Fornærmet, men ikke rettsløs

Nadheim undersøker hvilket ansvar straffesakskjedens ulike aktører har for å ivareta kriminalitetsofrenes rettssikkerhet og hvorledes dette ansvaret har endret seg over tid.

Erik Nadheim. Foto: UiO

Om prosjektet

Prosjektets nøkkelbegrep er «rettssikkerhet». Avhandlingen skal belyse hva rettssikkerhet innebærer for ofre for kriminalitet og redegjøre for hvorledes rettssikkerheten er blitt ivaretatt i nyere norsk lovgivning og gjennom retningslinjer for praksis.

Utredningene utgjøres av to hoveddeler:

  • I en teoretisk del drøftes det hva rettssikkerhet generelt omfatter og hva det innebærer for kriminalitetsofrene. Her vil det være naturlig med en historisk fremstilling av synet på kriminalitetsofrene, samt bli redegjort for hvordan deres situasjon i møte med straffesakskjeden er blitt rettsliggjort, nasjonalt og internasjonalt.

 

  • I en empirisk og metodisk del vil relevante politiske dokumenter, samt utredninger og forskningsrapporter, bli analysert og drøftet. Formålet er å kartlegge de oppfatninger om rettssikkerhet, og måten den bør ivaretas på, som kommer til uttrykk i lovgivningspraksis og utredninger/dokumenter/forskningsarbeid, samt i den kriminalpolitiske debatten. Tidsmessig avgrenses hovedtyngden av den empiriske delen fra omtrent 1990 til i dag. Disse tre tiårene har egne særpreg. 1990-tallet var pionertiden, der kriminalitetsofrenes ønsker og behov ble anerkjent på en ny måte. 2000-tallet var reformenes tiår. Og 2010-tallet synes (så langt) å være preget av status quo.

Et mål for prosjektet er å etterprøve, underbygge og dokumentere hvilke ideologiske oppfatninger og endringer i tenkemåte som har vært virksomme.

Mål

Avhandlingen leveres i 2020.

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og Justis- og beredskapsdepartementet.

Publisert 2. aug. 2017 11:05 - Sist endret 4. aug. 2017 10:31