Rettssosiologisk seminar: Kriminalisering av bistand til irregulære innvandrere?
Hva er de humanitære konsekvensene av innstramminger i den nye utlendingsloven? Hvordan berøres helsehjelp og juridisk bistand til mennesker uten oppholdstillatelse av disse bestemmelsene? Er den norske utlendingsloven i tråd med menneskerettighetene?
Foto: Stock xchange
Den nye utlendingsloven trådte i kraft med det nye året. Loven som regulerer utlendingers ulovlige opphold i landet er strammet inn. Hvordan påvirker dette handlinger som hjelper irregulære innvandrere med mat, husrom eller andre typer bistand? Hva er bakgrunnen for innstrammingen, og hva er mulige sosiale konsekvenser av loven?
Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det rundt 18.000 irregulære migranter i Norge. Selv om disse ikke har oppholdstillatelse, er de beskyttet gjennom internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge. Hvordan er forholdet mellom nasjonal lovgivning og internasjonale konvensjoner på dette området – sikres denne gruppens menneskerettigheter i praksis?
Debatten rundt hjelp og bistand til mennesker som kalles papirløse og irregulære innvandrere har så langt i år vært framme i flere medier. De juridiske og strafferettslige, samt de humanitære og etiske aspektene ved å hjelpe innvandrere uten oppholdstillatelse har vært gjenstand for diskusjon. FrP-politikere har uttalt motstand mot at irregulære innvanderere mottar helsehjelp og fremmet samtidig forslag om at leger som gir slik bistand bør straffeforfølges. Flere frivillige organisasjoner yter i dag bistand til papirløse migranter. Driver organisasjonene illegal hjelpevirksomhet som risikerer strafferettslige sanksjoner?
Innledere er:
- Reza Sharkanloo, talsperson for Det iranske flyktningrådet i Norge
- Mads Harlem, leder for folkerettsseksjonen i Røde Kors
Kommentar ved professor og instituttleder Kristian Andenæs, Institutt for kriminologi og rettssosiologi
Seminaret er åpent for alle.
Hjertelig velkommen!