Disputas: Yngve Hammerlin

Prøveforelesninger

Se prøveforelesning [1]

Se prøveforelesning [2]

Bedømmelseskomité

professor Hedda Giertsen, Oslo (leder)
universitetslektor Robert Andersson, Kristianstad
seniorforsker Peter Scharff Smith, København

Leder av disputas:  prodekan for undervisning, professor Finn Arnesen

Veileder:  professor Ragnar Hauge

Sammendrag

Hvilke fangebehandlingsprinsipper, fange- og menneskesyn kommer til uttrykk i norsk kriminalomsorg i anstalt fra 1970 til nå? Hvilke motsetninger og meningsforskjeller uttrykkes i de forskjellige fengselsfaglige, fengselspolitiske og ideologiske diskursene? Jeg er primært interessert i å beskrive, studere, drøfte og diskutere de fengselsideologiske grunntankene ved fangebehandlingen og dens praktiske utforming i lys av de fange- og menneskesyn som uttrykkes administrativt, fengselspolitisk og fengselsfaglig. Min analytiske interesse rettes særlig mot etatens interne idéproduksjon, fengselspolitiske og fangebehandlingsideologiske brytninger. Men studien innebærer også en analyse og forståelse av hvilke ytre faktorer som påvirker eller ikke påvirker de interne virksomhetsbetingelsene. Dette ses i relasjon til utviklingen innenfor norsk fengselsvesen i et større historisk perspektiv, og jeg prøver ved en slik metode å blottlegge og drøfte de historiske straffe- og rehabiliteringsideologiske røttene for dagens fangebehandling. Jeg bygger avhandlingens analytiske grunnlag på tre ideologiske pilarer som preger kriminalomsorgens virksomhet: 1. Straffe- og straffegjennomføringsideologien (herunder sikkerhets- og kontrollperspektiv); 2. Rehabiliterings- og omsorgsideologien; 3. Formåls- og styringsrasjonaliteten relatert til moderne organisatoriske ideologiske prinsipper. Spørsmålet er hvordan forholdet mellom disse tre ideologiske pilarene er og hvordan fangebehandlingen påvirkes av dette.
Avhandlingens er delt inn i seks deler: Del I omfatter en presentasjon av fangebehandling, fangesyn og fangedifferensiering fra 1800-tallet til 1970-tallets begynnelse. Del II tar for seg hovedpilaren straff og straffegjennomføring som en dominerende maktideologisk pilar. Fengsel (i alle dets former) er et svært maktkompakt system og maktanalytiske tilganger må rettes mot fengsel som idé. Del III er viet til fangebehandling, fargesyn og fengselsvirksomhet på 1970-tallet til tidlig 1980-tallet. Del IV har jeg gitt tittelen 1980-tallets og tidlig 1990-tallets fengselsvirksomhet, fangebehandling og fangesyn. Fra stormfulle høyder’ til relativ ro, men så atter stormkast … til midlertidig ro igjen… Interne motsetninger i synet på fangebehandlingen preger tidsånden. Fangedifferensieringen blir et fagpolitisk nøkkelord. På den ene siden utvikles nye positive tiltak innenfor en rehabiliteringsideologi, på den andre siden skjerpes sanksjons-, kontroll- og sikkerhetspraksisen. Del V omfatter 1990-tallet til inngangen til 2007. Del V er gitt tittelen 1990-tallet til 2007 – et fengselssystem under utvikling og omorganisering. En ny fangebehandling og et nytt fangesyn under utvikling? Også den nye organisasjonsideologien og de nye styringsprinsippene blir diskutert i denne delen. Det samme med betjentrollen. Del VI tar for seg Fengselssystemet eller kriminalomsorg i anstalt i utvikling? I del VI drøfter jeg særlig rehabiliterings- og omsorgsideologien og ulike former for åpen og skjult disiplinering. Sentralt i den kritiske tilgangen er fange- og menneskesyn diskutert og drøftet i forhold til subjekt- eller objektperspektivet og med basis i de faglige og etiske fordringer som humanitet, tillit, anerkjennelse, respekt og toleranse.
Gjennomgåelsen viser at utviklingen følger to tradisjonelle spor basert på 1) straffe- og 2) rehabiliteringsideologiske grunnføringer. Begge påvirkes sterkt av moderne og tradisjonelle styringsprinsipper og av streng formålsrasjonalitet, økonomisme og effektiviseringskrav.Den historiske tilgangen og analyser viser at fengselssystemets essens, dets vesen som straffegjennomføringsinstitusjon med en streng disiplinerings-, kontroll- og sikkerhetsideologi og praksis, dominerer og påvirker virksomhetens innhold og form. Rehabiliteringsideologien har to retninger og praksisformer: Den ene er svært systemtilpasset og systemrettet og lite persontilpasset. Den andre rehabiliteringsstrategien er mer persontilpasset og har et klarere subjektperspektiv. Motsigelser i systemet må forstås ut fra fengselssystemets vesensbestemmelse og dets historiske og ideologiske forankring. Det er et motsetningsforhold mellom realiteter og idealer, men også et motsetningsforhold mellom ulike menneskesyn. Fengselssystemet har til nå vært preget av praktisisme og metodefiksering. Dette uttrykkes blant annet i at rehabiliterings- og behandlingstiltak har fått et sterkere preg av et objektgjørende og teknokratisk menneskesyn. Flere motsetningsforhold og problematiske utviklingstendenser i virksomheten blir drøftet. Fengselssystemet som makttungt system må studeres og problematiseres grundigere. Dette gjøres i liten grad internt. Man er først og fremst opptatt av fengselssystemets positive påvirkningsfunksjoner. Dermed blir også kritikken av fengselssystemets inhumane og lidelsesproduserende sider nedtonet. De siste kapitlene stiller spørsmål om fengselsstraff – som anakronisme. Avslutningskapitlet har ansatsens perspektiv: Veien fram – en begynnelse på en avslutning? Det er todelt: På den ene siden noen tanker om den nye kriminalmeldingen; på den andre siden noen kritiske refleksjoner om fengselssystemets utvikling, eventuelle muligheter og åpenbare begrensninger.

Summary

What principles are expressed in the Norwegian Correctional Service’s institutions from 1970 up to present day for the treatment of prisoners and perspective are expressed on prisoners and on humanity? What contradictions and differing views are expressed in the scholastic, political and ideological discourses respectively? I am primarily interested in describing, studying and discussing the fundamental, ideological views behind the treatment of prisoners and the practical realisation of these views in light of the perspective on prisoners and humanity which are expressed administratively, politically and scholarly. My analytic interested is in the internal production of ideas and contradictions in the service. The study’s analysis is also concerned with what external factors do or do not influence the internal conditions for activity. These aspects are seen in relation to the historical development of the Norwegian Correctional Service. The intent is to reveal and discuss the historical roots of the penal and rehabilitation ideologies which guide the Service’s treatment of prisoner. The analysis is built on three ideas which dominate the Norwegian Correctional Service: 1. Prisons should be penal institutions; 2. Prisons should be institutions for rehabilitation and care; 3. Prisons should be subjected to purpose and managerial rationality. Of interest is the relationship between these ideological pillars and how the treatment of prisoners is affected by them.
The thesis is divided into six parts. Part I is a presentation of the Norwegian Correctional Service’s perception of prisoners and the treatment and differentiating of prisoners from the 1800s to the early 1970s. Part II explores the penal aspect of imprisonment as a main pillar of the power ideology in the prison system. Prisons (in all their forms) are compact systems of power and analyses of their power must be analysed in light of the prison as an idea. Part III deals with the Norwegian Correctional Service’s perception of prisoners and the treatment and differentiating of prisoners from the 1970s to the early 1980s. Part IV is entitled The perception of prisoners and the treatment and differentiating of prisoners from the 1980s to the early 1990s. From stormy heights to relative calm, but then yet another violent gust of wind to temporary calm… Internal, contradicting views on the treatment of prisoners are characteristic of this time period. The differentiating of prisoners becomes a scholarlistic and political key word. On the one side positive measures are developed within the rehabilitational ideology; on the other side, the penal, control and security measures are strengthened. Part V is entitled From the 1990s to early 2007 – a prison system under development and reorganisation. The beginning of a new take on the treatment of prisoners and a new perspective on prisoners? The role of the prison officers and managerial principles will also be discussed in this chapter. Part VI explores the idea of prisons as institutions for rehabilitation and care and the different forms of open and hidden disciplinary measures. The perspective on humanity and on prisoners is discussed in light of scholarly and ethical demands for trust, recognition, respect and tolerance.
The review suggests that the development follows two traditional directions based on the ideas of prisons as 1. penal institutions; and 2. institutions for rehabilitation. Both of these ideas are strongly influenced by modern and traditional managerial principles, rigid economy and demands for efficiency. The historical analysis reveals that the prison system’s essence, its fundamental nature as a penal institution with rigid disciplinary, control and security practices, dominates and influences the institution’s content and form. The rehabilitational ideology has two directions and forms of practice: the one is adjusted to the system and not the individual; the other is somewhat more adjusted to the individual. Contradictions in the system have to be understood from its historical and ideological anchor point. There are contradictions between reality and ideals, but also between perspectives on human nature. Up until today, the prison system has been characterised by a fixation with practice. This fixation is expressed in that the measures for rehabilitation and treatment have a perspective on humanity which is technocratic and objectifies the individual. Several contradictions and problematic developmental tendencies will be discussed. The prison system as a powerful system has to be studied and discussed more thoroughly. There is little internal discussion on this and their focus is more often on the positive functions of the system rather than the inhumanity and suffering that the system inflicts. The last chapters questions aspects of prison as punishment such as whether it is an anachronism. The concluding chapter discusses some thoughts on the White Paper of 2008, the prison systems development, possibilities and obvious limitations.