Disputas: Jane Dullum

Prøveforelesninger

Se prøveforelesning [1]

Se prøveforelesning [2]

Bedømmelseskomité

Professor Kjersti Ericsson, Oslo
Professor Tor-Johan Ekeland, Volda
Lektor Annika Snare, København

Leder av disputas:  Prodekan for undervisning Finn Arnesen

Veileder:  Professor Liv Finstad

Sammendrag

Avhandlingens tema er å forstå den kraftige nedbyggingen av antall plasser i de psykiatriske institusjonene som har skjedd i Norge fra slutten av 1970-tallet.
Avhandlingen søker å beskrive både hvorfor nedbyggingen har skjedd og hva den har ført til når det gjelder virksomheten i dagens psykiatriske institusjoner.
Avhandlingen har en historisk tilnærming, og benytter offentlige dokumenter som hovedmateriale.

I avhandlingen ses nedbyggingen som et ledd i en effektivisering og spesialisering av de psykiatriske institusjonene.
Disse helsepolitiske strategiene oppstår som følge av at det i goffmansk forstand ”totale” ved institusjonene, ble underlagt en kraftig kritikk fra 1970-tallet.
Kritikken rettet seg både mot institusjonenes ressursbruk, og mot at institusjonene på denne tiden bar preg av å drive betydelig samfunnsmessig oppbevaring.
Dette førte til endringer i hva som skal være institusjonenes rolle. Institusjonene skal nå kun drive spesialisert (korttids)behandling.
De øvrige totale aktivitetene (bolig, arbeid, pleie og omsorg) skal ivaretas av lokalsamfunnsbaserte alternativer i kommunene.

Som følge av dette ble mange eldre langtidspasienter sluset ut av institusjonene iløpet av 1980- og 1990-tallet, og antall plasser i institusjonene ble kraftig redusert.
Det skjedde også en betydelig reduksjon i oppholdstidene i institusjonene iløpet av nedbyggingsperioden.

Nedbyggingen betyr imidlertid ikke ”mindre” institusjon, i den forstand at det er færre som legges inn i institusjon i dag.
Det ser heller ut til at institusjonene har skiftet karakter og samfunnsmessig oppgave - fra oppbevaring til risikohåndtering.
I avhandlingen tematiseres også hva dette fører til for de innlagte.

Som teoretisk forståelsesramme, viser avhandlingen at en dreining fra en velferdsstatlig i retning av en neo-liberal styringsmentalitet kan bidra til å forstå de endringene som har skjedd i norsk psykiatri de siste ti-årene.

Summary

The main aim of this doctoral thesis is to achieve an understanding of the severe reduction of beds in psychiatric institutions that has taken place in Norway since the end of the 1970s.

The thesis points out that this reduction in the number of beds is a step in an ongoing process of efficiency and specialization of psychiatric institutions.
These processes arose as a consequence of severe criticisms directed at these institutions in the seventies, resulting in changes in policies on their role and mandate.
Their mandate now is to provide specialized (short-term) treatment, and not provide care, work, and accomodation – as they did before.

As a consequence of these policy-changes, many older, long-term patients were decarcerated during this period (1980 to 1990s), and the number of beds in the institutions were severely reduced.
The periods of stay were also considerably reduced.

The thesis proposes that psychiatric institutions today have different functions with respect to the patients.
Parallell to the reduction of beds, the institutions are given new responsibilities in the areas of emergency and security. Thus the theses concludes that psychiatric institutions today have changed in character and societal functions - from containment to risk-management.

A shift from a welfare-state to a neo-liberal governance, provides the theoretical framework for understanding the changes that have taken place in Norwegian psychiatry in the last decades.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Per Jørgen Ystehede.