruk utenfor rettslokalene?

Avhandlingen fokuserer særlig på hvordan de tiltalte snakkes fram for og i strafferetten av ulike aktører både i og utenfor retten, og hva denne rettsliggjøringen av et bestemt sosialt problem har å si for samfunnets forståelse av fenomenet.

Internasjonal strafferett som historieforvalter
Gjennom fire artikler og en sammenfattende introduksjon bidrar Houge med en analytisk gjennomgang av kunnskapsstatus på et stort og voksende forskningsfelt. Avhandlingen utforsker og vurderer sentrale empiriske kilder til kunnskap om konflikt-relatert seksuell vold, og utvikler en teoretisk og analytisk tilnærming til internasjonal strafferett som fokuserer på rettens rolle som historieforteller -og forvalter. Basert på narrativ kriminologi fokuserer denne tilnærmingen, kalt narrative expressivism, på rettsfortellingers potensiale til å animere – forme – samfunnets forståelse av folks handlingsmuligheter i konfliktrelatert, kollektiv vold.

Etter hvert som internasjonal strafferetts arkiver i økende grad gjøres til gjenstand for samfunnsvitenskapelig forskning, er avhandlingen et nødvendig bidrag som påpeker hva slags type kunnskap disse institusjonene gir empirisk grunnlag for.

 

 

Publisert 21. nov. 2017 10:42 - Sist endret 9. okt. 2023 11:33